Katten som aldri slutter å gi

Det er et velkjent fenomen blant flest katteeiere at når man har katter som får gå ute på egenhånd så kommer man også til å få “gaver” av og til. Med årene har det hovedsaklig vært Felix som kommer inn med mus. Noen ganger stadig levende, men etter en brysk oppfordring til å drepe byttet sitt før det dras inn i huset så har det heldigvis vært lite problem med å få tak i hva enn de drar med seg inn. Måltrost har Felix til og med kommet inn med ved et tidspunkt. Skal ærlig innrømme jeg var litt imponert, Måltrosten er ikke den minste fuglen der ute. Og grøss og gru, en gang fant jeg en død rotte i vinduskarmen. Katten har altså ikke engang giddet å bære den hele veien inn. For min del må han fryktelig gjerne la være å bære det med seg inn i det hele tatt.

Carmen derimot er en helt annen historie. Det er særdeles sjeldent hun kommer inn med noe som helst for hun pleier aldri å gå spesielt langt. Hun har ikke noe nevneverdig territorium meg bekjent. Men fra tid til annen så har det hendt at hun har kommet inn med en liten orm eller spurv. Og jeg innrømmer jeg blir litt stolt. Et av tingene man er bekymret for når man har rasekatt er at den fullstendig hjelpesløs. Avlet for å se pen ut og ikke mye annet. Så de gangen hun setter på plass en nysgjerrig hannkatt som har forvillet seg inn på området eller kommer hjem med en stakkars spurv, så er jeg faktisk både dritstolt og enormt lettet. Helt til det går opp for meg at jeg må… håndtere liket.

Igår kveld kom hun inn med den største stålormen hun har presentert sålangt. Ikke engang i mine villeste fantasier klarer jeg å gjette meg til hvor i all verden hun har funnet den hen. Og jeg vil egentlig ikke vite. Stålormer er fascinerende de, men gjerne mens de stadig er ute i naturen og aller helst på tv.

Hun var knapt interessert i å leke med den og stakkarsen prøvde sitt beste på å leke død. Marius fikk den over på et kostebrett og bar den ut til buskaset utenfor. Forhåpentligvis derfra finner den veien tilbake til… hvor enn hun fant den.

 

Når man leker litt med farger og en kolibri

Jeg så en utrolig kul måte å forme korsstingsmotiver på som jeg til tider forsøker meg litt på. Med varierende suksess. Idag la jeg ikke særlig mye arbeid i det, jeg skulle bare ha noe å dille med og fikk da laget en kolibri. Jeg broderte den i forskjellige farger, delvis for moro skyld, delvis for å bruke opp gammel tråd jeg har liggende.

Katten tilbrakte mesteparten av tiden liggende på sofaen i sola og blant mine gamle ulltråder. Hun var umulig å flytte og det var ikke snakk om at hun ikke skulle dytte alt på gulvet.

Dagene er lange og varme for en stakkars liten kattepus som bare vil kose og leke litt med ull.

Angående kolibrien tenkte jeg at jeg mye heller skal lage noe med en Warhol-effekt istedet. Bare istedetfor at den står der i fire forskjellige farger, så finner jeg fram fire forskjellige moderne mønstre istedet.
Jeg merker det blir vanskeligere og vanskeligere å finne lysten til å brodere slik som været er nå. Det frister langt mer å sitte på verandaen, følge med på min nye syrinbusk (håper jeg får blomster i år!) og bare slappe av. Godvær er flink til å gjøre en slapp og lat.

Prosjekt Yggdrasil – endelig ferdig

Jeg ble sittende i hele går og tegne opp mønsteret. Min opprinnelige plan så helt annerledes ut enn det jeg endte opp med, men jeg er likefullt fornøyd.

