Julemiddagen og annet fjas

Jeg skulle egentlig hatt masse tid til å sitte og skrive om hvordan familiens julemiddag var i helgen som var og hvor hyggelig det var. Hvor god maten er og det hele gikk uten problemer. Om hvor billig jeg hadde dekket bordet med nervøs fløyel og en rull med glitter-løper fra Jysk og fjorårets “juleskål” med kalenderlys og det hele. Samt servietter plukket opp i forbifarten på Meny da vi kjøpte med oss delikatessepoteter til 20kr bakken (på salg og greier). Og selv om jeg egentlig har hatt all den tiden egentlig, har jeg klart å sløse den på andre meningsløse ting som å spille Project Highrise og se på Netflix.

På søndagen var vi ute hele dagen. Marius lot meg øvelseskjøre med Volvoen på Borgerskogen slik at jeg kan friske opp på kjøringen min (har liksom ikke kjørt på hvertfall 15 år) og bli litt kjent med bilen. Bortsettfra et massivt panikkanfall da jeg møtte en stillestående lastebil og “lugging” på bremsen gikk det ganske greit i seg selv. Men jeg kjørte i sirkler i en time til det ble mørkt og jeg gikk lei.

Og akkurat idag spesielt er vi enda mer klemt for tid. Marius kom med en kollega tidligere idag og hentet alt skrap som stod i gangen pluss et skrivebord som stod i boden som han vil ha på jobb når de flytter inn i de nye kontorene. Vi ryddet ut av boden igår slik at det står klart med soveseng. For nettopp idag, rett etter jobb og middag skal vi kjøre som gærninger opp til Gardermoen og hente Dhruve som kommer med fly idag. Vi kommer ikke til å være hjemme igjen før midnatt. Om vi er heldige.

På torsdag kommer Junior med toget. På fredag har Dhruve bursdag. Så er det Lille Juleaften med alt det innebærer. Så er det selvsagt JUL! Og så skal vi se Star Wars første Juledag. En eller annen gang etter 27nde når de begge har reist igjen vil jeg kanskje senke skuldrene litt. Det er kjempehyggelig at de kommer, men merker det stresser meg litt for jeg vil at alt skal være “perfekt” når de kommer og er her. Selv om jeg vet det ikke er nødvendig å være uberstressa på perfeksjon, er vel et av de mange ting jeg har arvet etter moren min. Hun stresser uansett hun også.

Juleforberedelser og alt det der

Ettersom jeg har ligget på latsiden angående blogging må jeg dermed finne på en god unnskyldning til hvorfor. Jeg har dermed tenkt å gjemme meg bak jula. Og at jeg har vært barnevakt og ødelagt ryggen…

Min bror sendte meg en tekstmelding forrige uke og spurte om vi kunne passe Cornflakes i et par timer på lørdagen. Jeg sa ja og begynte å vaske og rydde for harde livet før lørdagen slik at det i det minste ikke var helsefarlig når hun kom. Mens hun var her endte vi opp med å kjøre en tur til nærmeste butikk og kjøpe en stor boks med Lego. Den Tecnic-legoen som Marius har er rett og slett ikke interessant nok i lengden for en fireåring. I forveien hadde jeg også plukket opp et bilteppe på Jysk til 100 kr som hun kan leke med legoen på. Det var dette med julekuler fra fjoråret som ble liggende under sofaen i et hjørne, som jeg forøvrig endelig har fått tak i og ryddet på sin plass.

Jeg prøvde å ha Lundefjellet-serien kjørende på tven stille og rolig i bakgrunnen slik at hun kan følge litt med på den, men hun har selvsagt sett alt allerede. Netflix er noe broren min tidlig introduserte tror jeg. Men ettersom Lundefjellet var noe hun allerede hadde sett så spolte jeg tilbake til Disney-channel og leide filmen Tingeling. Som jeg faktisk liker. Mens hun leker med lego og følger litt med på Tingeling sitter også Marius ved bilteppet og leker med henne. Han skal nemlig hjelpe til med å bygge slik instruksen sier. For det har Cornflakes bestemt.
Halvveis gjennom filmen mister hun interessen for lego og sitter litt på sofaen med meg. Også klatrer hun litt, også vil hun gjerne skrive litt på den gamle skrivemaskinen min. Da skal hun skrive brev som bare mamma får lese. Marius derimot, sitter stadig og hygger seg med lego.

