Prosjekt Yggdrasil – begynnelsen

Jeg har endelig kommet opp med en ny ide om et nytt mønster som jeg ønsker å legge til Etsybutikken min. Inntil videre kaller jeg den noe så pompøst som “prosjekt yggdrasil”, men jeg er stadig usikker på om jeg beholder vikingtema. Det kommer ann på hvordan det utvikler seg etterhvert som jeg tegner. Og den kommer strengt tatt til å være alltfor strukturert enn hvordan vikingmotiver vanligvis er. Og i korssting. Men vi får se hvordan det utarter seg.

Opprinnelig var det meningen at når jeg nådde 20 salg så skulle jeg lage et nytt mønster. For å feire litt. Men midt i det hele fant jeg hverken tid, energi eller inspirasjon til det. Nå har det heldigvis kommet på plass selv om jeg ikke er verdens raskeste. Det har sine grenser for hvor effektiv man kan kalle seg når den “kreative prosessen” består av å stirre i veggen i 3 timer uten at man helt vet hvorfor.

17. Mai gikk forbi overraskende rolig med tanke på de tidligere årene hvor det har nesten vært umulig å få sove om natten. Dessverre takket være russen.  Jeg hørte en russebuss spille “I’m sexy and I know it” på full guffe for et par dager siden (midt på natten riktignok) og det er stort sett det eneste vi har vært plaget med i år.

Selv tok vi dagen med knusende ro. Vi pleier alltid å grille litt god mat, se litt på tv og slappe av. Akkurat i år var èn ting annerledes og det var at Marius tok en tur innom treningsstudio for å ta sin torsdagsøkt. Han var visstnok ikke den eneste som hadde planlagt det samme.

Da håper jeg alle hadde en hyggelig 17. Mai, og nyter pinsehelgen i tillegg.

En maidag i Bøkeskogen

Ifjor gikk vi masse tur sammen for å få Marius i mer aktivitet slik at han forhåpentligvis ville gå ned i vekt. Jeg var med ham hver eneste tur for det er vanskelig å forstille seg noe mer kjedelig enn å måtte komme seg over dørkarmen alene.

Bøkeskogen er et område vi liker godt å gå. Stiene er godt merket og man får kjørt seg litt i bakkene når det trengs. At det i tillegg er en Bøkekro som selger deg kuleis når du vil belønne deg selv for godt oppmøte (av deg selv) er heller ikke å kimse av.

Man kan trygt si at skogen har eksplodert i grønt takket være godværet som har kommet den siste tiden og nå ser det helt fantastisk ut der. Det har vært varmt i tillegg, nesten klamt, så utemulighetene har vært superb.

Bøkeskogen

Vi tok en rolig runde, forvillet oss ned på gamle motorveien før vi fikk oppover mot kroen igjen ved tunnelen. Som betyr at vi peiset oppover Helvetesbakken i godt tempo. Og til tross for at jeg ikke har gått noe særlig på 8 måneder og han har trent 3 ganger i uka i 4-5 måneder så klarte han endelig å holde følge med meg uten å sakke etter og må ta seg pause. Det sier kanskje litt om hvor utrolig dårlig form han var i, og hvor overraskende god min var.

Vi kommer nok aldri til å ta en lignende langtur som vi gjorde ifjor da vi gikk oss bort i 5 timer, men Bøkeskogen er sagtens stor nok til at man får seg en real tur uten at man går seg vill med det første.

Jeg hørte isbilen for første gang for et par uker siden. Sommeren er her ❤️

Motivasjonsduken – innrammet øyeblikksvisdom

Jeg nevnte litt om grunnlaget for denne motivasjonsduken som Marius skal ha med seg på kontoret sitt. Han trenger en påminnelse om at forandring er noe man selv må stå for og at motivasjon er en heller flyktig følelse. Man er sikkert fantastisk motivert når man tenker på tingene man vil forandre eller gjøre, men når man skal opp kl. 6 om morgenen for å utføre planen om forandring så ender det med at man konstant utsetter det til “neste mandag”. Og det er noe jeg tror vi alle har veldig lett for å gjøre. “Jeg starter på mandag” tenker vi ofte og utsetter forandringen i livet vårt enda litt til slik at vi ikke behøver å forholde oss til det. Selv om vi vet at forandringen er der for å bedre vår egen livskvalitet.

Ofte er vi nesten som slaver for våre dårlige vaner, hva enn de vanene måtte gjelde. Man vil aller helst bare gjøre de morsomme og lette tingene, eller i det minste de som krever minst ubehageligheter.

