World of Warcraft og min guildhistorie

Eller kanskje jeg burde kalt det “12 år med World of Warcraft hvor ingen har brydd seg om jeg er jente eller ei”.

World of Warcraft (WoW) er et MMO-spill jeg ble introdusert for av Marius i 2006 etter at jeg hadde flyttet til Danmark for å jobbe. Ettersom han bodde i Norge behøvde vi noe vi kunne gjøre sammen til tross for landegrenser. Og siden vi begge liker  dataspill virket det som om det passet ganske bra. Jeg ble umiddelbart hektet og spilte så ofte det lot seg gjøre etter jobb. Det plagde meg brått mindre at jeg var i et annet land og jeg ikke kjente noen der jeg bodde. Jeg hadde dataspill.

Min aller første toon var en Night Elf. Følelsen av å løpe rundt i en helt ny verden er dessverre ikke en følelse som lar seg gjenta. Og mye av den følelsen jeg hadde av å løpe rundt i Azeroth på den tiden er forlengst borte og saga blott 12 år senere.

The Burning Crusade

Den første tilleggspakken “Burning Crusade” ble annonsert bare noen måneder etter jeg hadde begynt å spille og hekta som jeg var forhåndsbestilte jeg den til både meg selv og Marius. Jeg byttet toon når den kom ut til Draenei (shaman selvsagt) som jeg tviholdt på lenge.

Ved dette tidspunktet var jeg også i en guild. Jeg tror den het New Order, og den overlevde ikke Burning Crusade slik jeg husker det. Mesteparten av folka der inne var okey, noen var kjempehyggelige, men det er alltid en eller to duster som sniker seg inn. Landsbyidioter er det i enhver landsby osv.
En eller annen form for drama var uansett igang på grunn av raiding og manglende progresjon. Jeg raidet ikke ved dette tidspunktet, jeg lallet rundt som lvl45 shaman og var fornøyd med det. Fortsett å lese «World of Warcraft og min guildhistorie»

Motivasjonsduken – til min mann

For et par år siden så jeg en TED-talk jeg syntes var interessant. Ikke nødvendigvis så mye for min egen del, selv om jeg tar i bruk det ene verktøyet den lærte meg, men mest for Marius sin del. Han sliter veldig mye med høy vekt og vi er igang med en lang prosess med å få ham ned på et betraktelig sunnere nivå. Det spiller ingen rolle hvor høy man er, 150kg kommer aldri til å være et sunt nivå.

Først begynte vi å gå sammen en time hver eneste dag. Seriøst, hver. eneste. dag. Jeg hadde selvsagt ikke vondt av det heller og det er kjedelig å gå tur alene. Turene gav oss også en sjanse til å snakke om og planlegge hvordan vi ville gjøre ting. Alt fra hva vi vil gjøre i ferien og hvor vi skal booke til hvordan penger skal sorteres utifra hva som har kommet inn av regninger og gjeld. Vi gjorde dette i hvertfall halvannet år, men ikke noe mer enn det. Vi kikket aldri nærmere på hva slags mat som ble spist og hvor mye av den som ble slengt på tallerkenen.

Det gjorde vi i Januar. Vi hadde ikke gått på et par måneder over den verste vinteren ettersom jeg har haltet siden August. Det er ihvertfall min unnskyldning for at jeg ikke har gått, Marius sin unnskyldning er noe i retningen med mye jobb, ingen lyst og ingen å gå turen med.

Min halting viste seg å være en betennelse i akillessenen. Så der blir helbredet saktegående med strekkøvelser og ekstra såler i skoene. Om to uker skal jeg på sykehuset i Tønsberg og sjekke senen med ultralyd for å se hvor galt det virkelig har gått.

Men siden vi ikke gikk tur med med min halting og dårlig vær som unnskyldning så har jeg ordnet abonnement i et treningsstudio. Ettersom det også er jeg som betaler for det så tør ikke mannen annet enn å trene tre ganger i uka. Jeg passer også på at han ser en personlig trener 1 gang i måneden (minimum) slik at hvis han føler han vil gjøre endringer på oppsettet sitt eller begynner å kjede seg, så er det noen der klar til å fange ham opp og gi ham noe nytt å gjøre.

Samtidig med treningsstudio kikket vi også nærmere på maten. Slik det var før spiste vi et kyllingbryst hver, med poteter,saus og gjerne med et par glass med cola i tillegg. Svært lite til ingen grønnsaker og samtidig var porsjonene enorme med det vi faktisk spiste. McDonalds var også et sted som ble alltfor hyppigt besøkt de gangene vi ikke gadd å lage mat.

Nå har vi testet matplan i et par måneder og det har fungert utrolig bra. Matplanen er ikke trykket på fancy papir og dekorert for å se stilig ut. Det er et vanlig ruteark hvor det er markert opp om vi skal ha kylling/svin/and/kjøttdeig/ku/lam akkurat de og de dagene.

matplan

Matplanen er enkelt satt opp og vi setter kun en uke av gangen. Noen ganger legger vi til en ny rett og ser om vi liker den. Noen ganger gjør vi virkelig ikke det(*host* miso *kremt*) og har det aldri igjen etterpå. Noen ganger liker vi det utrolig godt og legger det til i gruppen med faste retter vi roterer.
Og istedetfor at vi spiser et helt kyllingbryst hver så spiser vi et kyllingbryst på deling. Matøkonomien vår har ryddet opp seg selv takket være det og vi bruker ikke lenger horrible summer på mat hver måned hvor halvparten av det blir kastet uansett.