Planen var at jeg skulle sette opp fire firkanter og en diamant i midten og hver “rute” skulle ha sitt individuelle bilde fra verdenstreet, med selve verdenstreet i diamanten i midten. Jeg startet med diamantformen og litt doodling med treet. Og så forsvant planen og inspirasjonen fullstendig. Jeg ble sittende og forsøke litt, men jeg kom ingen vei.

Og selvsagt, etter vi hadde lagt oss og sagt godnatt slo planen ned i hodet på meg. Det er nesten så jeg ble irritert over at det var midt på natten ettersom jeg bare ville stå opp og begynne på nytt. Men det går ikke. Man skal sove om natta.

Så nesten hele går ble jeg sittende og tegne opp treet på nytt etter den nye planen. Jeg hadde også tegnet langt mer grønt, men det ble for.. “systematisk”. Så jeg trimmet litt ned på grønnmengden og håpet på det beste.

Og selvsagt skal man ha med alle dyra som svirrer rundt treet. De fire bukkene og ekornet, Ratatosk, er med. Og siden vi vi snakker om det, hvor merkelig er ikke Ratatosk som navn egentlig? Jeg lurer på hvor i all verden det kommer fra.
Og så har jeg selvsagt fått med de to fuglene. Som riktignok skal være en hauk og en ørn. Ja ja, fugl er fugl.

Nidhogg, slangen som tygger på røttene, er ikke med i denne omgang. Akkurat han slet jeg med å finne en god måte å legge til og siden jeg ikke fikk det til så ble han eksludert fra selskapet for denne gang.

Prosjekt Yggdrasil er herved ferdig. Det gikk jo langt fortere enn vanlig.

Årets første invasjon av maur

Sukkermaur må være den mest irriterende konsekvensen av sommer og godt vær. For atter en gang har de funnet en vei inn og gjort sin første okkupasjon av kjøkkenet.  Så jeg har støvsugd en hel skokk av dem og strødd litt kanel omkring mens jeg ventet på at Marius skulle komme tilbake fra Plantasjen med åtefeller. Sukkermaur liker visstnok ikke kanel. Og de stopper ikke nødvendigvis å gå et sted bare fordi man strør kanel omkring, de tar bare en lang omvei. Men det gav meg noe å gjøre mens jeg lette høyt og lavt etter inngangspunktet.

Marius kom endelig tilbake med åtefeller som vi har plassert ned ved der jeg TROR er inngangspunktet (som typisk nok er tomrommet i hjørnet under kjøkkenbenken) og rundt kjøleskapet. Forhåpentligvis håndterer det invasjonen for denne gang slik den gjorde sist år.

Jeg ønsker meg nytt kjøkken. Og det var meningen at vi skulle få ordnet det i år, men så sa bilen; “Ikke faen, jeg skal gi en serie med uforståelige feilmeldinger og være hos mekanikeren et par uker så det blir skikkelig dyrt først!” Og sånn ble det.

Men spisebordet hvor en kagge med saft stod tilgjengelig over natten, det har de ignorert blankt. Kresne jævler.

Prosjekt Yggdrasil – begynnelsen

Jeg har endelig kommet opp med en ny ide om et nytt mønster som jeg ønsker å legge til Etsybutikken min. Inntil videre kaller jeg den noe så pompøst som “prosjekt yggdrasil”, men jeg er stadig usikker på om jeg beholder vikingtema. Det kommer ann på hvordan det utvikler seg etterhvert som jeg tegner. Og den kommer strengt tatt til å være alltfor strukturert enn hvordan vikingmotiver vanligvis er. Og i korssting. Men vi får se hvordan det utarter seg.

Opprinnelig var det meningen at når jeg nådde 20 salg så skulle jeg lage et nytt mønster. For å feire litt. Men midt i det hele fant jeg hverken tid, energi eller inspirasjon til det. Nå har det heldigvis kommet på plass selv om jeg ikke er verdens raskeste. Det har sine grenser for hvor effektiv man kan kalle seg når den “kreative prosessen” består av å stirre i veggen i 3 timer uten at man helt vet hvorfor.

