Boro pute del 2 – den sløve fremgangen

Denne uken har hatt helt fantastisk vær. Og med “fantastisk” mener jeg “helt ulidelig varmt, kjære gud, ikke gjør det igjen”. Jeg har fått gjort fint lite føler jeg ettersom varmen har gjort en utrolig god jobb i å slå meg ut fullstendig. Den første tiden orket jeg ikke engang lage mat, så Marius måtte ta seg av det meste når han kom hjem fra jobb. Jeg syntes det er litt urettferdig og dårlig gjort ovenfor ham, men han har tatt det på ganske strak arm. Og mens jeg sakte ble torturert av varmen har han klart å blitt forkjøla. Sånn går det når man ikke er forsiktig med avkjølte serverrom og aircondition i bilen.

Men nå har skyene endelig dukket opp og det er levelig temperatur.

Jeg har på ingen måte kommet spesielt langt med min boro pute, men viser alikevel et lite bilde om det lille jeg faktisk har fått til. Jeg kan finne på å gi den et par sting før jeg finner noe annet å gjøre eller det blir for varmt å sitte der.

Hadde jeg planlagt dette bedre hadde jeg strammet duken bak fast til en syramme for å gjøre det enklere for meg selv, men det har jeg altså ikke. Da får det bare være knotete.

Jeg har knapt kommet meg gjennom 1/4 så hvis varmen slår til igjen så kan dette fort ta et par måneder før jeg bli ferdig. Forhåpentligvis mister jeg ikke interessen halvveis gjennom og ender opp med å legge det til side.

I andre nyheter var Deadpool 2 fantastisk og katta er drittlei varmen.

carmen

 

Boro pute del 1 – Riving og samling

Siden jeg har blitt en smule bitt av boro-feberen bestemte jeg meg for å lage et putetrekk til en pyntepute jeg har liggende uten trekk i stua. Trekk er flott, så hvorfor ikke lage noe ala boro?

Først valgte jeg ut de blåfargene jeg likte best fra quiltestashet mitt som jeg ikke har rørt på årevis. Og så satt jeg og rev stoffbitene opp i mindre biter. Som i seg selv er egentlig helt fantastisk ironisk. Jeg sitter og ødelegger stoffbiter for å kunne lappe dem sammen til et helt stykke.

Og som alltid så har jeg brukt en usunn og brannfarlig stor mengde strykestivelse på hver eneste lapp og strøket dem flate. Sortert etter farge på en lang linjal og så gjorde jeg meg klar. Jeg klippet også ut en “duk” fra billigrullen fra Jysk hvor alle stoffbitene kommer til å ligge over.boro pute del 1(I tilfelle det ikke er tydelig, så er dette et langtidsprosjekt. Delvis fordi jeg skal sy alt for hånd, og fordi det har vært så gudjammerlig varmt jeg har knapt orket å spise.)

Etter et stykke tid har jeg sortert ut lappene i et mønster jeg syntes ser bra ut. Jeg har til og med lagt til noen gullbiter fra filosofien av Kintsugi (som betyr gyllen reparasjon). Det er en ting i Japan at keramikk som har blitt skadet eller gått i stykker repareres med gull. Noe jeg syntes er både dritkult og kjempeflott. Så jeg ville gjerne inkludere det i puten min også siden jeg allerede hadde et japansk tema.

boro pute del 1

Og så er det bare å finne rette fargen på broderitråden og ta for deg hver rute stille og rolig. Jeg har kommet meg gjennom 3-4 ruter allerede, men det kommer nok til å ta lang tid før denne blir helt ferdig.

Baksiden kommer kun til å være et enkelt stykke stoff, for jeg tror ikke jeg orker å håndsy to 50x50cm borosider.

Ny reparasjon av kortbukse

Marius kom hjem fra jobben igår kveld med revnet kortbukse (streeengt tatt shorts). Surt er det jo siden vi kjøpte den ifjor sommer og det er den eneste kortbuksen han har. Været har vært som resten av Øst, Vest og Sørlandet, fryktelig varmt og da er det jo deilig å kunne gå i litt lettere klær enn langbukse.

Så da var det bare å finne fram et par tøybiter og litt nål og tråd så kortbuksa forhåpentligvis overlever frem til sommerferien hvor vi har planer om å stikke innom en XL-klesbutikk uansett.

Slik var den formidable skaden. I tillegg er jeanstoffet veldig slitt rundt, så jeg tenkte jeg skulle prøve å dekke et størst område som mulig uten at det ser ut som om en tråd kommer klatrende ut av rompa på ham.
Ny reparasjon av kortbukse

Først tok jeg en elastisk tråd og sydde sammen riften veldig lett. Det er fordi jeg ville samle den forsiktig og holde den på plass slik at det ble enklest mulig å løpestinge fram og tilbake. Etter at jeg var ferdig med å sy alt fjernet jeg den tråden igjen.

Jeg fant fram to lapper. En liten firkantet og en tynn avlang. Firkanten ble lagt over riften på vrangen og holdt på plass med  knappenåler mens den tynne avlange var på andre siden hvor det ikke var en rifte for å forsterke stoffet som var slitt.

Det tok ikke lange tiden. Løpesting er heller ikke blant det mest kompliserte og sluttresultatet ble fint nok det.
På vrangen ser det slik ut:
Ny reparasjon av kortbukse

Ferdig resultat på utsiden:
Ny reparasjon av kortbukse

Det var jo egentlig meningen at jeg skulle sitte og kose meg med å lage en Boro pute. Jeg hadde til og med brukt over en time på å rive opp lapper og så en time på å stryke dem etterpå.
Protip: Ikke stryk ting i 30 plussgrader uten vind/bris med mindre du har aircondition eller en imponerende stor vifte i hus.

Men det er alltids imorgen.

Konseptet boro med sashiko

Boro er japanske tekstiler som har blitt reparert eller patchet sammen.  Eller quiltet, avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har nemlig som vanlig kikket litt på pinterest etter ideer og der fant jeg en Boro veske som var ufattelig kul. Så jeg tenkte jeg skulle bare samle sammen ett par lapper og se hvordan “stoffet” faktisk blir.

Jeg startet med å finne fram en 35×35 cm lapp fra en gammel (stygt) stoffrull jeg kjøpte hos Jysk for lenge siden. Jeg bruker det vanligvis som teststoff uansett så det passet jo ganske bra.

Jeg hadde også laget lapper fra 5 forskjellige andre stoffer som ligner urovekkende mye på samme komboen jeg hadde da jeg lagde en totebag for 5 år siden. Jeg har faktisk den veska stadig… et sted.

Før jeg plasserte lappene ut i den komboen jeg ville ha de passet jeg på å stryke dem rette og flate med hva jeg kan kun beskrive som en uvettig og brannfarlig mengde med strykestivelse.

Etter jeg er fornøyd med plasseringen av alle lappene (som må overlappe hverandre på et eller annet vis) finner jeg frem nåler og setter alt fast før jeg syr to linjer med symaskinen. En horisontal og en vertikal. Etter det er det bare å gå amok med hvilke enn sashiko mønster du måtte ønske.
Protip: marker mønster du ønsker å sy etter på -baksiden-

Jeg begynte dessverre å kjede meg litt etter et  stykke tid og bestemte meg for å leke litt med symaskinen også. Og for øyeblikket ser min første lapp slik ut:
Konseptet boro med sashiko

Dette ser selvsagt sykt mye kulere ut når man ikke velger de rareste fargekombinasjonene og ikke innbiller seg at man skal leke med sting-innstillingene til symaskinen klokken 2 om natten.

Stoffbiten føles faktisk veldig sterk ut. Litt småstiv og tykk. Jeg tror den vil passe utrolig bra som veske. Meeeen, sy bedre enn meg. Og velg finere stoffbiter. Og ikke juks med symaskinen. Eller, du kan jukse med symaskinen, men velg en tråd som passer og ikke lek med de 40+ stingene som symaskinen briefer med.