Det var veldig viktig for meg at når vi endret på maten, så endret vi for oss begge og ikke bare ham. For vi lager mat sammen og vi skal ikke ha noe av at vi må lage to forskjellige måltider til middag hvor den ene spiser hva pokker de vil og den andre sitter og sutter på ris og kokte erter.

Men tilbake til denne TED-talken.

Mel Robbins snakker om motivasjon. Og motivasjon er ikke en vedvarende følelse. Ingen i verdenshistorien har noensinne våknet av seg selv kl. 5 om morgenen, glad og fornøyd, for så å danse mot treningsstudioet for å ta en treningsøkt før jobben. (Skulle dette skje krever jeg bedre dopingkontroll.)

Motivasjon er flott og vel, men det er ikke noe som hjelper deg opp av sengen. Du kommer aldri noensinne til å føle for det. Man tenker på alle tingene man burde gjøre. Tingene som trengs for å nå et mål man har satt seg eller endringer man ønsker seg i livet. Nyttårsforsettene vi setter fordi det er ønsker vi har for endringer i hverdagen, men vi føler aldri for å gjøre dem. “Jeg starter på mandag” sier man ofte. Som om mandagen er bedre enn idag eller nå. Vi utsetter de tingene vi VET vi bør gjøre, for vi føler ikke for det. Og når mandagen endelig kommer har vi enten heldigvis glemt hele løftet, eller vi føler ikke for akkurat denne mandagen.

Så jeg er igang med å brodere en frase fra TED-talken jeg viste til Marius som han kan ha hengende på jobb. Så han husker at motivasjon er vanskelig, at man aldri føler for det og man er nødt til å tvinge seg selv for å få det bedre for å bryte ut av det dårlige mønsteret man har lagt seg i.

Har du backup? Ja, nei, kanskje

Søndag kveld hendte det som gjerne ikke skulle ha hendt. Den ene disken begynte og hikke og slo seg fullstendig vrang. Brått sluttet den å svare og alt jeg hadde av spill forsvant for meg.

Da jeg var ferdig med mitt hysteriske anfall om tapet av WoW og SteamLibrary så kom vi frem til at jeg har ikke hatt ny pc på flere år og den jeg har kan ikke oppgraderes videre, så vi kjøper liksågodt en ny. Marius satt og plukket deler til meg mandag kveld og hentet de på Komplett dagen etter.

Det har tatt meg flere timer å reinstallere alt sammen fra Steam og Wow, men jeg var heldigvis istand til å redde deler av Wow-tinga mine, som f. eks. Oppsett, keybindings, makroer og alt relatert til min ui som gjør det mulig for meg å spille uten å måtte bruke flere timer på å sette alt opp igjen. Jeg er utrolig letta, men samtidig litt irritert.

Disken som konka var backupdisken min. Det var der jeg la alt ettersom det var der jeg skulle legge det for sikkerhets skyld sånn at jeg ikke mistet det. Da er det jo typisk at det er den som sa takk for seg.

Takket være Marius har jeg fått hentet ut det meste av viktighet fra den. Den hikker så det suser, så den blir nok smadret i ettertid.

Nå viser det seg at jeg også må bytte skjermer ettersom de jeg har er eldgamle. Den ene var så gammel at jeg får ikke engang koblet den opp til pcen fordi stikket er feil. 2004-type gammel om jeg ikke husker feil.

Jeg har hatt små problemer med WoW siden de siste patchene. Jeg har hatt store FPS-problemer i mange av raidene hvis vi er flere enn 20 personer eller om vi er på diverse bosser som krever mye av skjermkortet og annet. Det var ikke et helt ukjent fenomen at min fps droppa til 12 og ble der enkelte ganger. Så det var ekstra gøy å logge inn idag, sette alt på ultra/high og alikevel ha 100 FPS. Det blir nok betraktelig mer interessant å filme det nye raidet når det kommer ut i slutten av November hvis jeg kan ha grafikken på minst like høy kvalitet som jeg kjører nå.

Yay!

Halloween Salg på Steam

Da er årets Halloweensalg på spill endelig igang!

Jeg liker veldig godt å kikke gjennom Steam på spill jeg ved et tidspunkt er interessert i og har lyst til å spille. Så jeg legger dem til på ønskelisten og venter på at de kanskje kommer på salg. Spesielt de litt mer dyre spillene, for tenk hvis jeg ikke liker det?
Ikke at det er et spesielt stort økonomisk tap for meg, gjennomsnittsprisen på mine Steamspill er omlag 70 kr.

Ønskelisten min hadde over 40 spill på seg etter et stykke tid, og siden amerikanerne er såpass glad i Halloween så var det jo bare et spørsmål om tid før et nytt salg var på trappene. Idag kom eposten som annonserte salget og fortalte meg hvor mange spill fra ønskelisten min som var på salg.
Totalt hadde 15 av mine ønskespill havnet på salg, og etter en indre kamp om selvkontroll og selvbeherskelse som jeg på ingen måte vant, har jeg nå kjøpt 12 av dem.

Totalt har jeg nå 142 spill liggende på Steam. Jeg mangler nå å spille 56 av dem ifølge statistikken. Jaja, jeg får vel tid utover året.

Windows Creator Update (1703) og den jævla wifien

Snart kommer hoder til å rulle. Gjerne noen som jobber for Microsoft, for nå begynner jeg å bli forbanna.
Helt siden Creator Update 1703 ble automatisk installert uten at jeg rakk å si “Nei, ikke faen!” så har jeg hatt problemer med wifien. Jeg vet heller ikke for sikkert om det er Windows Defender som gjør at wifien er ustabil som et helvete, men jeg sitter mesteparten av surfetiden min med å trykke F5 nesten kontinuerlig. Finner brått ikke VG, Amazon, enkelte Ebay sider, blogg.no og jeg vet ikke hva. Trykker jeg F5 popper siden opp uten problemer. Skal jeg google noe tar det tusenfjakse år før den faktisk finner noe. Også bruker vi et par år til på å vise søkeresultatene.

Så nå har jeg slått av Windows Defender og installert Forticlient istedet slik at pcen ikke står fullstendig ubeskytta. Brannmur på pc er deaktivert siden vi HAR en brannmur i Fortigate-boksen, og så langt ser det ut til at det delvis har blitt bedre.

Jeg kommer meg på Ebay ihvertfall. Om det er en god eller dårlig ting skal jeg la stå usagt. Youtube er stadig periodevis treg, men jeg får sett på videoer i det minste. Hvem faen legger ut en Windows Update som fucker med folks evne til å komme på internett? Seriøst!

Akkurat nå føler jeg trangen til å finne fram drillen og en veldig lang nettverkskabel.

UV Gel neglelakk og utstyr

Jeg er medlem av den store folkegruppen som er for utålmodig til å vente på at neglelakk skal tørke, så da jeg kom over en youtube video angående uv gel neglelakk ble jeg ganske fornøyd. Men, jeg er også medlem av den store folkegruppen som ikke liker å bruke absurde summer på fjas, så jeg gjorde det til et mål å få tak i det jeg behøvde for å legge det på selv enn å gå til an manikuris/neglebehandler/negledesigner/whatever. Jeg er tross alt ikke ute etter overdådige designs, negleforlengere eller annet. Jeg vil bare ha en fin farge på neglene som holder bra og som ikke krever at jeg sitter stille og gjør ingenting i en times tid.

Dette trenger du

uv led lampe UV LED Lys – For at gel lakk skal stivne må den utsettes for ultraviolett lys. LED varianten av dette er den mest skånsomme. Du kan enten kjøpe en liten lommelykt som tar en negl av gangen eller du kan kjøpe en USB dreven større LED lampe som tar en hånd av gangen.
Jeg har begge, men foretrekker den USB drevne. Lommelykten slår seg ikke av med mindre du selv slår den av. Med den usb-drevne så er den satt på en spesifikk timer som gjør at du setter hånden under med lakk, skrur på led lyset og venter til den slår seg av igjen. Da har det gått 30 sekunder og du kan fortsette med lakkering eller hva det skulle være.

Gel Base og topplakk
Dette er faktisk et av de få tingene jeg har kjøpt i Norge. Delvis fordi jeg innbilte meg at den overprisa gel lakken jeg kjøpte på en norsk butikk ville være av bedre kvalitet, men det er ikke nødvendigvis sant. Heldigvis er det samme gel lakk i samme, så du kjøper kun en lakk til å være base og topplakk og ikke noe annet. For øyeblikket gruker jeg denne som er fra et tysk merke, men kjøpt på Vita. Jepp.. 169 kr for gjennomsiktig lakk…

Alternativt kan du f. eks. kjøpe Elite99 Base & Topcoat. Det er to forskjellige flasker, men koster rundt 12-15kr flaska og fungerer helt greit. Jeg har de også 😀

Farge
Ermergerds, mulighetene!

Vennligst husk at hva man ser på bildet som farge er sjeldent representativt for fargen lakken faktisk har. Jeg la merke til dette en del da jeg kjøpte Clavuz lakk som endrer farge utifra temperatur. (Jeg vet, så dritkult!) Bildene som viser fargene stemmer sånn.. delvis. Men det er morsomt å leke med når man først har det. Halvparten av fargene jeg har på neglene nå er Clavuz. Jeg har alltid vært ganske kaldt på henda, så å se at de alikevel endrer seg fordi jeg faktisk blir varm er utrolig gøy!

Jeg har også kjøpt meg en del nye lillafarger fra “Gel Lab” (tre av neglene til venstre på toppbildet) og de dekker kjempebra og behøver bare to strøk. De to andre krever mer enn to strøk for å være heldekkende, men flasken de kom i var i tillegg enorm i forhold til lillafargene, så det er helt iorden.

Annet
Det er de som vil selge deg “wipes” for å gjøre topplakken mindre klistrete når du er ferdig. Drit i det. Kjøp deg bomullspads og acetonfri neglelakkfjerner istedet. Ja, du leste riktig. Neglelakkfjerner. Fungerer som bare rakkern!

La oss se på matematikken

Grunnutstyr som led lampe koster deg et sted mellom 20-40 kr avhengig av frakt og hvem du kjøper den hos på Ebay.
Gel Base og Topplakk koster deg omkring 15kr per flaske. Altså 30 kr totalt for begge.
Tar du en helt vanlig farge, som f. eks. den ene lilla jeg har, så koster den deg nesten 10 kr flasken.
Også for moro skylder så slenger jeg på 20 kr ekstra jevnt fordelt med hensyn til at det sikkert er litt frakt innimellom.