I Marius sitt tilfelle er det et ønske om vekttap til et sunt nivå og gjøre et klarere skille mellom jobb og privat slik at han ikke konstant er hyperstresset og overarbeidet. Jeg håper den hjelper ham med å huske det, eller i det minste gi ham en liten glød med motivasjon når han trenger det de gangene han lener seg mer og mer mot å utsette X ting.

motivasjonsduken

Personlig har jeg begynt litt i det små jeg også. Jeg står opp tidligere enn når jeg strengt tatt må. I årevis har jeg kost meg med å kunne sove lenge og dra meg i sengen til langt på formiddagen, men det er det for tiden slutt på. Jeg startet stille og rolig med å stå opp en halvtime tidligere enn når jeg må. Så utvidet jeg det til en time osv osv osv.

Planen var at jeg skulle få mer tid og brukt mer av dagen. Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg gjør det enda, men jeg har fått et ganske bra sovemønster som resultat og ligger ikke lenger våken til 4 om morgenen og hører på snorkingen til Marius.

Så ved å stå opp tidligere om morgenen og tvinge meg selv opp av sengen uten at det er noen spesiell grunn til at jeg behøver det, så har jeg bedret livskvaliteten min fordi jeg sover bedre om natten som resultat.

win-win

Motivasjonsduken – til min mann

For et par år siden så jeg en TED-talk jeg syntes var interessant. Ikke nødvendigvis så mye for min egen del, selv om jeg tar i bruk det ene verktøyet den lærte meg, men mest for Marius sin del. Han sliter veldig mye med høy vekt og vi er igang med en lang prosess med å få ham ned på et betraktelig sunnere nivå. Det spiller ingen rolle hvor høy man er, 150kg kommer aldri til å være et sunt nivå.

Først begynte vi å gå sammen en time hver eneste dag. Seriøst, hver. eneste. dag. Jeg hadde selvsagt ikke vondt av det heller og det er kjedelig å gå tur alene. Turene gav oss også en sjanse til å snakke om og planlegge hvordan vi ville gjøre ting. Alt fra hva vi vil gjøre i ferien og hvor vi skal booke til hvordan penger skal sorteres utifra hva som har kommet inn av regninger og gjeld. Vi gjorde dette i hvertfall halvannet år, men ikke noe mer enn det. Vi kikket aldri nærmere på hva slags mat som ble spist og hvor mye av den som ble slengt på tallerkenen.

Det gjorde vi i Januar. Vi hadde ikke gått på et par måneder over den verste vinteren ettersom jeg har haltet siden August. Det er ihvertfall min unnskyldning for at jeg ikke har gått, Marius sin unnskyldning er noe i retningen med mye jobb, ingen lyst og ingen å gå turen med.

Min halting viste seg å være en betennelse i akillessenen. Så der blir helbredet saktegående med strekkøvelser og ekstra såler i skoene. Om to uker skal jeg på sykehuset i Tønsberg og sjekke senen med ultralyd for å se hvor galt det virkelig har gått.

Men siden vi ikke gikk tur med med min halting og dårlig vær som unnskyldning så har jeg ordnet abonnement i et treningsstudio. Ettersom det også er jeg som betaler for det så tør ikke mannen annet enn å trene tre ganger i uka. Jeg passer også på at han ser en personlig trener 1 gang i måneden (minimum) slik at hvis han føler han vil gjøre endringer på oppsettet sitt eller begynner å kjede seg, så er det noen der klar til å fange ham opp og gi ham noe nytt å gjøre.

Samtidig med treningsstudio kikket vi også nærmere på maten. Slik det var før spiste vi et kyllingbryst hver, med poteter,saus og gjerne med et par glass med cola i tillegg. Svært lite til ingen grønnsaker og samtidig var porsjonene enorme med det vi faktisk spiste. McDonalds var også et sted som ble alltfor hyppigt besøkt de gangene vi ikke gadd å lage mat.

Nå har vi testet matplan i et par måneder og det har fungert utrolig bra. Matplanen er ikke trykket på fancy papir og dekorert for å se stilig ut. Det er et vanlig ruteark hvor det er markert opp om vi skal ha kylling/svin/and/kjøttdeig/ku/lam akkurat de og de dagene.

matplan

Matplanen er enkelt satt opp og vi setter kun en uke av gangen. Noen ganger legger vi til en ny rett og ser om vi liker den. Noen ganger gjør vi virkelig ikke det(*host* miso *kremt*) og har det aldri igjen etterpå. Noen ganger liker vi det utrolig godt og legger det til i gruppen med faste retter vi roterer.
Og istedetfor at vi spiser et helt kyllingbryst hver så spiser vi et kyllingbryst på deling. Matøkonomien vår har ryddet opp seg selv takket være det og vi bruker ikke lenger horrible summer på mat hver måned hvor halvparten av det blir kastet uansett.

