Middag for 2 – innvandrerbutikkene

Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal kalle butikkene da de ikke tilhører en kjede og man gjerne prøver å beskrive hva slags butikk det er og hva de har. Jeg kan heller ikke kalle de asiamatbutikk ettersom et par av dem faktisk heter “asiamat”. Men i tilfelle du ikke var selv klar over det: De er fantastiske!

For tiden er vi  innom fire av dem i Vestfold/Buskerud. Lille Hai og  My Van Asiamat i Sandefjord, My Asiamat i Tønsberg og Hoang Asia Mat (HAM) i Drammen. Og jeg anbefaler alle fire om du bor i nærheten av minst en av dem.

Jeg er dessverre ikke blant de modigste når det gjelder asiamat, jeg er ganske sær i matveien. Men jeg har klart å finne fram til en del produkter som vi utelukkende kjøper i disse butikkene. For det meste fordi alternativet ikke er tilgjengelige i kjedelige vanlige norske matvarebutikker eller de er rett og slett billigere og bedre.

Dette kjøper jeg

Hoisinsaus – du kan få det på flaske eller krukke. I forskjellige merker og til forskjellige priser avhengig av merket eller kvanta. Inklusiv Blue Dragon eller White Elephant som man allerede finner i vanlig kjedebutikk.

Buljong – Forskjellige buljonger fra Bao Long Spice Food. De er lette å kjenne igjen og kommer i forskjellige variasjoner som f. eks. Wantan og Pho. Jeg bruker disse når jeg lager Ramen. Det er fire kuber i hver pakke og en pakke koster 7,90 kr.

Pastabrett – Dette var kjøp under tvil. Men det er pastabrett (ganske avlange) fra merket Riscossa, fra Italia, og koster 22 kr. Vi bruker disse når vi lager lasagne og er de er ganske gode. Passer perfekt i brødformen vi bruker.

Pitabrød – de er litt mindre enn de som finnes i fra f. eks. Hatting, men de smaker bedre og smuldrer ikke i hendene dine. Og en pakke koster under 15 kr. Holder seg fint i fryseren til du trenger dem.

Gyoza – dette finner du i frysedisken om du leter lenge nok og koster ikke mye. Holder seg i en evighet i fryseren  og er lett å jobbe med etter det har tint seg.

Mirin – angivelig finner du dette i helsekostbutikker uten at jeg helt fant en god forklaring på hvorfor, men du finner den også i samtlige asiamatbutikker.

Sake – for å kunne marinere med mirin trenger man Sake. Dette er matlagningssake og du får kjøpt den på de fleste stedene. Den koster heller ikke alverdens og holder i en evighet.

Eddik av ymse slag – siden jeg allerede er der inne, og jeg tilfeldigvis har gått tom, plukker jeg gjerne med meg en flaske eller to av hvitvinseddik og riseddik. Prismessig er det ikke store forskjellen fra matvarebutikk som jeg har lagt merke til men utvalget er definitivt større.

Kondensert melk – dette er en hovedingrediens til hokkaido brød, og de eneste som selger enten tørrmelk eller kondensert melk i vanlig butikk er Nestle. Vi liker ikke Nestle, så da må man være litt kreativ. Vanligvis har de kondensert melk fra to forskjellige leverandører, en russisk og en kinesisk. Begge er like greie og alikevel tusen ganger billigere enn Nestle sine varianter.

Pulverkrydder – det viste seg for et par uker siden av vi ikke lenger hadde mer paprikapulver. Jeg kikket litt på Obs! og så at en  liten vanlig flaske med 57g kostet 30 kr. Hos Lille Hai kostet 400g med paprikapulver 30 kr. Vi kommer ikke til å mangle paprikapulver med det første…

Ferske krydder – dill og koriander er noe jeg pleier å plukke med meg fra grøntavdelingen. Fersk dill er ikke noe som pleier å være til salgs i butikken og den har lagt mer smak når den er fersk enn når den er tørket og på boks. Koriander det samme, uten at den tar over matretten for mye. En pakke er rundt 15-17 kr per stykk.

Ris – Vi kjøpte en stor sekk med 5kg arabisk langkornet basmatiris. Den er utrolig god og var slettes ikke dårlig på pris. I tillegg har vi funnet sushiris til en bedre kilopris (les: ikke dritdyr) som vi også har prøvd. Også veldig god.

Panko – panko er brødsmuler fra loff. Et finere alternativ til f. eks. kavring. Jeg hater kavring, men liker utrolig nok panko.