Så ved å kjøpe dette på Ebay og legge lakken selv koster det deg totalt 100kr.

For å gi en sammenligning. La oss si at du heller kjøper alt dette på f. eks. Vita.
sensational starter kit
Sensationail Starter Kit med alt du trenger: 649kr.

Det blir jo en del is du får råd til i sommer.


Liten Disclaimer;
Alle lenker ut mot ebay (og annet) er uten annonsøravtale eller affiliate. Alle klikk mot disse er ikke noe jeg tjener på overhodet.

Autoban vs login redirect i WordPress

Plugin som logger og autobanner eller fjerne tilgangen helt ?

Det finnes mange forskjellige plugins for WordPress som handler om sikkerhet. Blant de mest populære å promotere nå ser ut til å være de sikkerhetsplugin som lagrer logg på forsøkte login (og suksessfulle login) og dermed kjøre en automatisk ban av den ip adressen etter X antall forsøk.

Plugins som gjør dette er f. eks. Wordfence og Limit Login Attempts for å nevne noen få.

Begge plugins lagrer alle login og vil kjøre en automatisk ban av ip adresse og i tillegg sende deg en epost på det for å varsle deg. Man må selvsagt ikke bli varslet, det er en funksjon man kan slå av.

Wordfence skryter i tillegg på seg at den søker gjennom all innholdet på din wordpress, inklusiv kommentarfeltet og tilsynelatende skal beskytte deg for det også. Men om du allerede har Akismet aktivert (jeg sier aktivert, for den kommer automatisk med alle installasjoner) så er du allerede spambeskyttet der.

Men, istedetfor å sitte og dille med en plugin som Wordfence kan du alltids forsøke noe annet.
Problemet ligger som oftest i at filen wp-register.php/wp-login.php blir hentet. Det er ikke en person som gjør dette, det er automatiske botter. De forsøker de vanligste brukernavnene (i WP sitt tilfelle er det tross alt ‘admin’) og diverse variasjoner av passord. Istedetfor at disse bottene formentlig spammer din wp-register.php/wp-login.php fil med loginforsøk hvorfor ikke bare døpe tilgangen til filen noe annet?

Pluginen WPS Hide Login gir deg muligheten til å døpe tilgangen dittdomene.no/wp-login.php og dittdomene.no/wp-admin til noe du selv ønsker.
Under forutsetningen at du kjører en privat blogg hvor du ikke kommer til å ha en masse nye brukere kan du i tillegg legge til følgende kode i .htaccess for å fjerne tilgangen til wp-register.php.

RedirectMatch 404 wp-register\.php$

Gjør du dette fortjener du straff

Snapchat har blitt ganske populært siden det kom. Jeg fikk meg snapchat fordi en venninne jeg spiller World of Warcraft med bruker det og det var en fin måte å sende kjappe meldinger og bilder til hverandre på en morsom måte.

Men det skal nevnes at selv om jeg har snapchat så er jeg ikke nødvendigvis så veldig glad i å bruke den, og jeg sender utelukkende bilder til folk jeg kjenner. Ikke noe “My story” bildedeling med halve verden her i gården.

Grunnen til at jeg har litt problemer med smarttelefoner og disse deleappene er fordi i ekstreme tilfeller kan det lett brukes som et verktøy til å skade noen. Et godt eksempel på dette er historien om Dani Mathers.

Dani Mathers er en tidligere playboy-modell som har vært på et treningsstudio ifjor. I garderoben ser hun en 70 år gammel dame stå og vaske seg i dusjen. Dani bestemmer seg for å ta bilde av denne damen og spre det via snapchat hvor hun gjør narr av damen. Rettsaken angående denne saken er nå avsluttet hvor hun ble dømt til samfunnstjeneste og betale sitt offer $50 dollar.

Og jeg blir rasende når jeg hører sånt, for når du står der i tredveåra skal du faktisk vite bedre enn å ta bilde av fremmed folk i dusjen!

Dani Mathers har bedt om unnskyldning for det hun gjorde. På en måte. Istedetfor å gjøre det krystallklart at det virkelig ikke er okey (ei heller lov) å ta bilde av noen uten dems samtykke eller viten så har hun unnskyldt seg med “Jeg visste ikke jeg delte det med alle, jeg skulle bare sende det til en venn privat”. Og da har man jo bevist at hun ikke helt forstår hvor hun tråkket feil.

Det som bekymrer meg med denne saken er hvor lett det var for henne å bruke snapchat som et våpen til å gjøre narr av noen og dermed “skade” dem. Folk tror, ganske feilaktig, at det som sendes på snapchat ikke lagres noe sted, men det gjør det faktisk. Det betyr at om du tar et hetsende bilde av noen uten dems samtykke og du sletter det etterpå så vil det stadig være en kopi et eller annet sted ute på verdensveven. Og når et bilde først er der ute, så kan man ikke ta det tilbake. Kopier av Danis snap som finnes overalt er et godt eksempel på dette. Samtlige mediasider og nyhetsartikler viser bilde av den originale snappen (sensurert vel og merke) og de hadde ingen problemer med å få tak i det.

Så hva slags ideer gir dette tenåringer på skolen med dyrekjøpte smarttelefoner som står og skifter fordi de skal ha gym? At jenter kan være ondskapsfulle mot hverandre er virkelig ingen hemmelighet. Jeg er faktisk overrasket over at det ikke har vært flere tilfeller enn har sålangt. Ihvertfall tilfeller som vi vet om.

Kanskje står Kari og ser over på Mari og tenker hun skal ha det litt gøy med henne. Kanskje Kari ikke liker Mari og skal hevne seg litt ved å gjøre narr av henne blant vennene sine. Kanskje Kari tar bilde av Mari uten at hun vet om det mens hun er på vei inn i dusjen. Kanskje Kari nå har brutt loven på det groveste og er ansvarlig for deling av noe som kategoriseres som barnepornografi. Kanskje Kari nå risikerer tre år i fengsel. Kanskje bildet av Mari aldri kommer til å forsvinne fra Internettet uansett hvor hardt vi straffer Kari for det.

Slutshaming og bodyshaming er ikke nye begreper i Norge. Vi vet alle hva det går ut på og at det dessverre er et stort problem, for det virker ikke som om Norsk Ungdom helt har forstått konseptet og realiteten av “det som havner på internett blir på internett”. Og etter hva jeg også har sett en del av så virker det ikke som de voksne helt har forstått det heller.

Folk som Dani Mathers er grunnen til at folk som meg nekter å bli med i treningsstudio eller alle andre steder som krever at man kler seg naken foran andre og dusjer felles. Det siste jeg trenger i livet er at en eller annen fersk 18 årig doje* syntes den feite bleke ræva mi er hysterisk festlig og vil dele den med resten av verden. Folk som Dani Mathers er et av grunnene til at jeg alltid argumenterer FOR egne avlukker på treningsstudio og skoler. Jeg har rett til privatliv og personvern, og avlukket hvor jeg kan skifte og dusje ifred garanterer meg det. Spesielt med hensyn til dagens muligheter innenfor teknologi og folks insistering på uvettig bruk.

Gjør du som Dani Mathers fortjener du å bli straffet. Og jeg kommer til å heie på rettsvesenet som straffer deg. Men aller mest hadde jeg foretrukket av vi alle var oppegående nok til å vite bedre.


* Doje er vestfoldslang for jålete jenter og/eller bimboer. Jeg har alltid assosiert ordet med “papegøye” ettersom man “ser flott ut men har hjernen til en fugl”.

Nei, det er ikke rasisme

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om dette. Jeg hadde egentlig kategorisert det under gale mennesker i bakhodet mitt og man stikker ikke pinner i maurtuer. Men andre mennesker igjen ser ut til å spre historien som god fisk og et prima eksempel på “omvendt rasisme”, hva enn de mener med det.

Bakgrunnshistorien

En kvinne i Oslo har blitt tilsnakket på en buss. La oss kalle henne Helena.

Helena er på vei et eller annet sted i Oslo. Hun sitter på en buss og det er en ledig plass ved siden av henne. Hun tilbyr den til en annen kvinne ettersom hun snart skal av alikevel og det er lite vits at den fremmede kvinnen står når det tross alt er et ledig sete. Den fremmede kvinnen lener seg mot henne og sier “Du burde dekke deg til mer.”

Helena velger da, istedetfor å slå bort kommentaren som fjas, å krisemaksimere en ikkeeksisterende situasjon på Facebook og bloggen sin når hun kommer hjem.

Den fremmede kvinnen har på seg en hijab. Så Helena skriver på bloggen sin og Facebook at hun har blitt offer for “omvendt rasisme” fordi hun selv er hvit og ber alle om å dele historien hennes til andre på facebook så alle kan se hvilket offer hun er.

Jeg vil først begynne med å nevne at det er ikke noe som heter “omvendt rasisme”. Bare fordi jeg er hvit og får rasehets mot meg, så blir ikke rasismen “omvendt”, det er stadig bare rasisme. Og rasisme er stadig galt uansett hvilken vei den blir slengt.

Bortsettfra i dette tilfelle har ikke Helena blitt utsatt for rasisme. Kvinnen i hijab har ikke forlangt noe, hun har ikke hetset med formeningen at Helena er mindre verdt bare fordi hun er hvit eller norsk. Kvinnen i hijab har simpelthen ytret sin mening, på samme måte som Helena har ytret sin gjennom diverse sosiale medier. Var kommentaren til kvinnen i hijab unødvendig? Selvsagt. Burde folk passe seg selv? Javisst. Var hun rasistisk? Niks.

Det finnes mange måter Helena kunne håndtert meningen til kvinnen i hijab på. For min del ville jeg bare smilt det bort med “Det går bra, jeg fryser ikke.” For jeg sliter litt med å se for meg at kvinnen i hijab nødvendigvis mente det ondt. Jeg var selvsagt ikke der, så jeg vet jo ikke det for sikkert. Men jeg velger å tro at det ikke er vondt ment ettersom det blir ikke noe bedre her i verden av å hele tiden forvente det verste av folk bare fordi de har en tøybit på hodet.

Helena har siden igår slettet sitt blogginnlegg angående busshendelsen. Om det er fordi blogg.no mente det var imot retningslinjene dems eller om hun hadde et øyeblikk med selvinnsikt kan jeg dessverre ikke si noe om. Saken står stadig omtalt på hennes facebook profil (to ganger til og med) med en oppfølger hvor en annen blogger har også bestemt seg for å skrive om hendelsen.

Dessverre har denne bloggeren bestemt seg for å clickbaite sitt innlegg med “muslim forlanger..” noe som selvsagt ikke har hendt i det hele tatt. Videre overdramatiserer hun historien og legger på beskrivelser av kvinnen i hijab som Helena ikke har (på hverken blogg eller facebook). Det er nesten så man får inntrykk av at det egentlig har hendt til bloggerens observasjon ikke Helena selv. For å illustrere;

Helena skriver:

. I det jeg reiser meg bøyer kvinnen seg mot meg og sier “Du burde dekke deg mere til”

Bloggeren skriver:

Da bøyer en stor dame seg over henne, og sier bestemt og med sint blikk: “Du, jeg synes du skal dekke deg litt til, jeg!”

Hvor har denne Bloggeren det fra at det er en stor dame og at hun har et “bestemt og sint blikk”? Jeg har lagt igjen en kommentar på Bloggerens innlegg hvor jeg påpeker den misvisende clickbait tittelen til hennes innlegg. Jeg stiller spørsmål om hvorfor bloggeren omtaler Helena som respektabel. Er det viktig at Helena er respektabel og hva legger du egentlig i “respektabel”? Videre spør jeg hvor hun har fått sin skildring fra med tilleggsdetaljene som ikke er i Helenas opprinnelige utsagn. Jeg påpeker også at kvinnen i hijab er i sin fulle rett til å ytre sin mening som hun selv vil, hvor enn unødvendig man måtte oppleve det.

Helena er også i sin fulle rett til å ytre sin mening i retur om at kvinnen skal passe sine egne saker, men hun gjør ikke det. Istedet løper hun hjem for å skrive på internett om den “slemme damen i hijab som utsatte henne for omvendt rasisme”. Jeg forteller videre at ettersom folk leser Bloggerens innlegg først uten å ha lest eller kjenner til Helenas egentlige versjon, så fiendtliggjør hun kvinnen i hijab til egen vinning og er delaktig i å piske opp en dårlig stemning i befolkningen om hvordan kvinner i hijab er alle slemme. (Noe de selvsagt ikke er.)

Kommentaren gikk selvsagt ikke gjennom moderasjonen. Da jeg påpekte dette fikk jeg svar (takk for svar btw) om at blogg.no har et ordfilter som jeg må ha utløst som gjør at hun ikke engang har sett min kommentar. At blogg.no sitt filter har slettet den. Dette kan selvsagt stemme, det kan jeg som sagt ikke vite for sikkert. Jeg bruker ikke blogg.no og er ikke kjent med dems oppsett. Jeg har derimot sittet og kikket litt på info sidene til blogg.no hvorpå jeg sitter igjen med inntrykket at ordfilteret er noe man selv skrur på etter egne standarder og preferanser, så kan man jo begynne å lure nøyaktig hvordan det filteret ser ut. Og hvorfor det er som det er.

Som mange har påpekt så gjelder ytringsfriheten for alle. Det inkluderer spesielt de som ytrer seg om ting vi syntes er fælt. Helena har rett til å ytre sin mening uavhengig av hvor dårlig vi føler den er. Om hvor dårlig smak i munnen vi får av den fordi man får dessverre inntrykket av at Helena er den egentlige rasisten. Om hvor dårlig man blir av å se den store porsjonen med folk som har valgt å dele Helenas innlegg som god fisk og legge igjen direkte hetsende kommentarer, spesielt mot muslimer.

Jeg tenker at det er vanskelig å være multikulturell i Norge idag. At på grunn av noen mennesker som man ikke kjenner engang som har gjort fæle ting, så klandrer resten av landet som man er født i akkurat deg fordi dere tilfeldigvis har samme religion. Eller de som klandrer deg tror dere har samme religion. I flest tilfeller ser problemet til å ligge i at hvit person ser brun person, men kaller den brune for muslim sånn at vi kan late som om hatet og foraktelsen er legitim, men i virkeligheten er du bare rasist.

Jeg syntes ikke at vi skal sy puter under armene på folk av den grunn. Du har lov til å være rasist og du har lov til å ytre deg om det. Jeg er ikke enig i det du sier, men du skal ha lov til å si alikevel. Det jeg hovedsaklig etterspør er to ting. To ting jeg alltid har i bakhodet når jeg snakker med folk eller skriver om ting på internett om det så er facebook eller blogg.

Kjenn ditt publikum
Når du snakker med folk eller skriver om ting på internett så har man et publikum. Den ene personen du har en samtale er ditt publikum, alle vennene dine på facebook er ditt publikum. Vit hvor grensen går og hvordan du skal formulere deg. Det handler ikke om sensur, men å vite hvordan du fremlegger din sak, velargumentert og veloverdreid.

Folkeskikk
Det kan ikke påpekes sterkt nok hvor viktig folkeskikk er. Vanlig gode gammeldagse mannerer på hvordan man skal oppføre seg. For jeg ser det dessverre sjeldnere og sjeldnere. Og det gjør meg egentlig litt trist.

Jeg vet ikke om Helena er rasist. Det er fullt mulig hun virkelig ikke er det, men hun er dessverre ikke spesielt gjennomtenkt eller velformulert i sine forklaringer og argumentasjon. Man sitter dermed igjen med et feilaktig inntrykk av Helena, påført av henne selv og forverret av en Blogger på jakt etter klikk.
For samtlige kommentarer har haglet inn på Helenas facebook-innlegg. Dessverre hovedsaklig støtte-ytringer med rasistiske toner som omtaler alle annerledes fra dem selv som “de der” og “dem” og hvordan “de må settes på plass” eller “kastes ut om de ikke klarer å følge vår kultur og verdier.” For det er “oss mot dem” mentaliteten som hovedsaklig regjerer på slike innlegg.

Er jeg den eneste som sitter igjen med en klump i magen og vond smak i kjeften av å lese sånt?


I dette innlegget har jeg valgt å holde Helena og Bloggeren anonyme. De har rett på personvern og jeg har ingen interesse av å være delaktig i heksejakt mot hverken Helena eller Bloggeren. Jeg har heller ingen ordfilter aktivert og enhver kommentar som blir gitt med korrekte opplysninger vil bli synlig for verden å se med de konsekvensene det innebærer. (Men jeg har akismet på, så jeg må trykke godkjenn på alt hvis du er førstegangskommentator. Spamfilter vutt)

Et spørsmål jeg burde ha stilt før

Marius og jeg flyttet sammen i 2003. Da bodde vi på Torstvedt i Larvik i en overpriset Labo-leilighet vi hadde funnet ved hjelp av Sosialen. Kort tid etter fikk vi internett og jeg begynte for alvor å lage og designe hjemmesider som best jeg kunne. Strengt tatt gjorde jeg ikke noe annet ettersom jeg var arbeidsledig i den perioden. Iløpet av kort tid hadde jeg satt opp en blogg som jeg fortsatte å skrive i flere år. Den møtte vel strengt tatt sin uoffisielle død i 2007 ettersom jeg hadde så store problemer med en person som hadde bestemt seg for å være min “mortal enemy” og ville ikke slutte å trakassere meg uansett hvor mye politiet og advokaten sa ifra.

Det endte med at jeg solgte domenet til en venninne som blogget litt der av og til, men til slutt falt fra da hun hadde sine egne hjemmesider å håndtere. Til slutt kjøpte jeg domenet tilbake og det er stadig en blogg der, men jeg skriver egentlig ikke noe der mer. Jeg venter til stadighet på at skrivekløen skal komme tilbake og at de vonde tankene i bakhodet skal forsvinne sånn at jeg føler at jeg KAN skrive der uten å måtte uroe meg. For til tross for heftige advokatutgifter og kontaktforbud så er jeg stadig var for å gi ham tegn til at jeg stadig er “der”.

Jeg sitter også og snoker en del på Kvinneguiden sitt Rampelys forum hvor det ofte diskuteres forskjellige bloggere som ofte har litt annen trafikk enn oss vanlig dødelig. En ting jeg har lagt merke til er at utleveringen disse bloggerne har av sine liv og sine nærmeste, om det så er nære familiemedlemmer, kjæresten eller egne mindreårige barn. Det diskuteres mye angående denne utleveringen av sine barn, nære og kjære. Og det fikk meg til å innse noe jeg burde ha kommet fram til langt tidligere.

Marius og jeg har vært sammen i over 15 år og jeg har blogget nesten hele den tiden. I den tiden har jeg skrevet mye som er ganske personlig, på engelsk for å nå flest mulig uten spesielt omtanke. Og det var først for noen dager siden mens vi var ute og gikk tur jeg stilte det spørsmålet som burde ha blitt stilt for 15 år siden.

Hvor går grensen for det jeg kan skrive om angående deg og oss? Hva er du komfortabel med?

Marius i sin øyeblikksbaserte visdom svarte ganske greit; “Ikke skriv noe du ikke er komfortabel med å bli konfrontert med.”

Så lenge jeg ikke identifiserer ham med fullt navn, tilhørig bilde og adresse samt arbeidsplassen hans, så er det tross alt det samme for ham hva jeg skriver og hvor detaljert det måtte være. Men det i seg selv har alltid vært regelen for min del, folk skal ha lov til å være private uten at jeg identifiserer dem direkte. Men så lenge jeg selv er komfortabel med å snakke om det jeg skriver og bli konfrontert med det, så var det et fett for ham.

Jeg spør meg selv hvor mange andre bloggere har denne “avtalen” gående med sine nære og barn. Jeg har forsåvidt ikke egne barn, men jeg har mange venner som har. Og det er en tidligere klassevenninne fra videregående skole som skiller seg ut. Mens halve vennelista mi hvert år legger ut hauger av barnebilder i alle former og tilstander uten særlige begrensninger, så skiller Ingeborg seg ut. Vi har ikke snakket sammen på snart 16 år, men du vet, vi er venner på facebook. Til dags dato aner jeg stadig ikke hvordan barnet til Ingeborg egentlig ser ut. Bildene hun tar er alltid med barnet vendt vekk fra kamera eller fra en annerledes vinkel.

Ingeborg syntes det er viktig å ha kontroll over bildene av sitt eget barn slik at det ikke havner steder de ikke skal, eller i verste fall gjør ham identifiserbar som øker risikoen for at noen kan utnytte dette. Hun mener at ansiktsbilder er noe som vurderes når barnet er stort nok til å forstå konseptet og eventuelle farer ved å legge ut for mye personlig informasjon på internett. Det er dessverre ikke mange nok som tenker som Ingeborg.

Ikke alt skal deles på facebook

Vi deler og utleverer ting om oss selv som aldri før uten tanke eller innsikt. Og ikke minst, for det meste komplett blottet for kildekritikk. Jeg ser mye rart delt på facebook som aldri burde ha blitt delt. Ikke fordi det nødvendigvis fronter en mening eller diskusjon jeg er imot, men fordi det rett og slett er feil og stemmer ikke (og i verste fall, direkte skadelig). Et av de største diskusjonene jeg noensinne endte opp i på Facebook var med en tidligere venninne fra videregående skole. Jeg sier ‘tidligere’ for et par uker senere fjernet hun meg som venn.

På sin egen venneliste hadde hun tilsynelatende en venninne med sykt barn. Denne venninnen hadde da delt noe fra et “holistisk et-eller-annet” som fortalte om de flotte virkningene av å knaske ferskenkjerner, deriblant å kurere deg for kreft. Og min tidligere venninne hadde da delt videre i “solidaritet”. Det er kjipt å stå alene med idiotien sin skal man vite.

I min familie har det dessverre vært mange krefttilfeller. Min mormor alene hadde kreft hele svimlende 7 ganger før den til slutt tok knekken på henne. Marius sine foreldre måtte også bukke under for kreft dessverre, men med over 20 års mellomrom. Kreft er kjipt. Det er stygt, grusomt og kan pine deg og dine familie i årevis. Den får deg til å vente og håpe. Håpe at det snart er over. Uansett hva “over” egentlig betyr. Og den får deg til å skamme deg og gremmes over deg selv for det den får deg til å håpe på.

Så da jeg så min tidligere venninne dele om hvordan å knaske ferskenkjerner ville fjerne kreft og at alt er en stor konspirasjon mot “naturlig medisin” og at “Big Pharma” er bare ute etter pengene dine så tok jeg det ikke spesielt godt imot. For dere som nå sitter og ikke helt forstår hva problemet med ferskenkjerner er så holder jeg det virkelig ikke imot dere. Men ferskenkjerner inneholder cyanid, altså blåsyre. Blåsyre dreper deg. Man kan selvsagt argumentere at blåsyre dreper kreft, dessverre dreper den resten av deg også. Blåsyre skiller ikke mellom DEG og kreften din.
Samtidig om man allerede er død, så er kreften i det minste det siste av dine problemer…

Diskusjonen som utartet seg var alt annet en pen, det skal innrømmes. Jeg var ganske hardnakket på at sånt tull skulle man holde seg for god for. Ikke bare fordi jeg opplever det som umåtelig provoserende at folk deler sånt idioti, men at man sender visse signaler til alle andre på sin venneliste som kommer til å se det. Blant disse 300+ vennene du har vil oddsene dessverre være at noen har kreft, eller noen i dems nærmeste familie har kreft. Hvis de ikke responderer på behandlingen som legene hadde håpet eller fått den siste beskjeden om at de ikke kan hjelpe deg er man nesten desperat nok til å prøve det meste. Selv å knaske fersken og aprikoskjerner til krampa tar deg og du blir blå i trynet.

Da min tidligere venninne til slutt ga opp å diskutere med meg, men alikevel nektet å slette det, begynte mannen hennes å blande seg inn om hvordan alternativ medisin hadde hjulpet ham tidligere. Ja, tenker jeg da. Men du hadde ikke en grufull kreftdiagnose, du hadde kink i ryggen. Gudrun-Laila fra Indre Troms med fancy homeopat-tittel og rista vann med oreganokrydder klarer sikkert å håndtere deg med overbevisning. Det er brått noe annet når din egen kropp, dine egne celler, har gått til krig mot deg.

Det var lenge stille etter den diskusjonen. Til slutt fjernet hun meg som venn. Jeg var egentlig litt takknemlig for det. Jeg ville ikke at vi begge skulle sitte igjen med en følelse at vi ikke kunne uttrykke oss uten at den andre skulle stå klar til å kritisere. Skulle jeg gjette, var det nok slik hun kanskje følte det og tenkte det var best å bare fjerne meg.

Før og etter denne hendelsen er det også åregamle artikler fra ikke spesielt seriøse “nyhetssider” som deles i hui og hast når nasjonalfølelsen skal blåses litt opp. Om hvordan jul forsøkes fjernes fra en barneskole et eller annet sted for 7 år siden er en gammel slager jeg ser hvert år hvor folk sitter og hisser hverandre opp over en artikkel som har blitt debunka gjentatte ganger. Det er ingen som prøver å fjerne jul fra Norge! Til tross for gjentatt medieomtale om hvordan artiklene bare er tull sitter det stadig en rektor der ute og får hatefull epost fra folk som ikke engang bor i det skoledistriktet.

Irriterende nok ser jeg ofte at folk uten problem deler sidene til butikker og bedrifter. De har blitt med i en “konkurranse” og må dermed dele siden for å delta. Bare så det er nevnt; det strider mot facebook sine egne regler. Og 99,9% av disse konkurransene er laget av falske kontoer. Og til tross for at samtlige aviser gjentagende ganger forteller at disse konkurransene er tull og hvordan man bidrar til et problem ved å fortsette å dele dem så fortsetter de alikevel. Ukritiskt.

Ikke alt skal deles på facebook