Det var veldig viktig for meg at når vi endret på maten, så endret vi for oss begge og ikke bare ham. For vi lager mat sammen og vi skal ikke ha noe av at vi må lage to forskjellige måltider til middag hvor den ene spiser hva pokker de vil og den andre sitter og sutter på ris og kokte erter.

Men tilbake til denne TED-talken.

Mel Robbins snakker om motivasjon. Og motivasjon er ikke en vedvarende følelse. Ingen i verdenshistorien har noensinne våknet av seg selv kl. 5 om morgenen, glad og fornøyd, for så å danse mot treningsstudioet for å ta en treningsøkt før jobben. (Skulle dette skje krever jeg bedre dopingkontroll.)

Motivasjon er flott og vel, men det er ikke noe som hjelper deg opp av sengen. Du kommer aldri noensinne til å føle for det. Man tenker på alle tingene man burde gjøre. Tingene som trengs for å nå et mål man har satt seg eller endringer man ønsker seg i livet. Nyttårsforsettene vi setter fordi det er ønsker vi har for endringer i hverdagen, men vi føler aldri for å gjøre dem. “Jeg starter på mandag” sier man ofte. Som om mandagen er bedre enn idag eller nå. Vi utsetter de tingene vi VET vi bør gjøre, for vi føler ikke for det. Og når mandagen endelig kommer har vi enten heldigvis glemt hele løftet, eller vi føler ikke for akkurat denne mandagen.

Så jeg er igang med å brodere en frase fra TED-talken jeg viste til Marius som han kan ha hengende på jobb. Så han husker at motivasjon er vanskelig, at man aldri føler for det og man er nødt til å tvinge seg selv for å få det bedre for å bryte ut av det dårlige mønsteret man har lagt seg i.

Giddalausen, Fallout Shelter og trådhelvete

Det gikk brått opp for meg at det faktisk har gått over en uke siden jeg skrev noe sist. Jeg har gjort svært lite nytte for meg siden sist. Jeg har kommet igang med å sortere alle trådene igjen og fyllt opp 3 bokser med over 200 farger sålangt, men hver gang jeg ser på posen så ser det ikke ut som haugen med tråd har minket. Man kan trygt si det er en smule demotiverende.

Men mest har jeg latt meg selv bli distrahert av Fallout Shelter. For de som ikke vet om det så er Fallout Shelter et minispill som kom ut i forbindelse med Fallout 4. Siden Fallout 4 er et FPS spill i en fjern framtid hvor du løper rundt og plaffer ned.. ting, så er det dessverre ikke spillet for meg. Men jeg likte veldig godt Shelter.

Du befinner deg i denne radioaktive fremtiden hvor man er nødt til å bo i et underjordisk velv for å overleve. Du kontrollerer hvem som skal gjøre hva og hvem som skal sjekkes opp av hvem. Vanlig prosedyre er nok at man har opptil flere kvinner og menn, og for å øke på befolkningen for å få tilgang til mer “stæsj” så får man en masse unger. Det fungerer også veldig greit, men i lengden er det kjedelig.
Så jeg fant fram Excel regneark og satte opp en plan. Så langt er velvet mitt fullt av kvinner og to menn. Den ene får hver eneste kvinne 5 døtre med. Får de sønner blir de hivd rett ut så snart de er gamle nok. Mann nr 2 brukes til oppgaver som han sendes ut på. Jeg begynner å nærme meg punktet hvor hver kvinne har fått fem døtre hver. Da vil jeg introdusere mann nr 2 til alle kvinnene. På den måten kommer jeg nok opp til maksgrensen av 200 mennesker rimelig kjapt. Sålangt har jeg 68 kvinner og 2 menn.

Det er mye kleint i spillet også. Deriblant sjekkereplikker.
Fallout Shelter

Jeg har bare ikke hatt lyst til å spille noe særlig i det siste og dette er det eneste jeg sysler litt med. World of Warcraft har jeg heller ikke spilt noe særlig de siste par ukene. Jeg ble delvis lurt til å være med på et raid forrige lørdag som jeg streamet. Jeg har fått invitasjon til Alpha-testingen, men foreløpig avventer jeg.