17. Mai gikk forbi overraskende rolig med tanke på de tidligere årene hvor det har nesten vært umulig å få sove om natten. Dessverre takket være russen.  Jeg hørte en russebuss spille “I’m sexy and I know it” på full guffe for et par dager siden (midt på natten riktignok) og det er stort sett det eneste vi har vært plaget med i år.

Selv tok vi dagen med knusende ro. Vi pleier alltid å grille litt god mat, se litt på tv og slappe av. Akkurat i år var èn ting annerledes og det var at Marius tok en tur innom treningsstudio for å ta sin torsdagsøkt. Han var visstnok ikke den eneste som hadde planlagt det samme.

Da håper jeg alle hadde en hyggelig 17. Mai, og nyter pinsehelgen i tillegg.

Redesign – fra kjole til skjørt

For to år siden kjøpte jeg en stripete kjole fra Asos.  Den var asymmetrisk, hadde striper og litt mer kroppsnær enn hva jeg var komfortabel med for øyeblikket.  Etter utallige runder i vaskemaskinen er den blitt sliten den også som mye annet av tøyet mitt. Men jeg liker den selv om jeg ikke er begeistret for toppdelen.

Jeg klippet liksågodt toppen av slik at jeg kunne sy den om til et skjørt. Strikk hadde jeg selvsagt ikke liggende, så jeg maltrakterte et par leggings for å “låne” strikken fra den. De leggingsene passet uansett ikke lenger, de har blitt for store. Eller jeg har strengt tatt blitt mindre heter det vel.

Den passer bra og lengden ble heldigvis riktig så jeg er godt fornøyd med at som skjørt har jeg utvidet levetiden på et plagg som kostet meg 275kr. Også fikk jeg endelig dratt frem symaskinen for en gangs skyld.

Jeg liker veldig godt stripete klær, som selvsagt forklarer hvorfor iløpet av to år jeg gikk fra 0 plagg med striper til tre kjoler, en tskjorte og tre gensere. Og nå er det en kjole mindre riktignok, men jeg har nå også et skjørt!

Ikke kast, reparer istedet

Jeg har en stor genser jeg kjøpte på H&M for mange år siden. Den ligner litt på en collegegenser, men den er lang som en tunik og har foret hette. Jeg liker den utrolig godt og bruker den ofte. Når man først har gått til innkjøp av koseklær så skal de helst se litt ordentlige ut slik at jeg kan gå med det ute blant mennesker også.

Men mange års flittig bruk har medført at den har blitt sliten, deriblant et stort hull på albuen på ene ermet. Jeg hadde prøvd å reparere dette tidligere ved å bare sy sammen kantene. Men ettersom det er på albuen hvor det er utrolig mye slitasje holder det selvsagt aldri lengden. I tillegg føltes det også nesten som om ermet ble kortere som resultat fordi den ikke hadde samme fleksibilitet. Og jeg liker ikke å gå rundt med hull i tøyet. Jeg kjøper ikke slitte jeans engang. Helt siden den moten dukket opp på midten av 90-tallet har jeg rynket på nesa og gått videre.

Så er det selvsagt det pinlige øyeblikket hvor det går opp for en at man har nærmest forkynt de fantastisk løsningene og mulighetene man har med sashiko i flere dager i strekk uten at man selv bruker det.

Så jeg fant fram min deilige kosegenser fra H&M, en liten lapp med blå stoff og satte igang med å reparere den. Mens jeg alikevel var i gang var det jo denne gamle vesken som lå “lagret” i kottet fordi den hadde revnet i stoffet den også. Da kunne jeg liksågodt reparere den også mens jeg var igang. Jeg holdt det enkelt med løpesting, jeg trengte ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Det skal bare fungere. Og det gjør det!

