Boro pute del 2 – den sløve fremgangen

Denne uken har hatt helt fantastisk vær. Og med “fantastisk” mener jeg “helt ulidelig varmt, kjære gud, ikke gjør det igjen”. Jeg har fått gjort fint lite føler jeg ettersom varmen har gjort en utrolig god jobb i å slå meg ut fullstendig. Den første tiden orket jeg ikke engang lage mat, så Marius måtte ta seg av det meste når han kom hjem fra jobb. Jeg syntes det er litt urettferdig og dårlig gjort ovenfor ham, men han har tatt det på ganske strak arm. Og mens jeg sakte ble torturert av varmen har han klart å blitt forkjøla. Sånn går det når man ikke er forsiktig med avkjølte serverrom og aircondition i bilen.

Men nå har skyene endelig dukket opp og det er levelig temperatur.

Jeg har på ingen måte kommet spesielt langt med min boro pute, men viser alikevel et lite bilde om det lille jeg faktisk har fått til. Jeg kan finne på å gi den et par sting før jeg finner noe annet å gjøre eller det blir for varmt å sitte der.

Hadde jeg planlagt dette bedre hadde jeg strammet duken bak fast til en syramme for å gjøre det enklere for meg selv, men det har jeg altså ikke. Da får det bare være knotete.

Jeg har knapt kommet meg gjennom 1/4 så hvis varmen slår til igjen så kan dette fort ta et par måneder før jeg bli ferdig. Forhåpentligvis mister jeg ikke interessen halvveis gjennom og ender opp med å legge det til side.

I andre nyheter var Deadpool 2 fantastisk og katta er drittlei varmen.

carmen

 

Boro pute del 1 – Riving og samling

Siden jeg har blitt en smule bitt av boro-feberen bestemte jeg meg for å lage et putetrekk til en pyntepute jeg har liggende uten trekk i stua. Trekk er flott, så hvorfor ikke lage noe ala boro?

Først valgte jeg ut de blåfargene jeg likte best fra quiltestashet mitt som jeg ikke har rørt på årevis. Og så satt jeg og rev stoffbitene opp i mindre biter. Som i seg selv er egentlig helt fantastisk ironisk. Jeg sitter og ødelegger stoffbiter for å kunne lappe dem sammen til et helt stykke.

Og som alltid så har jeg brukt en usunn og brannfarlig stor mengde strykestivelse på hver eneste lapp og strøket dem flate. Sortert etter farge på en lang linjal og så gjorde jeg meg klar. Jeg klippet også ut en “duk” fra billigrullen fra Jysk hvor alle stoffbitene kommer til å ligge over.boro pute del 1(I tilfelle det ikke er tydelig, så er dette et langtidsprosjekt. Delvis fordi jeg skal sy alt for hånd, og fordi det har vært så gudjammerlig varmt jeg har knapt orket å spise.)

Etter et stykke tid har jeg sortert ut lappene i et mønster jeg syntes ser bra ut. Jeg har til og med lagt til noen gullbiter fra filosofien av Kintsugi (som betyr gyllen reparasjon). Det er en ting i Japan at keramikk som har blitt skadet eller gått i stykker repareres med gull. Noe jeg syntes er både dritkult og kjempeflott. Så jeg ville gjerne inkludere det i puten min også siden jeg allerede hadde et japansk tema.

boro pute del 1

Og så er det bare å finne rette fargen på broderitråden og ta for deg hver rute stille og rolig. Jeg har kommet meg gjennom 3-4 ruter allerede, men det kommer nok til å ta lang tid før denne blir helt ferdig.

Baksiden kommer kun til å være et enkelt stykke stoff, for jeg tror ikke jeg orker å håndsy to 50x50cm borosider.

Ny reparasjon av kortbukse

Marius kom hjem fra jobben igår kveld med revnet kortbukse (streeengt tatt shorts). Surt er det jo siden vi kjøpte den ifjor sommer og det er den eneste kortbuksen han har. Været har vært som resten av Øst, Vest og Sørlandet, fryktelig varmt og da er det jo deilig å kunne gå i litt lettere klær enn langbukse.

Så da var det bare å finne fram et par tøybiter og litt nål og tråd så kortbuksa forhåpentligvis overlever frem til sommerferien hvor vi har planer om å stikke innom en XL-klesbutikk uansett.

Slik var den formidable skaden. I tillegg er jeanstoffet veldig slitt rundt, så jeg tenkte jeg skulle prøve å dekke et størst område som mulig uten at det ser ut som om en tråd kommer klatrende ut av rompa på ham.
Ny reparasjon av kortbukse

Først tok jeg en elastisk tråd og sydde sammen riften veldig lett. Det er fordi jeg ville samle den forsiktig og holde den på plass slik at det ble enklest mulig å løpestinge fram og tilbake. Etter at jeg var ferdig med å sy alt fjernet jeg den tråden igjen.

