Biscornu: Enkle instruksjoner hvordan

Biscornu er en liten 8-kantet dekorativ nålepute. Den lages vanligvis av lin eller aidastoff. Navnet kommer fra det franske adjektive “biscornu” som betyr skjevt, quirky eller uregelmessig. Det florerer av mønstre og bøker angående biscornu-puter, og de brukes ikke kun som nåleputer. Her kan man utsmykke dem med dusker og perler, og bruke som juletrepynt og jeg vet ikke hva.

Det finnes andre variasjoner av biscornu, som f. eks. en 15-kantet versjon. Men i denne omgang viser jeg den enkleste (8-kantet).

Steg for Steg

1. Broder to overflater med lin/aida av samme størrelse. Hvorvidt mønsteret er likt eller ikke er opptil deg selv.
Den rosa tråden er brodert med attersting. Knæsj farge for illustrasjon, jeg brukte to-tråd dmc bomull.

2. Finn midtpunktet til den ene overflaten og enden til den andre overflaten og plasser dem utifra hvor du skal begynne å sy. Bruk samme farge som attersting-sømmen.
Biscornu

3. Sy hele veien rundt helt til det kun er en side igjen, Da fyller du den med enten vatt eller småbiter av lett stoff.
Biscornu

4. Sy igjen siste side og avslutt.
Biscornu

5. Legg til en knapp på hver side midt på og fest godt. Personlig fant jeg fram en annen type tråd (smykketråd) for å passe på at det holdt seg uansett hvor hardt jeg røsket i det. Gi det et par omganger med tråd for å være sikker på at det sitter og avslutt.

6. Vær litt stolt av deg selv og beundre ditt mesterverk.
Biscornu

Andre ting

Nå som du er ferdig med hoveddelen kan du begynne å tenke over hva du gjerne vil bruke biscornuen til. Skal det være juletrepynt? Da trenger du å legge til en løkke og kanskje en fin dusk. Må man bruke en knapp? Selvsagt ikke, du kan bruke perler også. Mulighetene er mange, det eneste som stopper deg er deg selv.

Farging av ullgarn

Våknet med migrene idag og etter en stund la jeg merke til at det pøsregna, så dagen går i sitt eget tempo merker jeg. Men etter frokost fikk jeg ryddet unna og fått ordne med bøtteparaden med varmt vann og fargestoffer slik at jeg kunne farge ullgarnet mitt.

Jeg hadde på forhånd, natten før, ordnet med garnet mitt slik at det var i egne bunter klar til farging.

Første steg var å la buntene med garn ligge i den første røde bøtta for å preppe ullen til å takle fargingen. Der lot jeg det ligge en stund før jeg dyppet en del av det ned i de forskjellige bøttene med farger. Avslutningsvis skylte jeg garnet i den siste røde bøtta for å fjerne rester av farge som ikke hadde satt seg.
For moro skyld tok jeg også en liten bit med aida og dyppet litt i alle fargene. Jeg lot den ikke være der så veldig lenge og dermed ble ikke fargene så mørke.

Det sies også at for å virkelig preppe ull for farging så burde man blande ut vannet med litt eddik før man farger. Eddik er dessverre ikke noe jeg har liggende så det er noe jeg hoppet over. Men neste gang jeg prøver meg kommer jeg til å passe på at jeg har eddik liggende slik at jeg kan teste den teorien.




Jeg har også lagt det i tørketrommelen til slutt og tørket det iløpet av en halvtimes tid på den mest skånsomme innstillingen tilgjengelig.

Avslutningsvis vil jeg også nevne viktigheten ved å bruke hansker, om det så er gummihansker, vinylhansker eller latexhansker. Eller så blir du veldig farget på henda.


Og det kommer til å holde en stund… lenge.

Navneduk med hjort: Forhåndsarbeidet gjort

I min iver etter å komme igang glemte jeg noe jeg tross alt hadde lovet meg selv. At jeg skulle måle opp en bit med aida opp mot en passepartout jeg har liggende slik at jeg kan sy opp en telletråd slik at jeg vet hvor mye plass jeg har til rådighet så jeg slipper og stå på Clas Ohlson og synse på hvilken rammestørrelse som fungerer best til det jeg har tegnet og brodert.

Først la jeg stoffbiten ned, passepartouten over, klippet ut stoffbiten utifra ytre ramma til passepartouten, og så markerte opp inni på endene. Så satte jeg passepartouten tilbake (okey, jeg innrømmer det. Jeg digger å skrive ‘passepartout’) i hylla mi.

Med andre ord har jeg preppet en stoffbit for en gangs skyld FØR jeg har tegnet ferdig mønsteret slik at alt forhåpentligvis passer helt nydelig. Jeg sydde først på en “bord” rundt ytterkanten slik at stoffbiten ikke får frynser. Og etterpå sydde jeg opp en telletråd i svak blå som knapt er synlig slik at det er lettere å plassere og brodere i etterkant.

prepping er viktig

I tillegg har jeg også funnet ut hvilket motto jeg skulle sette på. Jeg ville jo gjerne ha litt tekst der, det blir så kjedelig med alfabetet og diverse tallrekker. Jeg vet det er slik det tradisjonelt er med navnekluter, men akkurat denne kommer til å være “bryllupskluten” vår og da vil man gjerne ha noe personlig.

I første omgang tenkte jeg litt på latinske motto. Marius sitt eget motto er “Semper Iratus” som betyr “alltid sint”. Jeg for min del tenker tilbake da jeg så Addams Family for første gang med Angelica Houston og Raul Julia og dems latinske motto (som egentlig er på røverlatin); “Sic Gorgiamus Allos Subjectatos Nunc” som de liker å påstå betyr “We Gladly Feast on Those Who Would Subdue Us”. Men kjenner jeg har vokst litt fra det med alderen.

Så hva gjør man da? Jo, man googler litt latinske credos og finner fram til “semel in anno licet insanire” som betyr ‘en gang i året kan man være gal’, etterfulgt av datoen da vi giftet oss. Jeg luftet forslaget til Marius og han lo så godt at han nesten fikk saft ut av nesen. En vinner, med andre ord!

Latvisk “Broderi, strikke- og stoffartikler” boksett

Tittelen på dette latviske broderiboksettet er “Izšuvumu, adījumu un audumu raksti” og kommer i tre bøker. Jeg kom opprinnelig over dem på Ebay hvor det er en amerikansk Ebay Shop som selger forskjellige sy- og broderibøker fra Latvia, Polen, Russland, Palestinia osv. Det er virkelig mye flott der. Men samtidig er det også ganske dyrt om du sitter i lille Norge og kunne tenkt deg disse bøkene.

For dette boksettet ville de ha $150 US dollars, og $30 US Dollars i tillegg for frakt. Bøkene er ganske store og kan ikke sendes med vanlig brevpost, så man har jo en viss forståelse for komplikasjonene det medfører. Men siden jeg virkelig ville ha disse bøkene så ble jeg nødt til å finne dem et annet sted.

Og etter en halvtime med søking (Takk Google Translate fordi du eksisterer) kom jeg over en latvisk antikvariat jeg fikk kjøpt bøkene for til halvparten av hva Ebay Shoppen ba om. Og det inkluderer med frakt i tillegg.

Bok nr 2 og 3 ( den blå og den grønne) kom før jeg reiste på ferie mens bok nr. 1 (den røde) kom mens jeg var på ferie og ble hentet samme dagen på postkontoret som jeg kom hjem. De er helt fantastiske og inneholder masse flotte mønstre som egner seg for både broderi OG strikking. Det er mange mønstre i denne hvor man ser at det egner seg nydelig til vottemønstre. Så kommer du over disse vil jeg anbefale at du plukker dem opp om du interesserer deg for sånt!

Jeg kommer ihvertfall til å hente masse inspirasjon herfra og gleder meg til å komme igang!

DSC_1119
DSC_1120
DSC_1121

Plutselig stod jeg der med gummihansker og blått vann

Det viser seg etter en del leting at det er svært begrenset av hva man kan finne av tellelin og farger. Det er for det meste kun tilgjengelig i hvit og naturlige sand/beige farger og det er alt. Det finnes selvsagt lin på internett som kommer i mange forskjellige farger, men da snakker vi brått 500-800 kr meter (+ frakt og toll) og det blir alltfor dyrt for meg.

Jeg har dermed tatt deler av aida og tellelin og farget det selv slik jeg vil ha det. De to første er kun farget blått, mens resten er blandet med både blått og grå. Jeg håpet på å finne fram til en skiferblå farge som jeg liker veldig godt.

Vi reiste inn til Farmand i Tønsberg tidligere idag for å kjøpe tekstilfarge. Ved et tidspunkt befant jeg meg i en tilfeldig sybutikk som solgte 14-trådig tellelin til svimlende 700kr meteren. Da jeg nevnte det for Marius tok det et stykke tid før han kunne helt vri hjernen sin nok til å forstå at lin kan være SÅ dyrt. “Jeg skal aldri klage på at noe er dyrt igjen!” utbrøt han, “700kr meteren!”

Så om du liker å brodere, eller lærer deg å brodere, og du gjerne vil prøve deg på lin du også? Da vil jeg bare nevne at på Skaar Tekstil er 14-trådig tellelin bare 322kr meteren. Bokstavelig talt under halvparten enn tilfeldige sybutikker skal ha.

Iløpet av de neste par dagene skal jeg også kjøpe lilla tekstilfarge og mer lin. Jeg er så utrolig glad i lilla og kunne tenkt meg å eksperimentere litt.
Imorgen skal jeg se om jeg kan begynne å brodere litt på mitt nye skiferblå lin.