The Ultimate Sashiko Sourcebook av Susan Briscoe

Denne boken kjøpte jeg på Amazon(.co.uk) for litt over hundrelappen (+frakt). Og om du har lyst til å prøve deg på Sashiko og lære mer om det er den helt perfekt!

Den forklarer i detalj historien til Sashiko og hvilken nytte man har hatt av teknikken opp gjennom århundrende og hvordan den har utviklet seg. Den tilbyr mange forskjellige prosjekter man kan prøve seg på. Om du så er totalt nybegynner og aldri har tatt i nål og tråd eller for de som er litt mer avanserte.

I tillegg har den nesten alle mønstrene tilgjengelig med illustrasjoner om hvordan man syr dem, hva de heter og hva de betyr. Og ikke minst hvordan man tegner seg fram til dem når man skal overføre dem til stoffet. Her er mønsterkartoteket delt i to mellom Moyozashi og Hitomezashi mønstre.

Helt til slutt avslutter boken med et galleri med eksempler på hvordan du kan bruke sashiko. Deriblant helt nydelige bilder av quiltetepper med sashikobroderier for å legge til mer dybde og symbolikk.

Når jeg er ferdig med de prosjektene jeg allerede har utsatt kommer jeg til å finne fram denne boken igjen og tegne opp noe til en pyntepute som skal ligge ved siden av Biscornuputen min i sofaen.

DSC_1506
DSC_1507
DSC_1508
DSC_1509

En maidag i Bøkeskogen

Ifjor gikk vi masse tur sammen for å få Marius i mer aktivitet slik at han forhåpentligvis ville gå ned i vekt. Jeg var med ham hver eneste tur for det er vanskelig å forstille seg noe mer kjedelig enn å måtte komme seg over dørkarmen alene.

Bøkeskogen er et område vi liker godt å gå. Stiene er godt merket og man får kjørt seg litt i bakkene når det trengs. At det i tillegg er en Bøkekro som selger deg kuleis når du vil belønne deg selv for godt oppmøte (av deg selv) er heller ikke å kimse av.

Man kan trygt si at skogen har eksplodert i grønt takket være godværet som har kommet den siste tiden og nå ser det helt fantastisk ut der. Det har vært varmt i tillegg, nesten klamt, så utemulighetene har vært superb.

Bøkeskogen

Vi tok en rolig runde, forvillet oss ned på gamle motorveien før vi fikk oppover mot kroen igjen ved tunnelen. Som betyr at vi peiset oppover Helvetesbakken i godt tempo. Og til tross for at jeg ikke har gått noe særlig på 8 måneder og han har trent 3 ganger i uka i 4-5 måneder så klarte han endelig å holde følge med meg uten å sakke etter og må ta seg pause. Det sier kanskje litt om hvor utrolig dårlig form han var i, og hvor overraskende god min var.

Vi kommer nok aldri til å ta en lignende langtur som vi gjorde ifjor da vi gikk oss bort i 5 timer, men Bøkeskogen er sagtens stor nok til at man får seg en real tur uten at man går seg vill med det første.

Jeg hørte isbilen for første gang for et par uker siden. Sommeren er her ❤️

Motivasjonsduken – innrammet øyeblikksvisdom

Jeg nevnte litt om grunnlaget for denne motivasjonsduken som Marius skal ha med seg på kontoret sitt. Han trenger en påminnelse om at forandring er noe man selv må stå for og at motivasjon er en heller flyktig følelse. Man er sikkert fantastisk motivert når man tenker på tingene man vil forandre eller gjøre, men når man skal opp kl. 6 om morgenen for å utføre planen om forandring så ender det med at man konstant utsetter det til “neste mandag”. Og det er noe jeg tror vi alle har veldig lett for å gjøre. “Jeg starter på mandag” tenker vi ofte og utsetter forandringen i livet vårt enda litt til slik at vi ikke behøver å forholde oss til det. Selv om vi vet at forandringen er der for å bedre vår egen livskvalitet.

Ofte er vi nesten som slaver for våre dårlige vaner, hva enn de vanene måtte gjelde. Man vil aller helst bare gjøre de morsomme og lette tingene, eller i det minste de som krever minst ubehageligheter.

I Marius sitt tilfelle er det et ønske om vekttap til et sunt nivå og gjøre et klarere skille mellom jobb og privat slik at han ikke konstant er hyperstresset og overarbeidet. Jeg håper den hjelper ham med å huske det, eller i det minste gi ham en liten glød med motivasjon når han trenger det de gangene han lener seg mer og mer mot å utsette X ting.

motivasjonsduken

Personlig har jeg begynt litt i det små jeg også. Jeg står opp tidligere enn når jeg strengt tatt må. I årevis har jeg kost meg med å kunne sove lenge og dra meg i sengen til langt på formiddagen, men det er det for tiden slutt på. Jeg startet stille og rolig med å stå opp en halvtime tidligere enn når jeg må. Så utvidet jeg det til en time osv osv osv.

Planen var at jeg skulle få mer tid og brukt mer av dagen. Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg gjør det enda, men jeg har fått et ganske bra sovemønster som resultat og ligger ikke lenger våken til 4 om morgenen og hører på snorkingen til Marius.

Så ved å stå opp tidligere om morgenen og tvinge meg selv opp av sengen uten at det er noen spesiell grunn til at jeg behøver det, så har jeg bedret livskvaliteten min fordi jeg sover bedre om natten som resultat.

win-win

Motivasjonsduken – til min mann

For et par år siden så jeg en TED-talk jeg syntes var interessant. Ikke nødvendigvis så mye for min egen del, selv om jeg tar i bruk det ene verktøyet den lærte meg, men mest for Marius sin del. Han sliter veldig mye med høy vekt og vi er igang med en lang prosess med å få ham ned på et betraktelig sunnere nivå. Det spiller ingen rolle hvor høy man er, 150kg kommer aldri til å være et sunt nivå.

Først begynte vi å gå sammen en time hver eneste dag. Seriøst, hver. eneste. dag. Jeg hadde selvsagt ikke vondt av det heller og det er kjedelig å gå tur alene. Turene gav oss også en sjanse til å snakke om og planlegge hvordan vi ville gjøre ting. Alt fra hva vi vil gjøre i ferien og hvor vi skal booke til hvordan penger skal sorteres utifra hva som har kommet inn av regninger og gjeld. Vi gjorde dette i hvertfall halvannet år, men ikke noe mer enn det. Vi kikket aldri nærmere på hva slags mat som ble spist og hvor mye av den som ble slengt på tallerkenen.

Det gjorde vi i Januar. Vi hadde ikke gått på et par måneder over den verste vinteren ettersom jeg har haltet siden August. Det er ihvertfall min unnskyldning for at jeg ikke har gått, Marius sin unnskyldning er noe i retningen med mye jobb, ingen lyst og ingen å gå turen med.

Min halting viste seg å være en betennelse i akillessenen. Så der blir helbredet saktegående med strekkøvelser og ekstra såler i skoene. Om to uker skal jeg på sykehuset i Tønsberg og sjekke senen med ultralyd for å se hvor galt det virkelig har gått.

Men siden vi ikke gikk tur med med min halting og dårlig vær som unnskyldning så har jeg ordnet abonnement i et treningsstudio. Ettersom det også er jeg som betaler for det så tør ikke mannen annet enn å trene tre ganger i uka. Jeg passer også på at han ser en personlig trener 1 gang i måneden (minimum) slik at hvis han føler han vil gjøre endringer på oppsettet sitt eller begynner å kjede seg, så er det noen der klar til å fange ham opp og gi ham noe nytt å gjøre.

Samtidig med treningsstudio kikket vi også nærmere på maten. Slik det var før spiste vi et kyllingbryst hver, med poteter,saus og gjerne med et par glass med cola i tillegg. Svært lite til ingen grønnsaker og samtidig var porsjonene enorme med det vi faktisk spiste. McDonalds var også et sted som ble alltfor hyppigt besøkt de gangene vi ikke gadd å lage mat.

Nå har vi testet matplan i et par måneder og det har fungert utrolig bra. Matplanen er ikke trykket på fancy papir og dekorert for å se stilig ut. Det er et vanlig ruteark hvor det er markert opp om vi skal ha kylling/svin/and/kjøttdeig/ku/lam akkurat de og de dagene.

matplan

Matplanen er enkelt satt opp og vi setter kun en uke av gangen. Noen ganger legger vi til en ny rett og ser om vi liker den. Noen ganger gjør vi virkelig ikke det(*host* miso *kremt*) og har det aldri igjen etterpå. Noen ganger liker vi det utrolig godt og legger det til i gruppen med faste retter vi roterer.
Og istedetfor at vi spiser et helt kyllingbryst hver så spiser vi et kyllingbryst på deling. Matøkonomien vår har ryddet opp seg selv takket være det og vi bruker ikke lenger horrible summer på mat hver måned hvor halvparten av det blir kastet uansett.

Det var veldig viktig for meg at når vi endret på maten, så endret vi for oss begge og ikke bare ham. For vi lager mat sammen og vi skal ikke ha noe av at vi må lage to forskjellige måltider til middag hvor den ene spiser hva pokker de vil og den andre sitter og sutter på ris og kokte erter.

Men tilbake til denne TED-talken.

Mel Robbins snakker om motivasjon. Og motivasjon er ikke en vedvarende følelse. Ingen i verdenshistorien har noensinne våknet av seg selv kl. 5 om morgenen, glad og fornøyd, for så å danse mot treningsstudioet for å ta en treningsøkt før jobben. (Skulle dette skje krever jeg bedre dopingkontroll.)

Motivasjon er flott og vel, men det er ikke noe som hjelper deg opp av sengen. Du kommer aldri noensinne til å føle for det. Man tenker på alle tingene man burde gjøre. Tingene som trengs for å nå et mål man har satt seg eller endringer man ønsker seg i livet. Nyttårsforsettene vi setter fordi det er ønsker vi har for endringer i hverdagen, men vi føler aldri for å gjøre dem. “Jeg starter på mandag” sier man ofte. Som om mandagen er bedre enn idag eller nå. Vi utsetter de tingene vi VET vi bør gjøre, for vi føler ikke for det. Og når mandagen endelig kommer har vi enten heldigvis glemt hele løftet, eller vi føler ikke for akkurat denne mandagen.

Så jeg er igang med å brodere en frase fra TED-talken jeg viste til Marius som han kan ha hengende på jobb. Så han husker at motivasjon er vanskelig, at man aldri føler for det og man er nødt til å tvinge seg selv for å få det bedre for å bryte ut av det dårlige mønsteret man har lagt seg i.

Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)

Det finnes en alternativ måte å sy sammen en biscornu med 15 sider. Dette er den alternative måten. Hvis du vil lese mer om den tradisjonelle/vanlige måten å sy en biscornu med 15 sider, vennligst klikk her. Eller du kanskje vil lage en helt vanlig biscornu laget av to sider, vennligst klikk her.


Broder ditt mønster

Start med å brodere opp ditt mønster slik du vil ha det. I denne veiledningen har jeg brodert 15 forskjellige firkanter i størrelsen 20×20. De grønne lappene har forskjellige variasjoner av et Sashiko mønster som heter Kaki no Hana som du finner her. De rosa lappene er vanlige firkanter med litt fargevariasjon.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Klipp og sorter

Klipp løs de forskjellige firkantene. Pass på at det er et par ruter til overs slik at det ikke frynser for kraftig og ødelegger for deg. Sorter dem i tre grupper. En gruppe er topp, en bunn og en midten.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)»