Jeg venter vel litt på inspirasjon eller noe. Et eller annet som får meg igang igjen.

Nytt år, enda eldre gubbe

Vi starter påsken med mannens bursdag.

Bursdagskaken er allerede i ovnen og vi venter begge utålmodig på at den skal bli ferdig. Og nå som jeg tenker etter er jeg litt usikker på om jeg har nok melis til å lage glasur. Han kommer ikke til å bry seg om det er glasur på kaka eller ikke, det er kake for pokker! Men alikevel, glasur hadde jo vært fint det og.

Jeg sov lenge idag. Jeg har kommet så langt som å lage kaffe. Men å drikke den eller lage morgenmat til meg selv, så langt har jeg ikke kommet enda. Men kake i ovnen har jeg fått til. Viktig å dele livet med noen som deler de riktige prioriteringene med deg. Og i dette livet blir bursdagskake prioritert!

Jeg tror jeg har klart å bli forkjølet. Jeg nøs som en idiot igår kveld og fikk nesten ikke sove på grunn av snørrfabrikken som tydeligvis hadde flyttet inn i nesa mi. Jeg er bedre idag, men selv om den kanskje ikke har truffet meg for fullt så merker jeg at noe ikke er helt i orden. Forhåpentligvis går det over fort igjen. Det er påske og jeg har fri. Jeg har ikke tid til å være syk.

Kattebeist som moralsk støtte

Katten min, Carmen, er et ordentlig kosetroll. Hun skal gjerne sitte inntil meg når jeg ser på tv, hun blir med på badet og stryker seg langs bena mine når jeg må på do og hun skal aller helst ligge ved siden av meg i senga når jeg skal sove. Jeg får med andre ord svært lite tid alene. Det er alltid en pelsball i nærheten som følger med på nesten alt hva jeg gjør.
Står jeg opp for sent (ifølge henne) så står hun utenfor soveromsdøren og hyler til jeg åpner. Det spiller ingen rolle at Marius har stått opp og prøver å lokke henne vekk fra døren. Her skal det vræles til døren åpnes!

Så når jeg sitter og broderer i godstolen min foran tven så er det vel ingen overraskelse at hun holder seg i nærheten. Om det så betyr at hun koser seg i sola på gulvet ved verandadøren, fotpuffen ved godstolen de gangene Felix ikke har tatt plassen eller sjeselong-biten av sofaen som er rett ved siden av. (Eller en sjelden gang, på toppen av stolryggen.)

Og jeg liker å ha på tven i bakgrunnen slik at det er litt støy som kommer herfra. For eller så må jeg høre naboen under ha filosofiske samtaler med kompisene sine til kl 2 om natten eller to småbarn i overetasjen som løper som gale over gulvet (eller hyler) frem til det er leggetid. Og etter leggetid hører jeg det nye surroundanlegget naboen har skaffet seg til tven SIN.
Så da må man ha litt motlyd så man ikke blir fullstendig sinnsyk. (Eller kanskje jeg har blitt det allerede uten å legge merke til det?)

For et par dager siden skulle jeg visstnok bare glemme å gjøre noe som helst med tven. Carmen hadde lagt seg godt til rette over fjernkontrollen og nektet å flytte seg. Jeg fikk til slutt lirket fjernkontrollen fri til tross for høylydte protester.

Men idag tok kaka. For nå hadde hun lagt seg alltfor godt til rette.

Merker jeg er litt irritert.

En sporadisk oppdatering

Jeg har kommet igang med den første halvdelen av biscornu-puten jeg har tegnet mønster til. Ønsker du selv å brodere det så ligger mønsteret tilgjengelig her (gratis).

Jeg bestilte masse ny bomullstråd fra England som jeg skal bruke. Deriblant har jeg også bestilt ekstra hvit tråd for jeg har ingen tvil om at jeg kommer til å trenge mye av det.

Fram til nå har jeg også blitt en erfaring rikere og en tann mindre.

For et par helger siden hjalp jeg en venninne med å hasteflytte tilbake til hjembyen sin. Forholdet hun hadde med en lokal mann var dessverre av den dårlige sorten og hadde problemer med å komme seg ut av det. Så Marius og jeg lånte en større bil og kjørte henne (og hennes datter) tilbake til hjembyen hennes slik at hun kan få livet sitt på plass igjen.

