Boro pute del 2 – den sløve fremgangen

Denne uken har hatt helt fantastisk vær. Og med “fantastisk” mener jeg “helt ulidelig varmt, kjære gud, ikke gjør det igjen”. Jeg har fått gjort fint lite føler jeg ettersom varmen har gjort en utrolig god jobb i å slå meg ut fullstendig. Den første tiden orket jeg ikke engang lage mat, så Marius måtte ta seg av det meste når han kom hjem fra jobb. Jeg syntes det er litt urettferdig og dårlig gjort ovenfor ham, men han har tatt det på ganske strak arm. Og mens jeg sakte ble torturert av varmen har han klart å blitt forkjøla. Sånn går det når man ikke er forsiktig med avkjølte serverrom og aircondition i bilen.

Men nå har skyene endelig dukket opp og det er levelig temperatur.

Jeg har på ingen måte kommet spesielt langt med min boro pute, men viser alikevel et lite bilde om det lille jeg faktisk har fått til. Jeg kan finne på å gi den et par sting før jeg finner noe annet å gjøre eller det blir for varmt å sitte der.

Hadde jeg planlagt dette bedre hadde jeg strammet duken bak fast til en syramme for å gjøre det enklere for meg selv, men det har jeg altså ikke. Da får det bare være knotete.

Jeg har knapt kommet meg gjennom 1/4 så hvis varmen slår til igjen så kan dette fort ta et par måneder før jeg bli ferdig. Forhåpentligvis mister jeg ikke interessen halvveis gjennom og ender opp med å legge det til side.

I andre nyheter var Deadpool 2 fantastisk og katta er drittlei varmen.

carmen

 

Boro pute del 1 – Riving og samling

Siden jeg har blitt en smule bitt av boro-feberen bestemte jeg meg for å lage et putetrekk til en pyntepute jeg har liggende uten trekk i stua. Trekk er flott, så hvorfor ikke lage noe ala boro?

Først valgte jeg ut de blåfargene jeg likte best fra quiltestashet mitt som jeg ikke har rørt på årevis. Og så satt jeg og rev stoffbitene opp i mindre biter. Som i seg selv er egentlig helt fantastisk ironisk. Jeg sitter og ødelegger stoffbiter for å kunne lappe dem sammen til et helt stykke.

Og som alltid så har jeg brukt en usunn og brannfarlig stor mengde strykestivelse på hver eneste lapp og strøket dem flate. Sortert etter farge på en lang linjal og så gjorde jeg meg klar. Jeg klippet også ut en “duk” fra billigrullen fra Jysk hvor alle stoffbitene kommer til å ligge over.boro pute del 1(I tilfelle det ikke er tydelig, så er dette et langtidsprosjekt. Delvis fordi jeg skal sy alt for hånd, og fordi det har vært så gudjammerlig varmt jeg har knapt orket å spise.)

Etter et stykke tid har jeg sortert ut lappene i et mønster jeg syntes ser bra ut. Jeg har til og med lagt til noen gullbiter fra filosofien av Kintsugi (som betyr gyllen reparasjon). Det er en ting i Japan at keramikk som har blitt skadet eller gått i stykker repareres med gull. Noe jeg syntes er både dritkult og kjempeflott. Så jeg ville gjerne inkludere det i puten min også siden jeg allerede hadde et japansk tema.

boro pute del 1

Og så er det bare å finne rette fargen på broderitråden og ta for deg hver rute stille og rolig. Jeg har kommet meg gjennom 3-4 ruter allerede, men det kommer nok til å ta lang tid før denne blir helt ferdig.

Baksiden kommer kun til å være et enkelt stykke stoff, for jeg tror ikke jeg orker å håndsy to 50x50cm borosider.

Ny reparasjon av kortbukse

Marius kom hjem fra jobben igår kveld med revnet kortbukse (streeengt tatt shorts). Surt er det jo siden vi kjøpte den ifjor sommer og det er den eneste kortbuksen han har. Været har vært som resten av Øst, Vest og Sørlandet, fryktelig varmt og da er det jo deilig å kunne gå i litt lettere klær enn langbukse.

Så da var det bare å finne fram et par tøybiter og litt nål og tråd så kortbuksa forhåpentligvis overlever frem til sommerferien hvor vi har planer om å stikke innom en XL-klesbutikk uansett.

Slik var den formidable skaden. I tillegg er jeanstoffet veldig slitt rundt, så jeg tenkte jeg skulle prøve å dekke et størst område som mulig uten at det ser ut som om en tråd kommer klatrende ut av rompa på ham.
Ny reparasjon av kortbukse

Først tok jeg en elastisk tråd og sydde sammen riften veldig lett. Det er fordi jeg ville samle den forsiktig og holde den på plass slik at det ble enklest mulig å løpestinge fram og tilbake. Etter at jeg var ferdig med å sy alt fjernet jeg den tråden igjen.

Jeg fant fram to lapper. En liten firkantet og en tynn avlang. Firkanten ble lagt over riften på vrangen og holdt på plass med  knappenåler mens den tynne avlange var på andre siden hvor det ikke var en rifte for å forsterke stoffet som var slitt.

Det tok ikke lange tiden. Løpesting er heller ikke blant det mest kompliserte og sluttresultatet ble fint nok det.
På vrangen ser det slik ut:
Ny reparasjon av kortbukse

Ferdig resultat på utsiden:
Ny reparasjon av kortbukse

Det var jo egentlig meningen at jeg skulle sitte og kose meg med å lage en Boro pute. Jeg hadde til og med brukt over en time på å rive opp lapper og så en time på å stryke dem etterpå.
Protip: Ikke stryk ting i 30 plussgrader uten vind/bris med mindre du har aircondition eller en imponerende stor vifte i hus.

Men det er alltids imorgen.

Konseptet boro med sashiko

Boro er japanske tekstiler som har blitt reparert eller patchet sammen.  Eller quiltet, avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har nemlig som vanlig kikket litt på pinterest etter ideer og der fant jeg en Boro veske som var ufattelig kul. Så jeg tenkte jeg skulle bare samle sammen ett par lapper og se hvordan “stoffet” faktisk blir.

Jeg startet med å finne fram en 35×35 cm lapp fra en gammel (stygt) stoffrull jeg kjøpte hos Jysk for lenge siden. Jeg bruker det vanligvis som teststoff uansett så det passet jo ganske bra.

Jeg hadde også laget lapper fra 5 forskjellige andre stoffer som ligner urovekkende mye på samme komboen jeg hadde da jeg lagde en totebag for 5 år siden. Jeg har faktisk den veska stadig… et sted.

Før jeg plasserte lappene ut i den komboen jeg ville ha de passet jeg på å stryke dem rette og flate med hva jeg kan kun beskrive som en uvettig og brannfarlig mengde med strykestivelse.

Etter jeg er fornøyd med plasseringen av alle lappene (som må overlappe hverandre på et eller annet vis) finner jeg frem nåler og setter alt fast før jeg syr to linjer med symaskinen. En horisontal og en vertikal. Etter det er det bare å gå amok med hvilke enn sashiko mønster du måtte ønske.
Protip: marker mønster du ønsker å sy etter på -baksiden-

Jeg begynte dessverre å kjede meg litt etter et  stykke tid og bestemte meg for å leke litt med symaskinen også. Og for øyeblikket ser min første lapp slik ut:
Konseptet boro med sashiko

Dette ser selvsagt sykt mye kulere ut når man ikke velger de rareste fargekombinasjonene og ikke innbiller seg at man skal leke med sting-innstillingene til symaskinen klokken 2 om natten.

Stoffbiten føles faktisk veldig sterk ut. Litt småstiv og tykk. Jeg tror den vil passe utrolig bra som veske. Meeeen, sy bedre enn meg. Og velg finere stoffbiter. Og ikke juks med symaskinen. Eller, du kan jukse med symaskinen, men velg en tråd som passer og ikke lek med de 40+ stingene som symaskinen briefer med.

Redesign – fra kjole til skjørt

For to år siden kjøpte jeg en stripete kjole fra Asos.  Den var asymmetrisk, hadde striper og litt mer kroppsnær enn hva jeg var komfortabel med for øyeblikket.  Etter utallige runder i vaskemaskinen er den blitt sliten den også som mye annet av tøyet mitt. Men jeg liker den selv om jeg ikke er begeistret for toppdelen.

Jeg klippet liksågodt toppen av slik at jeg kunne sy den om til et skjørt. Strikk hadde jeg selvsagt ikke liggende, så jeg maltrakterte et par leggings for å “låne” strikken fra den. De leggingsene passet uansett ikke lenger, de har blitt for store. Eller jeg har strengt tatt blitt mindre heter det vel.

Den passer bra og lengden ble heldigvis riktig så jeg er godt fornøyd med at som skjørt har jeg utvidet levetiden på et plagg som kostet meg 275kr. Også fikk jeg endelig dratt frem symaskinen for en gangs skyld.