Jeg fant fram to lapper. En liten firkantet og en tynn avlang. Firkanten ble lagt over riften på vrangen og holdt på plass med  knappenåler mens den tynne avlange var på andre siden hvor det ikke var en rifte for å forsterke stoffet som var slitt.

Det tok ikke lange tiden. Løpesting er heller ikke blant det mest kompliserte og sluttresultatet ble fint nok det.
På vrangen ser det slik ut:
Ny reparasjon av kortbukse

Ferdig resultat på utsiden:
Ny reparasjon av kortbukse

Det var jo egentlig meningen at jeg skulle sitte og kose meg med å lage en Boro pute. Jeg hadde til og med brukt over en time på å rive opp lapper og så en time på å stryke dem etterpå.
Protip: Ikke stryk ting i 30 plussgrader uten vind/bris med mindre du har aircondition eller en imponerende stor vifte i hus.

Men det er alltids imorgen.

Konseptet boro med sashiko

Boro er japanske tekstiler som har blitt reparert eller patchet sammen.  Eller quiltet, avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har nemlig som vanlig kikket litt på pinterest etter ideer og der fant jeg en Boro veske som var ufattelig kul. Så jeg tenkte jeg skulle bare samle sammen ett par lapper og se hvordan “stoffet” faktisk blir.

Jeg startet med å finne fram en 35×35 cm lapp fra en gammel (stygt) stoffrull jeg kjøpte hos Jysk for lenge siden. Jeg bruker det vanligvis som teststoff uansett så det passet jo ganske bra.

Jeg hadde også laget lapper fra 5 forskjellige andre stoffer som ligner urovekkende mye på samme komboen jeg hadde da jeg lagde en totebag for 5 år siden. Jeg har faktisk den veska stadig… et sted.

Før jeg plasserte lappene ut i den komboen jeg ville ha de passet jeg på å stryke dem rette og flate med hva jeg kan kun beskrive som en uvettig og brannfarlig mengde med strykestivelse.

Etter jeg er fornøyd med plasseringen av alle lappene (som må overlappe hverandre på et eller annet vis) finner jeg frem nåler og setter alt fast før jeg syr to linjer med symaskinen. En horisontal og en vertikal. Etter det er det bare å gå amok med hvilke enn sashiko mønster du måtte ønske.
Protip: marker mønster du ønsker å sy etter på -baksiden-

Jeg begynte dessverre å kjede meg litt etter et  stykke tid og bestemte meg for å leke litt med symaskinen også. Og for øyeblikket ser min første lapp slik ut:
Konseptet boro med sashiko

Dette ser selvsagt sykt mye kulere ut når man ikke velger de rareste fargekombinasjonene og ikke innbiller seg at man skal leke med sting-innstillingene til symaskinen klokken 2 om natten.

Stoffbiten føles faktisk veldig sterk ut. Litt småstiv og tykk. Jeg tror den vil passe utrolig bra som veske. Meeeen, sy bedre enn meg. Og velg finere stoffbiter. Og ikke juks med symaskinen. Eller, du kan jukse med symaskinen, men velg en tråd som passer og ikke lek med de 40+ stingene som symaskinen briefer med.

Korssting kolibri med sashiko mønster

Kolibrifugler er så utrolig vakre fugler! Jeg har lekt litt med farger og mønstre idag og laget disse fire forskjellige. Jeg har holdt det i de samme 7 fargene hele veien, men for moro skyld prøvde jeg å endre sashikomønstrene til å passe med korssting.  Det har vært veldig moro å sitte med og jeg kommer nok til å lage fler i framtiden.

Mønstertegning

Med fargemarkører (klikk for full størrelse)
Korssting kolibri med sashiko

Uten fargemarkører(klikk for full størrelse)
Korssting kolibri med sashiko

Ikke kast, reparer istedet

Jeg har en stor genser jeg kjøpte på H&M for mange år siden. Den ligner litt på en collegegenser, men den er lang som en tunik og har foret hette. Jeg liker den utrolig godt og bruker den ofte. Når man først har gått til innkjøp av koseklær så skal de helst se litt ordentlige ut slik at jeg kan gå med det ute blant mennesker også.

Men mange års flittig bruk har medført at den har blitt sliten, deriblant et stort hull på albuen på ene ermet. Jeg hadde prøvd å reparere dette tidligere ved å bare sy sammen kantene. Men ettersom det er på albuen hvor det er utrolig mye slitasje holder det selvsagt aldri lengden. I tillegg føltes det også nesten som om ermet ble kortere som resultat fordi den ikke hadde samme fleksibilitet. Og jeg liker ikke å gå rundt med hull i tøyet. Jeg kjøper ikke slitte jeans engang. Helt siden den moten dukket opp på midten av 90-tallet har jeg rynket på nesa og gått videre.

Så er det selvsagt det pinlige øyeblikket hvor det går opp for en at man har nærmest forkynt de fantastisk løsningene og mulighetene man har med sashiko i flere dager i strekk uten at man selv bruker det.