Når Tingeling er ferdig spør jeg om hun vil se noe annet, hun peker på Monsterbedriften (til tross for at hun selvsagt har sett den før) og går tilbake til å leke litt med lego med Marius. Etter en stund blir Marius klatrestativ og brukt som stol. Midt oppi dette blir jeg også inkludert og svinger henne opp i luften. Og DER, mine damer og herrer, er da jeg strakk noe i korsryggen. Tre dager senere og jeg sliter stadig med å snu meg i senga. Eller i det hele tatt å komme meg UT av senga.

Marius har også klart å få vondt i ryggen etter å ha løftet henne høyt og lavt tiden hun var her, men vi måtte alikevel ta en tur til Plantasjen for å plukke opp en ny sekk med ved. Han klarte å bli småfrekk i butikken, så for å straffe ham litt så pekte jeg på en edelgran og sa “Juletre. Den blir med hjem! Og den bærer du!” Ikke at det gikk sånn. For mens han slet med å få opp sekken med ved opp trappen, så var det jeg som bar juletreet. Straffet meg selv med andre ord.

Men juletreet ble VELDIG sakte pyntet etterhvert. Jeg har ikke hengt opp danske flagg i år, jeg har også konsentrert mesteparten av kulene i høyden hvor det var mulig for meg å bøye meg ned til uten å måtte trenge hjelp for å komme opp igjen. Mulig jeg justerer dette etterhvert som ryggen blir bra igjen.

Jeg har også kjøpt julegaver til alle som får i år. Det eneste jeg mangler å ordne er julekort. Der har jeg som vanlig vært på latsiden. Jeg BURDE ha brodert noe ferdig til nå, men så langt har jeg da altså ikke kommet. Jeg har også tegnet opp en masse mønstre som skal legges ut på korsstingsiden, men det ligger i en bunke og venter.

Jeg baker ikke til julen vanligvis. Men jeg skal teste ut en oppskrift på krydderkake ettersom vi kommer til å ha andemiddag med familien den 16nde. Ettersom vi får besøk i jula, så blir det ikke mulig å ha julemiddag med fam’en før da.

Også har det kommet nytt raid i World of Warcraft som jeg var med på. Ingen killvideoer ute enda ettersom vi bare kjørte alt på Normal. Men fikk ut en liten snutt om “Elevator Boss”.

Julefrokost i Danmark

Tidlig torsdags morgen begynte vi på den lange turen ned til Sjælland, Danmark, for å være med på julefrokost med familien. Som vanlig hadde jeg bestilt “sommerhus” som vi delte med min bror og hans familie. Denne gang hadde jeg leid en toppleilighet over en cafe på Enø. Stranda var rett over veien og det blåste så kraftig at selv jeg holdt på å falle overende et par ganger.

Leiligheten var så stor at selve soverommet Marius og jeg sov på var større en stua mi her hjemme. Også Cornflakes satte pris på å løpe rundt og nyte den store plassen. Spesielt i det som viste seg å være et Walk-in-closet på soverommet vårt. Her skulle det nemlig lekes gjemsel for alt det var verdt!

Det var hyggelig å se familien min igjen og vi ble sittende og spise i fem timer mens de minste barne løp omkring og lekte. Det eneste jeg ikke orket å spise var frikadeller, for jeg visste at riskremen kom sist og jeg trengte plass i magen.

Midt i det hele hører vi et forferdelig hyl fra lekerommet og da vi kom bort dit viste det seg å være min fetters sønn som hadde klart å skade seg på et vis. Cornflakes kom ut med hendene i været og sa “Det er ikke meg!” Om det var for å påpeke at hun ikke hadde noe med at han skadet seg eller at det var ikke henne som gråt vites ikke. Men jeg måtte humre litt alikevel. Min fetters sønn hadde klart å skade seg i munnen og begynt å blø litt, men etter litt TLC fra sin mor løp han rundt og lekte igjen.