Jeg liker veldig godt stripete klær, som selvsagt forklarer hvorfor iløpet av to år jeg gikk fra 0 plagg med striper til tre kjoler, en tskjorte og tre gensere. Og nå er det en kjole mindre riktignok, men jeg har nå også et skjørt!

Ikke kast, reparer istedet

Jeg har en stor genser jeg kjøpte på H&M for mange år siden. Den ligner litt på en collegegenser, men den er lang som en tunik og har foret hette. Jeg liker den utrolig godt og bruker den ofte. Når man først har gått til innkjøp av koseklær så skal de helst se litt ordentlige ut slik at jeg kan gå med det ute blant mennesker også.

Men mange års flittig bruk har medført at den har blitt sliten, deriblant et stort hull på albuen på ene ermet. Jeg hadde prøvd å reparere dette tidligere ved å bare sy sammen kantene. Men ettersom det er på albuen hvor det er utrolig mye slitasje holder det selvsagt aldri lengden. I tillegg føltes det også nesten som om ermet ble kortere som resultat fordi den ikke hadde samme fleksibilitet. Og jeg liker ikke å gå rundt med hull i tøyet. Jeg kjøper ikke slitte jeans engang. Helt siden den moten dukket opp på midten av 90-tallet har jeg rynket på nesa og gått videre.

Så er det selvsagt det pinlige øyeblikket hvor det går opp for en at man har nærmest forkynt de fantastisk løsningene og mulighetene man har med sashiko i flere dager i strekk uten at man selv bruker det.

Så jeg fant fram min deilige kosegenser fra H&M, en liten lapp med blå stoff og satte igang med å reparere den. Mens jeg alikevel var i gang var det jo denne gamle vesken som lå “lagret” i kottet fordi den hadde revnet i stoffet den også. Da kunne jeg liksågodt reparere den også mens jeg var igang. Jeg holdt det enkelt med løpesting, jeg trengte ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Det skal bare fungere. Og det gjør det!

Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)

Det finnes en alternativ måte å sy sammen en biscornu med 15 sider. Dette er den alternative måten. Hvis du vil lese mer om den tradisjonelle/vanlige måten å sy en biscornu med 15 sider, vennligst klikk her. Eller du kanskje vil lage en helt vanlig biscornu laget av to sider, vennligst klikk her.


Broder ditt mønster

Start med å brodere opp ditt mønster slik du vil ha det. I denne veiledningen har jeg brodert 15 forskjellige firkanter i størrelsen 20×20. De grønne lappene har forskjellige variasjoner av et Sashiko mønster som heter Kaki no Hana som du finner her. De rosa lappene er vanlige firkanter med litt fargevariasjon.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Klipp og sorter

Klipp løs de forskjellige firkantene. Pass på at det er et par ruter til overs slik at det ikke frynser for kraftig og ødelegger for deg. Sorter dem i tre grupper. En gruppe er topp, en bunn og en midten.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)»

Biscornu pyntepute, del 2 (prepping og farging av aida)

Jeg har målt opp en kvadrat på 40×40 cm av aida utifra størrelsen jeg sydde innleggputen i. På den ene siden som jeg har bestemt meg for å beholde hvit har jeg brodert opp en ramme som jeg skal bruke for å sy igjen trekket når selve motivet er ferdig.

Deretter fant jeg fram symaskinen for å sy igjen kantene slik at jeg ikke sitter igjen med fanget full av frynser. Jeg tror ikke jeg kommer til å prøve den søminnstillingen igjen da den var unødvendig kranglete. Da jeg skulle sy på kanten på aidaen jeg skulle farge bestemte jeg meg for å bruke vanlig sikksakksøm på maskinen. Det fungerte også langt bedre til syvende sist.

Jeg farget den andre halvdelen med vanlig tekstilfarge. En spiseskje med “Pewter Grey” og en halv spiseskje med “Diamond Purple” i en bøtte med 1,6 liter varmt vann. Jeg vendte på det jevnlig og lot det ligge der i hvertfall en 45-60 minutter før jeg tok det opp. Skylte ut restfarge i kaldt vann og lot det tørke.

Jeg har fått satt opp en plansje på 280×280 ruter i grafepapir slik at jeg kan tegne opp mønsteret jeg ønsker. Ettersom biscornu vanligvis lages i nålepute-størrelse så finnes det ingen mønstre store nok. Men jeg har en fransk bok om Biscornu som kan gi meg et par ideer om hvordan jeg kan lage det på en langt større skala. Tenkte også jeg skulle gå tilbake til og kikke nærmere på Svartsaum duken jeg lagde for et stykke tid siden. Jeg kan alltids tegne opp noe lignende men ikke nøyaktig det samme. Jeg vet bare at jeg ikke orker å brodere alt på nytt da det tok meg nesten 6 uker sist gang. Og fem sesonger av Mad Men.

Biscornu pyntepute, del 1

Mens jeg var på Stoff&Stil i Drammen for nesten to uker plukket jeg med meg en rund pyntepute. Mine forhåpninger var at jeg kunne bruke den til biscornuprosjektet mitt. Men da jeg lagde en prøvetrekk og stappet den runde puta inn ble det tydelig at det ikke kom til å se pent ut.

Dermed fant jeg heller fram en gammel hodepute vi har hatt liggende i enden av senga i evigheter og klippet den opp istedet. Jeg sparte på biten med logo og glidelåsen og sydde trekket på samme måte som man lager en vanlig biscornu og stappet all bomullen tilbake inn igjen når jeg var ferdig. Den ble ganske bra den. Og god størrelse, ikke minst. Mitt neste steg er å måle opp aida og farge den ene delen i en eller annen farge. Kanskje det blir grått, kanskje det blir flamingorosa. Jeg har ikke helt bestemt meg enda.

Innen den tid må jeg alikevel måle opp og preppe aidastoffet slik at jeg ikke ender opp med to biter full av frynser. Også må selvsagt mønster tegnes opp som skal broderes. Innleggputa var strengt tatt den enkle jobben.

Marius jobber mye overtid og jeg har klart å skli i trappen for et par dager siden så jeg har tatt livet med stor ro. Jeg var veldig heldig for jeg knakk ikke noe, men klarte å slå kneet og albuen ganske hardt. Jeg kan gå uten å vralte som en pingvin igjen, men jeg har stadig vondt i armen til tider. Et par dager til så er nok alt bra igjen.

Bunadprosjektet: Tre symønster av bunadliv (vest) fra 1903

Jeg har ikke mønsterpapir enda, jeg har allerede bestilt fra Ebay som er på vei fra England, men jeg vil bare kjapt vise mønsterarket som er i Hulda Garborgs bok om Norsk Klædebunad. Jeg har kopiert over mønstrene på matpapir (anbefaler ikke matpapir, skaff deg ordentlig papir) for å få en bedre midlertidig oversikt. Størrelsen på livene er definitivt ikke Large, så med tid og stunder når mønsterpapiret kommer og jeg skal tegne ordentlig opp så blir jeg nødt til å justere det slik at det passer meg også.

Livstykkene tilhører Hardanger, Halling og Seljord. Det er hardangerlivet jeg kommer til å konsentrere meg om da det er formen jeg liker best. Jeg tenker også litt over hvordan jeg skal brodere bringeduken. Etter hvert som alt jeg trenger kommer i posten lager jeg en nærmere slagplan på alt med “moodboard” og det hele. Jeg liker veldig godt lilla f. eks. men tror ikke jeg kommer til å ha lilla elementer i den. Planen som er i hodet mitt foreløpig er i svart, hvitt og sølv.

Jeg føler egentlig at jeg er på kjempedypt vann og at det mest antagelig kommer til å gå “med tukt åt helvete”. Men jeg har samtidig også lyst til å prøve. Jeg bare håper jeg ikke gir opp altfor fort etterhvert som det blir vanskelig.

Og når vi snakker om vanskelig, jeg prøvde å kikke nærmere på instruksene til Stoff&Stil sitt stakkemønster med figurer og det hele. Jeg forstår herved enda mindre enn før. Er det ikke meningen at instrukser skal være i et omfang og størrelse som gjør at man kan se hva som gjøres og forstå det? Vel, Stoff&Stil, det skorter litt på den kanten. Samtidig er det godt mulig det er bare meg som har ekstraordinært tungt for det. Eller en blanding av de to.

Så inntill mønsterpapiret kommer legger jeg akkurat dette prosjektet til side. Jeg har en stor biscornupute som skal tegnes og broderes, og kumihimo som skal flettes. Det skorter ikke på prosjekter og ambisjoner her i huset ihvertfall.

Er du på leting etter symønster til bunad er det bare å legge igjen kommentar, så sender jeg gjerne en kopi av mønstrene til livene.

Bunadprosjektet: Mønster fra Stoff og Stil

For en del år siden bestemte jeg meg for at jeg kunne godt tenkt meg å lære å sy. Det er jo praktisk på mange måter, man syr jo sine egne klær og som forhåpentligvis passer Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å lære meg å gjøre dette ordentlig, før jeg kom med den ellers pompøse utbasuneringen om hvordan jeg skal sy min egen bunad.

Symønster fra Stoff og Stil er i seg selv ikke et dårlig utgangspunkt. Men for de uerfarne kan det være ganske frustrerende. For mønsterpakken inneholder polyester og ikke tradisjonell skredderpapir. Og bare så det er sagt.. ikke prøv å stryke det for å rette det ut…
Skredderpapir er heller ikke noe jeg har liggende så da ble jeg nødt til å finne fram rullen med matpapir og litt teip. Det ordnet seg heldigvis til slutt.

Jeg prøver i første omgang og ser om jeg klarer å sy livet (vesten) etter Stoff og Stil sitt mønster. Ingenting er merket ordentlig og sidestykket kommer i tre forskjellige varianter. Så man må gjette seg til om man har valgt riktig til den modellen man vil sy. McCall sine mønstre begynner å se bedre og bedre ut. Da jeg kjøpte symaskinen kjøpte jeg også et par av McCall sine mønstre. Jeg ble delvis ferdig med det ene mønsteret (en tulipankjole av alle ting) og jeg husker at instruksene på dette var langt bedre. I tillegg var det dette med bruk av ordentlig papir og ordentlig markert hvilken bit som tilhører hva. Akkurat her føler jeg at Stoff og Stil har noe å lære.

bunadprosjektet
Jeg har sydd livet to ganger. En variant i blå bomull som skal været foret, og en variant i blomstrete bomull. Blomsterstoffet er ganske tungt og stivt, så det er lett å jobbe med i forhold til den blå bomullen.

Da skal jeg bare samle sammen de to livene og sy dem sammen så er jeg i det minste ferdig med testrunden. Jeg har ikke kopiert ut livmønsteret fra Hulda Garborg sin bok enda. Men kommer mest antagelig til å få gjort det iløpet av de neste par dagene.

Stua mi er også full av kumihimoting og perler, så jeg er nødt til å gjøre meg ferdig med det også.

bunadprosjektet

Jeg skal sy bunad! På en måte

Idag kjørte vi inn til Drammen for å stoppe innom Stoff og Stil. Jeg behøvde å kikke litt rundt og plukke med meg de to forskjellige symønstrene de har på “nasjonaldrakt”. Jeg er sånn tilfeldigvis i besittelsen av “Norsk Klædebunad” av Hulda Garborg fra 1903 som inneholder de originale symønstrene til livet (vesten) til Hardanger og Seljord, men jeg finner lite instruksjoner på en helt vanlig stakk. Så jeg skal bruke stakkemønsteret til Stoff og Stil, og livet til Hulda Garborg.

Ettersom jeg ikke kan sy EGENTLIG, har jeg planer om å sy en prøve først. Prøven skal få den formidable æren av å bli sydd i blå bomull fra en femmetersrull jeg kjøpte på Jysk for mange år siden. Man kan jo nesten kalle prøven for en “blåtøysbunad”, men… nei.

Hvis jeg ikke får det til selv, så vet jeg hvem jeg kan kontakte for å få den sydd for meg slik jeg vil ha den. En person som i det minste er enig med meg om at Husfliden er flink til å skyte seg selv i foten ved å tviholde på sine mønstre og påstå at ingenting annet er godt nok med mindre du kaster store summer i dems generelle retning.
Legg gjerne merke til at Hulda Garborgs bok om bunad stadig selges i butikkene, i ny revidert utgave, uten symønstre på slutten selvsagt.

I den samme boken står et av de mest fantastiske eksemplene på ironi noen sinne. For jeg tror aldri Hulda Garborg klarte å forutse hvordan det skulle gå med bunaden etter hennes død. Hvordan de nekter å dele med seg noe som helst. For man får jo ikke kjøpt mønster, man får kun materialpakke. Ferdig markert og klipt opp. Noen ganger med mangler utifra historier jeg har fått høre, sånn at du skal bruke litt ekstra penger på å få det rettet igjen. Eller for å demoralisere deg nok til at du betaler dem for å sy alt for deg. Hvem vet egentlig.

bunadhumor

Så de neste par ukene kommer jeg stille og rolig til å sy en prøve av symønstret. Får jeg det til, så er jo det fantastisk og jeg kan sy den bunaden jeg egentlig vil ha. Hvis ikke.. tja, da blir det en telefon til Sandefjord og tigge om hjelp fra en syerske da.