Så jeg fant fram min deilige kosegenser fra H&M, en liten lapp med blå stoff og satte igang med å reparere den. Mens jeg alikevel var i gang var det jo denne gamle vesken som lå “lagret” i kottet fordi den hadde revnet i stoffet den også. Da kunne jeg liksågodt reparere den også mens jeg var igang. Jeg holdt det enkelt med løpesting, jeg trengte ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Det skal bare fungere. Og det gjør det!

The Ultimate Sashiko Sourcebook av Susan Briscoe

Denne boken kjøpte jeg på Amazon(.co.uk) for litt over hundrelappen (+frakt). Og om du har lyst til å prøve deg på Sashiko og lære mer om det er den helt perfekt!

Den forklarer i detalj historien til Sashiko og hvilken nytte man har hatt av teknikken opp gjennom århundrende og hvordan den har utviklet seg. Den tilbyr mange forskjellige prosjekter man kan prøve seg på. Om du så er totalt nybegynner og aldri har tatt i nål og tråd eller for de som er litt mer avanserte.

I tillegg har den nesten alle mønstrene tilgjengelig med illustrasjoner om hvordan man syr dem, hva de heter og hva de betyr. Og ikke minst hvordan man tegner seg fram til dem når man skal overføre dem til stoffet. Her er mønsterkartoteket delt i to mellom Moyozashi og Hitomezashi mønstre.

Helt til slutt avslutter boken med et galleri med eksempler på hvordan du kan bruke sashiko. Deriblant helt nydelige bilder av quiltetepper med sashikobroderier for å legge til mer dybde og symbolikk.

Når jeg er ferdig med de prosjektene jeg allerede har utsatt kommer jeg til å finne fram denne boken igjen og tegne opp noe til en pyntepute som skal ligge ved siden av Biscornuputen min i sofaen.

DSC_1506
DSC_1507
DSC_1508
DSC_1509

Sashiko – en japansk broderiteknikk

Sashiko (刺し子) er en tusenårig broderiteknikk fra nordre Japan. Uttales ‘sash(i)ko’ hvor i-en er nærmest stum og ordet betyr “små stikk”. Sashiko er ikke bare ment som dekorativ men har også en viktig funksjon ved reparering av tøy. Tradisjonelt gjøres sashiko med hvit tråd på indigoblå tekstiler, men i de senere årene har mange forskjellige fargerike variasjoner kommet.

Illustrering av tøyreparasjon

Sashiko kan deles inn i to typer;

Moyōzashi

Mønstre lages av løpesting (stikksøm) i frihånd.

Hitomezashi

Mønstre lages utifra et rutenett, men er stadig en del frihånd. Bølger er f. eks. veldig vanlig å se blant mønstrene.

Fortsett å lese «Sashiko – en japansk broderiteknikk»

Slik lager du en biscornu med 15 sider

Hvis du ikke er kjent med biscornu (nåleputer) så kan du se her hvordan de enkle lages og hvorfor de heter som de gjør.
Her vil jeg etter beste evne forsøke å vise hvordan du lager en biscornu med 15 sider.


Broder ditt mønster

Først broderer du dine 15 firkanter. Jeg har valgt å brodere litt forskjellig for moro skyld med sashiko-, blackwork- og vanlig korsstingmønster. Pass på at de alle har samme størrelse. Her er alle 22×22. Husk at jo mindre de er, jo mer knot blir det når man prøver å lage den for første gang.
broder ditt mønster


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider»

Nytt miniprosjekt på gang (biscornu)

Ettersom det har blitt bestemt at heretter skal alle biscornu være små har jeg begynt på det som senere vil være en veiledning på hvordan man lager en 15-siders biscornu. Den er hakket mer avansert enn vanlig biscornu.

Planen er at fem av sidene vil ha sashikomønster. Sashiko er en japansk broderiteknikk som har eksistert siden 1600-tallet hvor det er mange flotte mønsterutviklinger som jeg liker svært godt. Hovedsaklig tar jeg i bruk de jeg kan justere for hvitsøm på aida. Noe som viste seg å være litt kronglete til tider.
Rekke nummer to av fem sider vil ha blackworkmønstre fra Blackwork Journey sitt prosjekt som kalles “Save the Stitches”. Mens siste rekke av fem sider vil ha vanlige korsstingsmotiver.

Aidastoffet jeg broderer på har jeg farget selv tidligere, det er først nå jeg endelig har funnet noe å bruke det til.

Jeg har ikke verdens raskeste tempo, for hver gang jeg reiser meg for så å komme tilbake så har katten tatt stolen min. Og hver gang jeg vil sette meg vurderer jeg om det faktisk er verdt å flytte katten ettersom hun mest antagelig kommer til å sirkle rundt meg og så legge seg på første og beste papiret jeg leser mønster av. DET slår ihvertfall aldri feil!

Carmen i stolen

Heldigvis har den andre funnet godplassen i senga.