Riskremen blir satt på bordet med kirsebærsaus. Marius tåler ikke fløte og melk i den skalaen, så han spiser aldri riskrem. Jeg er ikke så superglad i riskrem selv, men jeg liker kirskebærsaus og pleier alltid å ta minst en porsjon. Også er det dette med mandelgaven da. Jeg har kun fått mandelen en gang i mitt liv og da var jeg ei lita jente. Premien var en stor sjokoladenisse som jeg brukte flere dager på å spise.
De gangene vi feiret jul i Norge etter mormor døde er det alltid min mor som har stått for å ordne med mandelgave. Hun elsker marsipan, så hun kjøper alltid en marsipangris fra Frellsen i Danmark. Jeg er ikke glad i marsipan i det hele tatt, så vi tar riskrem av høflighet, ikke for å få mandelen. Men nå er vi hos min tante og hun kjøper ikke marsipan, så her tas porsjoner av riskrem med ambisjoner.

Jeg er egentlig helt forferdelig mett etter den første porsjonen med riskrem. Men alle andre har også spist seg ganske mette og det er litt igjen i skåla. Så jeg tar en siste porsjon til og fyller på med kirsebærsaus. Har jeg nevnt jeg virkelig liker kirsebærsaus? For jeg liker virkelig kirsebærsaus. Halvveis gjennom merker jeg at jeg sliter litt. Jeg er nå kvalmende mett. Så jeg prøver meg litt forsiktig med å pirke i resten av riskremen.. Og der var faen meg mandelen! Så jeg spiser konsekvent rundt den i forsøk på å skjule den litt og samtidig slippe å ha den i munnen for å skjule den. Til slutt, endelig, har jeg spist opp det siste av riskremen og jeg har fått gjemt mandelen i munnen. Men jeg er så sykt kvalm etter all riskremen nå, så jeg lener meg mot skulderen til Marius og gir ham et nuss som jeg alltid gjør, snur meg litt bak ryggen hans og får lagt mandelen i hånden istedet. Oppkastalarm har herved blitt kansellert. Og alle har vært opptatt med å peke på mine onkler og fettere i forsøk på å få dem til å innrømme at de har mandelen. Etter stund begynner min tante å lure på om hun har glemt å legge i mandelen, slik som sist år. Jeg rekker frem hånden og åpner den så alle kan se til latter og jubel. Mandelgaven er min!

Som viste seg å være et slags flaxlodd i julekalenderstil. Jeg lovte også at hvis vi vant førstepremien på 1 million så er selvsagt neste års julefrokost hos meg i Norge. Men jeg vant bare 50 kr så det blir nok ikke villakjøp med det første.

Vi flytter oss til stuen hvor vi sitter og prater litt om ditt og datt. Marius forsvinner på badet et stykke tid. Når han endelig kommer tilbake viser det seg at magen hans har bestemt seg for å slå seg vrang og han har så vondt han nesten rister. Så vi unnskylder oss og sier at det ser dessverre ut som om vi forlate familiestunden tidligere enn planlagt.

Tilbake i sommerhuset som Marius nesten råkjørte til forsvinner han inn på do og blir der i nesten en time. Idet han kommer ut igjen og får ordnet seg litt brus rekker han meg glasset og sier “Nevermind” før han forsvinner inn på do igjen. Sånn fortsatte det til omkring midnatt. Da hadde også broren min og hans familie kommet tilbake fra julefrokosten og en veldig medtatt Cornflakes kom stille og rolig inn på rommet vårt og inn i skapet for å hente bamsen og lykta si som hun hadde gjemt der tidligere.

Jeg sov dårlig så vi var tidlig oppe om morgenen og pakket sammen sakene våre. Klokken åtte vekte jeg broren min og fikk prentet inn i hodet hans hva og hvordan han skulle ordne med avregningen på strøm og hvor nøklene skulle leveres før vi reiste avgårde klokken halv ni.
Kjøreturen hjem var lang og kjedelig, men vi så hjort stående på diverse jorder gjennom Sverige og det er jo alltids noe. Vi kom hjem halv seks. Da hadde en gjest hos naboen bestemt seg for utnytte vårt fravær ved å parkere på plassen vår. Han fikk beskjed om å flytte bilen for etter 9 timer på veien gjennom tre land var humøret bare ikke der. Han humra litt og flytta bilen uten problemer.