Dagen før vi kjørte henne var vi også innom en tatoveringssjappe i Sandefjord og ble tatovert. Det var et veldedighetsprosjekt hvor du kunne velge blant ferdigtegnede symboler og mønstre hvorpå all inntekt den dagen gikk til Barnekreftforeningen. Plagde ikke oss å bidra, og nå har vi i tillegg matchende tatoveringer på samme plassen.

På mandag var jeg også en tur til tannlegen. Jeg får innkallelse hvert år for jeg er veldig flink til å ikke ringe og bestille time selv. Det viser seg at min visdomstann i overkjeven har skadet den ene jekselen ettersom den er “i veien”. Jeg fikk valget mellom å trekke jekselen eller å rotfylle den med ukjent prognose (altså, mest antagelig trekke den senere). Etter et indre primalskrik om hvor mye jeg hater å gå til tannlegen ble det bestemt å trekke den. Krona på visdomstannen er visstnok “helt fin”, ifølge tannlegen, og forhåpningen er at om et par år har den flyttet seg såpass at den tar over plassen til jekselen som har blitt røsket ut. Så jeg tilbringer tiden min med å brodere mens jeg knasker 600mg pinex jeg fikk av tannlegen ut uka.

Månedens gladnyhet er at på Etsybutikken min har jeg hatt mitt 20nde salg! Jeg hadde egentlig planer om å lage et helt nytt mønster når det skjedde, men jeg har ikke helt kommet igang med det. Jeg har en plan som alltid, men sålangt prioriterer jeg pynteputa først. Så kan jeg dille med mønstertegninger etterpå.

Når du er uenig med komfyren

For et par år siden kjøpte vi en komfyr. Nøyaktig hva som hendte med den gamle er jeg litt usikker på, men vi endte opp med en Gram komfyr i børstet stål. Utifra prisene som stadig står på Elkjøp sine sider er det en komfyr vi ga 4500 kr for. Vel, idag bestemte den seg for at vi ikke behøver stekeovn. Alle kokeplatene fungerer, men selve ovnen nekter å starte opp. Lampen inne i ovnen skrur seg på, 10-15 sekunder etterpå skrur det seg av. Vifta, de få gangene jeg får den til å starte opp, holdes igang like lenge som lampa før den sier takk for seg.

Vi bruker riktignok ikke stekeovnen spesielt mye, men det er dessverre ikke et alternativ å beholde den i nåværende tilstand. Jeg er heller ikke et spesielt teknologisk vidunder av noe slag som gjør det mulig for meg å demontere komfyren for å se hva som eventuelt er galt og behøver byttes.

Så i latskapens navn har jeg gått på Finn og funnet en komfyr til 700kr som vi skal hente imorgen. Har fått avtalt tid med selgeren og fått ordnet med lån av bil av moren min. Bilen var på mange måter det mest kritiske ettersom vår lille volvo c30 er alltfor liten i bakluka til å få en komfyr kjørt inn i seg. Dødsirriterende og jeg håper det er noe Volvo har fikset på de nyere modellene. Ikke at jeg har tenkt å kjøpe en ny 2-dørs, men sånn alikevel.

Kumihimo gjemsel

Det er tydeligvis en SÅNN dag.

Med ambisiøse planer om å bruke litt tid på kumihimo, perler, nye teknikker og kanskje ta bilder av det og vise hvordan og hvorledes, så viser det seg at min kumihimo disk som jeg ikke har brukt siden Juni 2017 er fullstendig forduftet. Jeg har lett i snart to timer, og i min frustrasjon ble også juletreet hivd ut, men jeg finner ikke den fordømte disken!

Ettersom jeg har lett alle steder jeg kan forestille meg og enda litt til har jeg bare gitt opp og bestilt en ny. Og et par til. Som backup, i tilfelle jeg mister de også. Men nå vil de mest antagelig ikke komme frem før om 3 uker. Og innen den tid tør jeg banne på at disken dukker opp. Bare sånn for å være megairriterende.

Faen heller, jeg støvsuger gulvet etter juletreet og ser på tv istedet.

/editert kl 22.05

Selvsagt fant jeg den mellom to oppbevaringsesker til perler i den samme boksen jeg har lett 15 ganger før.

Julen er over og det nye året rundt hjørnet

Snart er 2017 overstått, bare noen timer igjen. Julen gikk over alle forventninger. Vi fikk hentet Dhruve på flyplassen på tirsdagen før jul og kjørt hjem uten problemer. Marius måtte jobbe en god del over de neste par dagene, men ble heldigvis til slutt ferdig.

Vi har spist masse god mat, sett mange gode filmer (og ikke fullt så gode filmer) og hygget oss i massevis helt til de reiste igjen onsdagen 27. Vi var til og med på kino den 26nde for å se den siste Star Wars-filmen. Som forøvrig var veldig bra.

Jeg har som alltids planer for det nye året. Halvparten vil nok aldri bli noe til, men det er greit å ha litt løse planer om hva man har lyst til å prøve seg på. Jeg har blant annet store planer om å bruke litt mer tid på Kumihimo. Jeg har utforsket et par mønstre som jeg kunne tenkt meg å prøve meg på og videreutvikle. Jeg har også bestilt masse nye type perler fra Fire Mountain Gems som jeg skal prøve å bruke i mitt Kumihimo-prosjekt. Men jeg blir nok også nødt til å bestille inn en del bøker om emnet også.

Også skal jeg lage flere broderimønstre til Etsybutikken min i Skovbo-stil da den første jeg laget ser ut til å være den mest populære sålangt.

Jeg er også på utkikk etter bøker angående folkedraktene fra Danmark. Dansedrakt kalles de egentlig. Det er en spesifikk bok om Amagerdrakten jeg gjerne vil ha klørne i ettersom den inneholder opptil flere broderimønstre innenfor en ganske bestemt stil jeg tilfeldigvis liker. Men også fordi moren min ga meg en pose med mønster, tekstiler og jeg vet ikke hva til noe som kalles Lyødrakten. Ikke at vi er fra Lyø, men okey. Det er noe hun har hatt liggende fra gammelt av og aldri blitt ferdig med, så hun har gitt det videre til meg som jeg kan gjøre hva jeg vil med. Men jeg, for min del, aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Så jeg kommer nok til å vise fingeren atter en gang til både Husfliden og Bunadpolitiet og blande kulturene sammen for å lage en egen familiedrakt til meg selv. Hvis jeg noensinne kommer så langt…

Men akkurat idag så fokuserer jeg på å spise god mat, se på film med Marius og slappe helt av. Alt annet kan vente.

Julemiddagen og annet fjas

Jeg skulle egentlig hatt masse tid til å sitte og skrive om hvordan familiens julemiddag var i helgen som var og hvor hyggelig det var. Hvor god maten er og det hele gikk uten problemer. Om hvor billig jeg hadde dekket bordet med nervøs fløyel og en rull med glitter-løper fra Jysk og fjorårets “juleskål” med kalenderlys og det hele. Samt servietter plukket opp i forbifarten på Meny da vi kjøpte med oss delikatessepoteter til 20kr bakken (på salg og greier). Og selv om jeg egentlig har hatt all den tiden egentlig, har jeg klart å sløse den på andre meningsløse ting som å spille Project Highrise og se på Netflix.

På søndagen var vi ute hele dagen. Marius lot meg øvelseskjøre med Volvoen på Borgerskogen slik at jeg kan friske opp på kjøringen min (har liksom ikke kjørt på hvertfall 15 år) og bli litt kjent med bilen. Bortsettfra et massivt panikkanfall da jeg møtte en stillestående lastebil og “lugging” på bremsen gikk det ganske greit i seg selv. Men jeg kjørte i sirkler i en time til det ble mørkt og jeg gikk lei.

Og akkurat idag spesielt er vi enda mer klemt for tid. Marius kom med en kollega tidligere idag og hentet alt skrap som stod i gangen pluss et skrivebord som stod i boden som han vil ha på jobb når de flytter inn i de nye kontorene. Vi ryddet ut av boden igår slik at det står klart med soveseng. For nettopp idag, rett etter jobb og middag skal vi kjøre som gærninger opp til Gardermoen og hente Dhruve som kommer med fly idag. Vi kommer ikke til å være hjemme igjen før midnatt. Om vi er heldige.

På torsdag kommer Junior med toget. På fredag har Dhruve bursdag. Så er det Lille Juleaften med alt det innebærer. Så er det selvsagt JUL! Og så skal vi se Star Wars første Juledag. En eller annen gang etter 27nde når de begge har reist igjen vil jeg kanskje senke skuldrene litt. Det er kjempehyggelig at de kommer, men merker det stresser meg litt for jeg vil at alt skal være “perfekt” når de kommer og er her. Selv om jeg vet det ikke er nødvendig å være uberstressa på perfeksjon, er vel et av de mange ting jeg har arvet etter moren min. Hun stresser uansett hun også.