Med tiden vil nok mengden med mat som kjøpes derfra øke etterhvert som jeg blir mer og mer modig og klarer å lage flere forskjellige matretter. I begynnelsen syntes jeg det var så utrolig frustrerende å gå rundt i butikkene for det er så mye fantastisk mat og muligheter og jeg føler meg skikkelig teit fordi jeg vet så lite om hva jeg kan bruke det til.

Planen er å hele tiden finne nye ting vi kan legge til på matplanen for å ha et godt og variert kosthold.
Men det er veto mot bønner og linser. Var du på utkikk etter tips om dem har du kommet til feil blogg.

Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om systemet vi har gående siden jeg har nevnt det før uten å gå i ordentlig detalj. Strengt tatt gikk jeg ganske greit i detalj, men jeg nevner det igjen fordi jeg syntes det er en god plan.

Økonomi

Et av de mange grunnene til at vi bestemte oss for å kjøre med matplan istedetfor “hva har DU lyst på til middag idag?” har med økonomi å gjøre. Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at vi har hatt et enormt pengeforbruk på mat. Spesielt siden vi aldri helt visste hva vi skulle spise, kjøper inn masse fersk mat for så å måtte kaste det igjen senere ettersom man ikke spiste det man trodde man skulle spise alikevel. Og så må man selvsagt kjøpe ny/annen mat på grunn av det man kastet og vanligvis ble det fastfood fordi man gidder egentlig ikke.

Vi har kjøpt mat på McDonalds –en– gang siden januar. Og det var misosuppa sin skyld så det teller egentlig ikke.

Ifølge SIFO sitt referansebudsjett skal to personer i vår aldersgruppe uten barn bruke omlag 5190kr på mat hver måned.
Jeg er ikke nødvendigvis enig med resten av referansebudsjettet, men det er som sagt kun som referanse og statistisk gjennomsnitt og den kommer ikke nødvendigvis til å passe alle selvfølgelig.

Tidligere har vi hatt et pengeforbruk på mat som var langt høyere enn 5000 kr i måneden. Og mange turer til McDonalds.
Så for å få ned sløsingen av både penger og mat har vi nå tatt i bruk denne matplanen. Vår plan er at vi ikke skal bruke mer enn 5000 kr måned. Som for en del par kanskje er litt mye. Men vi har som regel penger til overs når nytt innskudd skal gjøres og det er bra! Fortsett å lese «Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips»

Splattet kylling hokkaido burger

Splattet kyllingburger er noe vi lager i ny og ne, men akkurat denne gangen gikk det ikke helt etter planen. Jeg hadde kjøpt hamburgerbrød fra Coop før påsken som lå klare til bruk til da vi skulle ha burger, men dessverre ble de grønne innen den tid kom. Og jeg er irritert for hamburgerbrød koster penger og jeg forventer at den tåler å ligge der over helga før den skifter farge. Heretter er planen å bake sånt selv og ha det liggende klar i fryseren.

Hovedingrediensene er veldig enkle:

  • kyllingbryst
  • salat (jeg foretrekker kinakål)
  • Bacon
  • cheddarskiver
  • ketsjup
  • dressing
  • brød…

Bacon legges på et stekebrett med bakepapir og dyttes inn i ovnen. Jeg satte den på 250 grader og full vifte. I mellomtiden har jeg skjært kyllingbrystet i skiver, krydret med paprikapulver og hvit pepper før jeg legger litt plastikk over stykkene og SMADRER løs med stekepanna. Vend stykkene over, krydre på ny, plastikk på, smadre løs. Derav navnet; splattet kylling. Stekes på middels varme til gjennomstekt.

Jeg bygger opp hamburgeren i følgende orden: Brød – salat – dressing – kylling – cheddarskive – ketsjup – bacon – brød
Men det er også godt å legge til f. eks. skive med bifftomat, agurk og litt sjampingjong (før kyllingen).

Hokkaido brød er også kjent som japansk melkebrød. Det er egentlig en veldig søt og luftig form for loff. Vi prøvde å lage det for første gang i Februar og siden har vi blitt hekta. Jeg har begynt å fryse ned stykkene i porsjoner for to slik at jeg har til de gangene jeg egentlig lager Ramen, men i dette tilfelle kom de godt med til burgeren. Jeg stekte dem litt i ovnen slik at de ble litt “toastet” slik som man pleier med vanlig hamburgerbrød.

Jeg kommer nok til å lage litt grovere varianter i fremtiden, man kan ikke leve på bollebrød i all evighet heller.

splattet kylling hokkaido burger

Beklager hvis bildene er litt kjipe i den forstand at man egentlig ikke ser noe annet enn bacon, men jeg var så grøsselig sulten at jeg orket ikke styre for mye med kamera.