Vi har spist litt og jeg har fått ryddet unna alt så det nesten ikke ser ut som om vi har reist i det hele tatt. Har en del sengetøy å vaske selvsagt, men det pleier å gå ganske radig unna.

Besøk i Julen alikevel!

Til tross for påkjørsel halvannen uke siden sendte Dhruve meg en beskjed idag slik at vi kunne gå igjennom bestillingen av flybilletter for julen. Han har bestemt seg for å reise til oss alikevel. Og jeg er kjempeglad!

Og litt engstelig. Brått mangler vi puter, dyner og en gjesteseng. Men alt dette kan ordnes!

De har stadig ikke funnet personen som kjørte på ham, og mest antagelig vil de heller ikke finne vedkommende. Men jeg håper han kjører jævlig mye penere i ettertid.

Så da er jeg igang med å finne julegaver. Dhruve ønsker seg strikkegenser. Ikke nødvendigvis STRIKKEgenser i den mest strikse forstand (harr harr), men han syntes setesdal og mariusmønsteret er helt nydelig og ønsker seg gjerne noe lignende. Sist jul han var her så fikk Junior en mønstrete genser fra Jula. En vanlig bomullsgenser, men med påtrykt mønster som fikk det til å se ut som strikk. Dhruve syntes den var så utrolig flott, så jeg kikker litt på Zalando for å se om jeg finner et par han kan få.

Junior har sagt han vil gjerne ha kake. Som i og for seg ikke er et problem. Sist gang jeg sendte ham kake var det appelsinkake jeg hadde stekt i langpanne slik at den var lettere å sende med posten. En uke senere fikk jeg snap-bilder hvor han spiser den som en sandwich. Classy.
Så da får Junior appelsinkake til jul. Og kanskje litt mer ved siden av avhengig om vi finner noe han kanskje ville likt.

De begynner å reise i vår retning den 19nde Desember. Så en gang før det er jeg nødt til å ordne med julemiddag med familien så de ikke alle er oppå hverandre.
Også skal vi selvsagt se den nye Star Wars filmen i romjula. Skulle bare mangle.

Alle gode ting er tre julekranser

Jeg gjorde meg ferdig med den sølv og lillabaserte julekransen som nå henger i stua ved vedovnen og blinger opp en ellers grå tilværelse.
Mens jeg satt med den ble jeg også litt småinspirert til å prøve noe helt annet og endte opp med å lage en i sølv, rød og naturtoner til å henge i gangen.

Jeg syntes de hvite hjortene jeg fant på Nille var helt geniale.

Til slutt ordnet jeg med en krans som skulle henge utenfor på døren. For å henge den opp kjøpte jeg en helt vanlig hvit krok som holdes oppe med lim fra Jula.
Og jeg valgte den minste jeg kunne finne slik at den syntes minst mulig når julekransen ikke er oppe.

Den ble ikke superspennende akkurat, men jeg gikk litt tom for ideer ved det punktet. I mitt forsvar har jeg ligget flat ut over helgen med feber og forferdelig hoste.

Loading image... Loading image... Loading image... Loading image...

Hjemmelaget julekrans i lilla/sølv/grønn farger

Jeg så en beskrivelse av hvordan man kan lage en julekrans fra kuler, men de så veldig overvelmende ut i min mening, jeg liker at ting er litt enkelt. Ikke nødvendigvis minimalistisk, men at det ikke er overlesset med bling. Og ettersom butikkene aldri selger sånn som jeg liker ting så må man selvsagt lage det selv.

Materialene fant jeg på Søstrene Grene, TGR, Panduro og Bilka.

Nå skal det nevnes at Bilka er en dansk butikkjede og du får ikke handlet på nett fra dem. Du er fysisk nødt til å befinne deg i Danmark. Jeg hadde nemlig stikki innom mens jeg var i København på julefest med jobben. Hvert år selger de masse flott julepynt av ymse slag og farger til en god pris.

Jeg er ikke helt ferdig med kransen, det mangler stadig litt men resultatet ser foreløpig slik ut: