Sjællandske motiver og inspirasjonen som meldte seg

Jeg satt litt i helga og prøvde å tegne meg frem til nye nytt. Noe som er kult. Noe som er i blått og rødt. Og uansett hvor lenge jeg satt og dilla i programmet så gikk det bare ikke. Alt jeg tegnet fram til var bare bæsj. I min ydmyke mening i hvertfall.

Hva gjør man egentlig i sånne situasjoner når man gjerne vil men alikevel ikke har en klar plan? Man sitter på Pinterest i 3 timer mens Cafe del Mar Chillout Mix 12 kjørende på Youtube i bakgrunnen, det er hva man gjør da. Før eller senere, når hjernen blir akkurat passe nummen fra beroligende zenmusikk og havet av bilder på Pinterest, så skjer det. Og som vanlig feilet det ikke. Jeg har fått en ide og har tegnet siden!

Jeg kommer til å lage en hel serie og kalle det “postkort fra Sjælland”. Jeg har sålangt laget to ‘postkort’ og jeg er faktisk fornøyd med dem!

Da gjelder det bare å holde tempoet oppe og ikke sose for mye på Kvinneguiden Forum. Selv om jeg har alltfor lett for det også.

Syring og trenger jeg en?

Spørsmål om syring dukker til stadighet opp i de forskjellige fbgruppene jeg er medlem av. Og det kommer alltid noen som skal fortelle om hvordan syring eller syramme er unødvendig og bare i veien for de bruker IKKE sånt. Og jeg tror ikke de kan ta mer feil.

La det være sagt. Krystallklart og uten filter;

Du kan bruke syring hvis du vil

Det spiller ingen rolle om du broderer bunaden eller om du sitter og koser deg med korssting. Om du syntes det er lettere og bedre med syring, så bruker du syring.

Men for å få god bruk av en er det enkelte ting man bør være på utkikk etter når man kjøper seg en syring.

For det første vil jeg anbefale å unngå plastikk. Dette er for syringen du skal bruke om og om igjen på forskjellige prosjekter, ikke de plastikkrammene man kan kjøpe for å ramme inn et ferdig stykke så det ser pent ut på veggen etterpå.

syring

For det andre, se ekstra nøye på låsen og festene.  Hvis festene sitter for langt oppe så bøyer metallet seg og du får ikke syringen så stram som du vil ha den. Kikk også litt på selve skruelåsen og hvorvidt du faktisk får skrudd den ordentlig uten å få vondt eller må bruke verktøy. Låsen øverst i bildet er såpass kort at den er vanskelig å få grep på, mens låsen nederst er større og lengre som gjort den lettere å bruke.

Syrammer er også et godt alternativ. Jeg har en mindre en som jeg bruker til tider for mindre prosjekter.
Der syr man stoffet fast til stoffendene på hver siderull, og så strammer opp ferdig på sidene i ettertid. Disse kan til tider være litt besværlige å få tak i i Norge. Men jeg pleier uansett å bestille fra f. eks. sewandso.co.uk
Disse rammene er best i bruk når du har et stativ som kan holde den for deg, spesielt hvis de er av en viss størrelse.


Q-snaps

Et alternativ til syramme er Q-snaps. Jeg har ikke disse selv og ingen i Norge ser ut til å selge dem. Så hvis du ønsker å prøve dem kan du finne dem på Ebay, Amazon eller 123stitch.com
Det eneste man skal være obs på med disse er at jeg har sett folk som har hatt et ørlite problem med at de “kvester ned” broderiet og etterlater skader. En måte å prøve å unngå dette på er å legge plastfolie hvor du setter på klemmen.

Så uansett hva og hvordan du broderer, bruk de hjelpeverktøy du vil uansett hva sure tanter sier.

Konseptet boro med sashiko

Boro er japanske tekstiler som har blitt reparert eller patchet sammen.  Eller quiltet, avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har nemlig som vanlig kikket litt på pinterest etter ideer og der fant jeg en Boro veske som var ufattelig kul. Så jeg tenkte jeg skulle bare samle sammen ett par lapper og se hvordan “stoffet” faktisk blir.

Jeg startet med å finne fram en 35×35 cm lapp fra en gammel (stygt) stoffrull jeg kjøpte hos Jysk for lenge siden. Jeg bruker det vanligvis som teststoff uansett så det passet jo ganske bra.

Jeg hadde også laget lapper fra 5 forskjellige andre stoffer som ligner urovekkende mye på samme komboen jeg hadde da jeg lagde en totebag for 5 år siden. Jeg har faktisk den veska stadig… et sted.

Før jeg plasserte lappene ut i den komboen jeg ville ha de passet jeg på å stryke dem rette og flate med hva jeg kan kun beskrive som en uvettig og brannfarlig mengde med strykestivelse.

Etter jeg er fornøyd med plasseringen av alle lappene (som må overlappe hverandre på et eller annet vis) finner jeg frem nåler og setter alt fast før jeg syr to linjer med symaskinen. En horisontal og en vertikal. Etter det er det bare å gå amok med hvilke enn sashiko mønster du måtte ønske.
Protip: marker mønster du ønsker å sy etter på -baksiden-

Jeg begynte dessverre å kjede meg litt etter et  stykke tid og bestemte meg for å leke litt med symaskinen også. Og for øyeblikket ser min første lapp slik ut:
Konseptet boro med sashiko

Dette ser selvsagt sykt mye kulere ut når man ikke velger de rareste fargekombinasjonene og ikke innbiller seg at man skal leke med sting-innstillingene til symaskinen klokken 2 om natten.

Stoffbiten føles faktisk veldig sterk ut. Litt småstiv og tykk. Jeg tror den vil passe utrolig bra som veske. Meeeen, sy bedre enn meg. Og velg finere stoffbiter. Og ikke juks med symaskinen. Eller, du kan jukse med symaskinen, men velg en tråd som passer og ikke lek med de 40+ stingene som symaskinen briefer med.

Når man leker litt med farger og en kolibri

Jeg så en utrolig kul måte å forme korsstingsmotiver på som jeg til tider forsøker meg litt på. Med varierende suksess. Idag la jeg ikke særlig mye arbeid i det, jeg skulle bare ha noe å dille med og fikk da laget en kolibri. Jeg broderte den i forskjellige farger, delvis for moro skyld, delvis for å bruke opp gammel tråd jeg har liggende.

Katten tilbrakte mesteparten av tiden liggende på sofaen i sola og blant mine gamle ulltråder. Hun var umulig å flytte og det var ikke snakk om at hun ikke skulle dytte alt på gulvet.

Dagene er lange og varme for en stakkars liten kattepus som bare vil kose og leke litt med ull.

Angående kolibrien tenkte jeg at jeg mye heller skal lage noe med en Warhol-effekt istedet. Bare istedetfor at den står der i fire forskjellige farger, så finner jeg fram fire forskjellige moderne mønstre istedet.
Jeg merker det blir vanskeligere og vanskeligere å finne lysten til å brodere slik som været er nå. Det frister langt mer å sitte på verandaen, følge med på min nye syrinbusk (håper jeg får blomster i år!) og bare slappe av. Godvær er flink til å gjøre en slapp og lat.

Prosjekt Yggdrasil – begynnelsen

Jeg har endelig kommet opp med en ny ide om et nytt mønster som jeg ønsker å legge til Etsybutikken min. Inntil videre kaller jeg den noe så pompøst som “prosjekt yggdrasil”, men jeg er stadig usikker på om jeg beholder vikingtema. Det kommer ann på hvordan det utvikler seg etterhvert som jeg tegner. Og den kommer strengt tatt til å være alltfor strukturert enn hvordan vikingmotiver vanligvis er. Og i korssting. Men vi får se hvordan det utarter seg.

Opprinnelig var det meningen at når jeg nådde 20 salg så skulle jeg lage et nytt mønster. For å feire litt. Men midt i det hele fant jeg hverken tid, energi eller inspirasjon til det. Nå har det heldigvis kommet på plass selv om jeg ikke er verdens raskeste. Det har sine grenser for hvor effektiv man kan kalle seg når den “kreative prosessen” består av å stirre i veggen i 3 timer uten at man helt vet hvorfor.

17. Mai gikk forbi overraskende rolig med tanke på de tidligere årene hvor det har nesten vært umulig å få sove om natten. Dessverre takket være russen.  Jeg hørte en russebuss spille “I’m sexy and I know it” på full guffe for et par dager siden (midt på natten riktignok) og det er stort sett det eneste vi har vært plaget med i år.

Selv tok vi dagen med knusende ro. Vi pleier alltid å grille litt god mat, se litt på tv og slappe av. Akkurat i år var èn ting annerledes og det var at Marius tok en tur innom treningsstudio for å ta sin torsdagsøkt. Han var visstnok ikke den eneste som hadde planlagt det samme.

Da håper jeg alle hadde en hyggelig 17. Mai, og nyter pinsehelgen i tillegg.

Ikke kast, reparer istedet

Jeg har en stor genser jeg kjøpte på H&M for mange år siden. Den ligner litt på en collegegenser, men den er lang som en tunik og har foret hette. Jeg liker den utrolig godt og bruker den ofte. Når man først har gått til innkjøp av koseklær så skal de helst se litt ordentlige ut slik at jeg kan gå med det ute blant mennesker også.

Men mange års flittig bruk har medført at den har blitt sliten, deriblant et stort hull på albuen på ene ermet. Jeg hadde prøvd å reparere dette tidligere ved å bare sy sammen kantene. Men ettersom det er på albuen hvor det er utrolig mye slitasje holder det selvsagt aldri lengden. I tillegg føltes det også nesten som om ermet ble kortere som resultat fordi den ikke hadde samme fleksibilitet. Og jeg liker ikke å gå rundt med hull i tøyet. Jeg kjøper ikke slitte jeans engang. Helt siden den moten dukket opp på midten av 90-tallet har jeg rynket på nesa og gått videre.

Så er det selvsagt det pinlige øyeblikket hvor det går opp for en at man har nærmest forkynt de fantastisk løsningene og mulighetene man har med sashiko i flere dager i strekk uten at man selv bruker det.

Så jeg fant fram min deilige kosegenser fra H&M, en liten lapp med blå stoff og satte igang med å reparere den. Mens jeg alikevel var i gang var det jo denne gamle vesken som lå “lagret” i kottet fordi den hadde revnet i stoffet den også. Da kunne jeg liksågodt reparere den også mens jeg var igang. Jeg holdt det enkelt med løpesting, jeg trengte ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Det skal bare fungere. Og det gjør det!

Motivasjonsduken – innrammet øyeblikksvisdom

Jeg nevnte litt om grunnlaget for denne motivasjonsduken som Marius skal ha med seg på kontoret sitt. Han trenger en påminnelse om at forandring er noe man selv må stå for og at motivasjon er en heller flyktig følelse. Man er sikkert fantastisk motivert når man tenker på tingene man vil forandre eller gjøre, men når man skal opp kl. 6 om morgenen for å utføre planen om forandring så ender det med at man konstant utsetter det til “neste mandag”. Og det er noe jeg tror vi alle har veldig lett for å gjøre. “Jeg starter på mandag” tenker vi ofte og utsetter forandringen i livet vårt enda litt til slik at vi ikke behøver å forholde oss til det. Selv om vi vet at forandringen er der for å bedre vår egen livskvalitet.

Ofte er vi nesten som slaver for våre dårlige vaner, hva enn de vanene måtte gjelde. Man vil aller helst bare gjøre de morsomme og lette tingene, eller i det minste de som krever minst ubehageligheter.

I Marius sitt tilfelle er det et ønske om vekttap til et sunt nivå og gjøre et klarere skille mellom jobb og privat slik at han ikke konstant er hyperstresset og overarbeidet. Jeg håper den hjelper ham med å huske det, eller i det minste gi ham en liten glød med motivasjon når han trenger det de gangene han lener seg mer og mer mot å utsette X ting.

motivasjonsduken

Personlig har jeg begynt litt i det små jeg også. Jeg står opp tidligere enn når jeg strengt tatt må. I årevis har jeg kost meg med å kunne sove lenge og dra meg i sengen til langt på formiddagen, men det er det for tiden slutt på. Jeg startet stille og rolig med å stå opp en halvtime tidligere enn når jeg må. Så utvidet jeg det til en time osv osv osv.

Planen var at jeg skulle få mer tid og brukt mer av dagen. Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg gjør det enda, men jeg har fått et ganske bra sovemønster som resultat og ligger ikke lenger våken til 4 om morgenen og hører på snorkingen til Marius.

Så ved å stå opp tidligere om morgenen og tvinge meg selv opp av sengen uten at det er noen spesiell grunn til at jeg behøver det, så har jeg bedret livskvaliteten min fordi jeg sover bedre om natten som resultat.

win-win

Motivasjonsduken – til min mann

For et par år siden så jeg en TED-talk jeg syntes var interessant. Ikke nødvendigvis så mye for min egen del, selv om jeg tar i bruk det ene verktøyet den lærte meg, men mest for Marius sin del. Han sliter veldig mye med høy vekt og vi er igang med en lang prosess med å få ham ned på et betraktelig sunnere nivå. Det spiller ingen rolle hvor høy man er, 150kg kommer aldri til å være et sunt nivå.

Først begynte vi å gå sammen en time hver eneste dag. Seriøst, hver. eneste. dag. Jeg hadde selvsagt ikke vondt av det heller og det er kjedelig å gå tur alene. Turene gav oss også en sjanse til å snakke om og planlegge hvordan vi ville gjøre ting. Alt fra hva vi vil gjøre i ferien og hvor vi skal booke til hvordan penger skal sorteres utifra hva som har kommet inn av regninger og gjeld. Vi gjorde dette i hvertfall halvannet år, men ikke noe mer enn det. Vi kikket aldri nærmere på hva slags mat som ble spist og hvor mye av den som ble slengt på tallerkenen.

Det gjorde vi i Januar. Vi hadde ikke gått på et par måneder over den verste vinteren ettersom jeg har haltet siden August. Det er ihvertfall min unnskyldning for at jeg ikke har gått, Marius sin unnskyldning er noe i retningen med mye jobb, ingen lyst og ingen å gå turen med.

Min halting viste seg å være en betennelse i akillessenen. Så der blir helbredet saktegående med strekkøvelser og ekstra såler i skoene. Om to uker skal jeg på sykehuset i Tønsberg og sjekke senen med ultralyd for å se hvor galt det virkelig har gått.

Men siden vi ikke gikk tur med med min halting og dårlig vær som unnskyldning så har jeg ordnet abonnement i et treningsstudio. Ettersom det også er jeg som betaler for det så tør ikke mannen annet enn å trene tre ganger i uka. Jeg passer også på at han ser en personlig trener 1 gang i måneden (minimum) slik at hvis han føler han vil gjøre endringer på oppsettet sitt eller begynner å kjede seg, så er det noen der klar til å fange ham opp og gi ham noe nytt å gjøre.

Samtidig med treningsstudio kikket vi også nærmere på maten. Slik det var før spiste vi et kyllingbryst hver, med poteter,saus og gjerne med et par glass med cola i tillegg. Svært lite til ingen grønnsaker og samtidig var porsjonene enorme med det vi faktisk spiste. McDonalds var også et sted som ble alltfor hyppigt besøkt de gangene vi ikke gadd å lage mat.

Nå har vi testet matplan i et par måneder og det har fungert utrolig bra. Matplanen er ikke trykket på fancy papir og dekorert for å se stilig ut. Det er et vanlig ruteark hvor det er markert opp om vi skal ha kylling/svin/and/kjøttdeig/ku/lam akkurat de og de dagene.

matplan

Matplanen er enkelt satt opp og vi setter kun en uke av gangen. Noen ganger legger vi til en ny rett og ser om vi liker den. Noen ganger gjør vi virkelig ikke det(*host* miso *kremt*) og har det aldri igjen etterpå. Noen ganger liker vi det utrolig godt og legger det til i gruppen med faste retter vi roterer.
Og istedetfor at vi spiser et helt kyllingbryst hver så spiser vi et kyllingbryst på deling. Matøkonomien vår har ryddet opp seg selv takket være det og vi bruker ikke lenger horrible summer på mat hver måned hvor halvparten av det blir kastet uansett.

Det var veldig viktig for meg at når vi endret på maten, så endret vi for oss begge og ikke bare ham. For vi lager mat sammen og vi skal ikke ha noe av at vi må lage to forskjellige måltider til middag hvor den ene spiser hva pokker de vil og den andre sitter og sutter på ris og kokte erter.

Men tilbake til denne TED-talken.

Mel Robbins snakker om motivasjon. Og motivasjon er ikke en vedvarende følelse. Ingen i verdenshistorien har noensinne våknet av seg selv kl. 5 om morgenen, glad og fornøyd, for så å danse mot treningsstudioet for å ta en treningsøkt før jobben. (Skulle dette skje krever jeg bedre dopingkontroll.)

Motivasjon er flott og vel, men det er ikke noe som hjelper deg opp av sengen. Du kommer aldri noensinne til å føle for det. Man tenker på alle tingene man burde gjøre. Tingene som trengs for å nå et mål man har satt seg eller endringer man ønsker seg i livet. Nyttårsforsettene vi setter fordi det er ønsker vi har for endringer i hverdagen, men vi føler aldri for å gjøre dem. “Jeg starter på mandag” sier man ofte. Som om mandagen er bedre enn idag eller nå. Vi utsetter de tingene vi VET vi bør gjøre, for vi føler ikke for det. Og når mandagen endelig kommer har vi enten heldigvis glemt hele løftet, eller vi føler ikke for akkurat denne mandagen.

Så jeg er igang med å brodere en frase fra TED-talken jeg viste til Marius som han kan ha hengende på jobb. Så han husker at motivasjon er vanskelig, at man aldri føler for det og man er nødt til å tvinge seg selv for å få det bedre for å bryte ut av det dårlige mønsteret man har lagt seg i.

Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)

Det finnes en alternativ måte å sy sammen en biscornu med 15 sider. Dette er den alternative måten. Hvis du vil lese mer om den tradisjonelle/vanlige måten å sy en biscornu med 15 sider, vennligst klikk her. Eller du kanskje vil lage en helt vanlig biscornu laget av to sider, vennligst klikk her.


Broder ditt mønster

Start med å brodere opp ditt mønster slik du vil ha det. I denne veiledningen har jeg brodert 15 forskjellige firkanter i størrelsen 20×20. De grønne lappene har forskjellige variasjoner av et Sashiko mønster som heter Kaki no Hana som du finner her. De rosa lappene er vanlige firkanter med litt fargevariasjon.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Klipp og sorter

Klipp løs de forskjellige firkantene. Pass på at det er et par ruter til overs slik at det ikke frynser for kraftig og ødelegger for deg. Sorter dem i tre grupper. En gruppe er topp, en bunn og en midten.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)»

Slik lager du en biscornu med 15 sider

Hvis du ikke er kjent med biscornu (nåleputer) så kan du se her hvordan de enkle lages og hvorfor de heter som de gjør.
Her vil jeg etter beste evne forsøke å vise hvordan du lager en biscornu med 15 sider.


Broder ditt mønster

Først broderer du dine 15 firkanter. Jeg har valgt å brodere litt forskjellig for moro skyld med sashiko-, blackwork- og vanlig korsstingmønster. Pass på at de alle har samme størrelse. Her er alle 22×22. Husk at jo mindre de er, jo mer knot blir det når man prøver å lage den for første gang.
broder ditt mønster


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider»

Nytt miniprosjekt på gang (biscornu)

Ettersom det har blitt bestemt at heretter skal alle biscornu være små har jeg begynt på det som senere vil være en veiledning på hvordan man lager en 15-siders biscornu. Den er hakket mer avansert enn vanlig biscornu.

Planen er at fem av sidene vil ha sashikomønster. Sashiko er en japansk broderiteknikk som har eksistert siden 1600-tallet hvor det er mange flotte mønsterutviklinger som jeg liker svært godt. Hovedsaklig tar jeg i bruk de jeg kan justere for hvitsøm på aida. Noe som viste seg å være litt kronglete til tider.
Rekke nummer to av fem sider vil ha blackworkmønstre fra Blackwork Journey sitt prosjekt som kalles “Save the Stitches”. Mens siste rekke av fem sider vil ha vanlige korsstingsmotiver.

Aidastoffet jeg broderer på har jeg farget selv tidligere, det er først nå jeg endelig har funnet noe å bruke det til.

Jeg har ikke verdens raskeste tempo, for hver gang jeg reiser meg for så å komme tilbake så har katten tatt stolen min. Og hver gang jeg vil sette meg vurderer jeg om det faktisk er verdt å flytte katten ettersom hun mest antagelig kommer til å sirkle rundt meg og så legge seg på første og beste papiret jeg leser mønster av. DET slår ihvertfall aldri feil!

Carmen i stolen

Heldigvis har den andre funnet godplassen i senga.

Biscornu pyntepute

Igår natt ble jeg endelig ferdig med å brodere side 2. Jeg hadde vondt i hendene, stiv i nakken og da jeg våknet til morgenen idag hadde jeg en forferdelig hodepine (har den stadig) ettersom spenningen i nakken og skuldrene stadig ikke har gitt seg. Men jeg SKULLE bli ferdig om det så var det siste jeg skulle gjøre. Og jeg er kjempefornøyd!

Jeg har også bestemt meg for å sløyfe knappen i midten, puten er fin nok som den er. Skal jeg pirke på noe som helst så må det nesten være hjørnene, men ærlig talt. Det heter biscornu, det betyr tross alt “skjev”.

biscornu pyntepute side 1

biscornu pyntepute side 2

Jeg har herved sverget at det skal gå et par måneder før jeg begir meg ut på flere store prosjekter og heretter skal alle biscornu være små.