Kaminstolen som fikk nytt liv

I august reiste vi til Danmark for en uke som vi nesten alltid gjør. Det er alltid hyggelig å reise dit og vi finner alltid på nye ting å gjøre og reise til. I år var vi mye innom brukthandlere i Nordjylland. Det flotte med brukthandlere er at ingen har det samme, alt er selvsagt basert på at folk har donert sine gamle ting som de ikke trenger lenger eller skal erstattes med nye moderne ting. Jeg så utrolig mye møbler jeg kunne tenkt meg, men dessverre har vi kun en 70 kvms leilighet, så det er jo overhodet ikke plass til mer.

Men blant alle disse herlighetene fant jeg en kaminstol. En nydelig kaminstol med flotte broderier og i fantastisk god stand. Men den var dessverre reservert og solgt til noen andre så den kunne vi ikke kjøpe med oss hjem. Senere den kvelden ble jeg sittende og kikke på finn.no mens vi slappet av i sommerhuset og jeg kom over en gammel kaminstol som hadde stått på et loft ihvertfall de siste 30 årene som skulle selges. Stolen stod i Holmestrand, og jeg var på ferie i Danmark.
Heldigvis var ikke stolen solgt og selgeren sa seg villig til å sitte på den til vi kom hjem fra ferie.

Stolen generelt var i så-som-så stand. Den hadde ikke originale trekket på seg, nye trekket var lagt rimelig dårlig på, salgjordene bak måtte strammes og forbena byttes (og jeg tviler sterkt på at de var originale for de stod ganske horribelt skjevt).


Jeg tok dessverre ikke et spesielt godt bilde av den før jeg satte igang, men den viser jo greit nok tilstanden til stolen, og Carmens uendelige nysgjerrighet.

Jeg satte strammere salgjorder i rygg og sete over de gamle siden jeg ikke orket å tukle for mye med dem. Dette fordi vedkommende som hadde satt på dette trekket hadde tydeligvis bestemt seg for å bruke så mange spikre som overhodet mulig, så jeg var litt sliten mot slutten. Jeg beiset for- og bakben til stolen slik at de ville være i samme farge. Nye forben kom forresten fra England ettersom jeg ikke fant noen i Norge som lagde møbelben av den sorten i tre uten å koste armer, ben og min førstefødte for å få tak i. Det eneste kjedelige er at frakten på to av bena kostet dobbelt så mye som bena selv. Men heldigvis er det ikke moms og toll på frakt så det gikk bra.

Jeg bestemte meg for at jeg ville kjøre litt drastisk på når det gjaldt det nye trekket, men samtidig måtte jeg passe på at det ville være et tilgivende stoff med tanke på hvor dårlig jeg egentlig er til å sy. Dermed falt valget på en bestemt fuskepels fra stoff&stil. Den jeg EGENTLIG ville ha var svindyr, så jeg måtte nok downsize drømmene mine litt og den billigere varianten var fin nok den og.

Selve fotskammelen fant jeg i en brukthandel i Sandefjord for 50 kr. Det var en typisk 70-talls brun chenillefløyel med rare ben som skriker “ikke vær feit og sitt på meg!”

Den behøvde jeg heldigvis ikke gjøre så veldig mye med annet enn å fjerne bena, sette på nye som var beiset i samme farve som stolen og stifte fast litt pels.

Etter to uker med rot og avklipt fuskepels som fikk leiligheten til å se ut som om jeg hadde drept og flådd et mytisk dyr midt på stuegulvet var jeg endelig ferdig.

Dette med quilting og hexagoner

Jeg kjøpte en masse sånne “fat quarters” på Panduro og bestemte meg for å forsøke litt. Min store fantastiske plan var at jeg skulle lage en håndveske til min niese som snart hadde bursdag. Jeg stresset som et uvær i to uker ettersom å quilte med hexagon betyr at man må sy alt fra hånd og det var først når man skulle gå videre til å lage den egentlige vesken at jeg ville få bruk for symaskinen.

Veska ble riktignok ferdig, med skinnende gullfor og alt. Dessverre ble den skeiv som et uvær og jeg hadde aldri prøvd å sy inn glidelås før, dermed ble jeg så grusomt misfornøyd med det hele at min niese fikk gavekort på H&M istedet.

Videre bestemte jeg meg for å bare forsøke stille og rolig å lage et par hexagonmønstre for moro skyld og da ble det ikke så alltfor ille.


Disse lagde jeg tre forskjellige varianter av og forsøkte å holde meg innenfor det samme farvetema.
Det gikk utrolig mye fortere å lage disse “snøflakene” fremfor en stor overflate, hendene mine gjorde betraktelig mindre vondt og fremdriften var langt bedre.

Jeg har stadig ikke bestemt meg for om jeg skal fortsette å lage flere flak for å lage noe større ut av det, men tiden vil vise om jeg kanskje lager et teppe eller noe.

Videre bestemte jeg meg for å prøve litt større hexagoner, men samtidig kanskje lage noe jeg kunne bruke selv.


En uke senere så denne veska dagens lys. Den er full av feil, jeg har brukt fullstendig feil fòr og fyll og er full av syfeil, men er stødig som pokker og kommer ikke til å bli ødelagt med det første. Til tross for min elegante feilplassering av elefantene 😛