Boro pute del 2 – den sløve fremgangen

Denne uken har hatt helt fantastisk vær. Og med “fantastisk” mener jeg “helt ulidelig varmt, kjære gud, ikke gjør det igjen”. Jeg har fått gjort fint lite føler jeg ettersom varmen har gjort en utrolig god jobb i å slå meg ut fullstendig. Den første tiden orket jeg ikke engang lage mat, så Marius måtte ta seg av det meste når han kom hjem fra jobb. Jeg syntes det er litt urettferdig og dårlig gjort ovenfor ham, men han har tatt det på ganske strak arm. Og mens jeg sakte ble torturert av varmen har han klart å blitt forkjøla. Sånn går det når man ikke er forsiktig med avkjølte serverrom og aircondition i bilen.

Men nå har skyene endelig dukket opp og det er levelig temperatur.

Jeg har på ingen måte kommet spesielt langt med min boro pute, men viser alikevel et lite bilde om det lille jeg faktisk har fått til. Jeg kan finne på å gi den et par sting før jeg finner noe annet å gjøre eller det blir for varmt å sitte der.

Hadde jeg planlagt dette bedre hadde jeg strammet duken bak fast til en syramme for å gjøre det enklere for meg selv, men det har jeg altså ikke. Da får det bare være knotete.

Jeg har knapt kommet meg gjennom 1/4 så hvis varmen slår til igjen så kan dette fort ta et par måneder før jeg bli ferdig. Forhåpentligvis mister jeg ikke interessen halvveis gjennom og ender opp med å legge det til side.

I andre nyheter var Deadpool 2 fantastisk og katta er drittlei varmen.

carmen

 

Syring og trenger jeg en?

Spørsmål om syring dukker til stadighet opp i de forskjellige fbgruppene jeg er medlem av. Og det kommer alltid noen som skal fortelle om hvordan syring eller syramme er unødvendig og bare i veien for de bruker IKKE sånt. Og jeg tror ikke de kan ta mer feil.

La det være sagt. Krystallklart og uten filter;

Du kan bruke syring hvis du vil

Det spiller ingen rolle om du broderer bunaden eller om du sitter og koser deg med korssting. Om du syntes det er lettere og bedre med syring, så bruker du syring.

Men for å få god bruk av en er det enkelte ting man bør være på utkikk etter når man kjøper seg en syring.

For det første vil jeg anbefale å unngå plastikk. Dette er for syringen du skal bruke om og om igjen på forskjellige prosjekter, ikke de plastikkrammene man kan kjøpe for å ramme inn et ferdig stykke så det ser pent ut på veggen etterpå.

syring

For det andre, se ekstra nøye på låsen og festene.  Hvis festene sitter for langt oppe så bøyer metallet seg og du får ikke syringen så stram som du vil ha den. Kikk også litt på selve skruelåsen og hvorvidt du faktisk får skrudd den ordentlig uten å få vondt eller må bruke verktøy. Låsen øverst i bildet er såpass kort at den er vanskelig å få grep på, mens låsen nederst er større og lengre som gjort den lettere å bruke.

Syrammer er også et godt alternativ. Jeg har en mindre en som jeg bruker til tider for mindre prosjekter.
Der syr man stoffet fast til stoffendene på hver siderull, og så strammer opp ferdig på sidene i ettertid. Disse kan til tider være litt besværlige å få tak i i Norge. Men jeg pleier uansett å bestille fra f. eks. sewandso.co.uk
Disse rammene er best i bruk når du har et stativ som kan holde den for deg, spesielt hvis de er av en viss størrelse.


Q-snaps

Et alternativ til syramme er Q-snaps. Jeg har ikke disse selv og ingen i Norge ser ut til å selge dem. Så hvis du ønsker å prøve dem kan du finne dem på Ebay, Amazon eller 123stitch.com
Det eneste man skal være obs på med disse er at jeg har sett folk som har hatt et ørlite problem med at de “kvester ned” broderiet og etterlater skader. En måte å prøve å unngå dette på er å legge plastfolie hvor du setter på klemmen.

Så uansett hva og hvordan du broderer, bruk de hjelpeverktøy du vil uansett hva sure tanter sier.

Kinodate ikveld – Deadpool 2

Det er ganske lenge siden sist vi har vært på kino. Det var egentlig meningen at vi skulle ut og se Infinity Wars, men det rakk vi aldri. Den første Deadpool-filmen så vi kort tid etter den hadde kommet ut. Marius spurte meg flere ganger om vi skulle se den, og som jeg poengterte “jeg ser den gjerne, bare ikke på Valentine’s Day hvor de andre gutta har lurt med seg damene sine.” For det første så hater jeg å se filmer på premierekvelder for folk ser aldri ut til å ha vanlig folkeskikk eller helt forstår at det mystisk nok er ANDRE mennesker i kinosalen som gjerne vil få med seg filmen og ikke deg på snapchat.

(Kjære Bølgen Kino, hvorfor har dere ikke mobilsperrer i kinosalene?)

For det andre så orket jeg ikke drama når det gikk opp for dama hva slags film hun hadde sagt ja til å se. Utrolig nok var det noe som skjedde i Sør-Korea da en venn av meg var og så filmen. En dame hadde visstnok brølt noe i retningen av “Du sa det var en ROMANTISK FILM!” og stormet ut. Deadpool fikk jo jenta til slutt, så teknisk sett er den jo romantisk.

Nå har filmen vært på kino i 2 uker, så jeg tror det skal være trygt. I tillegg er været supervarmt og solskinn, så de færreste har nok et ønske om å sitte i en kinosal. Det er lov å håpe ihvertfall.

Plaskebasseng for voksne

Som resten av sør/vest/østlandet har fått med seg er det helt forferdelig varmt. Igår var det faktisk levbart ettersom vind ble introdusert, jeg fikk til og med sydd et par lapper til. Men idag igjen er det nesten ulidelig. Så mens vi alikevel var ute for å handle diverse, stoppet vi innom både Jula og Biltema for å se om vi kunne finne et lite nok plaskebasseng til å ha på verandaen.  Det behøver ikke være megastort, det skal bare ha plass til meg.

Men der kunne dessverre hverken Biltema eller Jula levere da alt av mindre størrelser var utsolgt. Så siden vi alikevel var på Hvaltorget senere stoppet jeg innom en leketøysbutikk for å sjekke om de kanskje hadde noe. Og takk og pris, et lite regnbueplaskebasseng til 79 kr. SOLGT!

(Hadde vi ikke funnet noe vurderte jeg om det ville holde med plantekasse, presenning og gaffateip. Og det hadde sikkert holdt i massevis, men herregud til mas i sommervarmen.)

Jeg driter i om naboene ser meg sitte der i bh og shorts for å parkere den bleke rumpa mi opp i en regnbuefarget plastikkbalje med kaldt vann under en større parasoll som skygger for alt, jeg skal avkjøles! Verdighet er for andre folk. Sånne raringer som faktisk tåler sol i mer enn 5 sekunder.

Heldigvis er det hverken lys- eller snokeglipper i rekkverket til verandaen, så jeg hverken blotter meg ufrivillig eller blender halve nabolaget med mine Blendahvite legger. Jeg leier kanskje bare, men jeg trenger ikke traumatisere naboene av den grunn.

Det eneste jeg trenger nå er saftis, så er verden akkurat helt passe.

Boro pute del 1 – Riving og samling

Siden jeg har blitt en smule bitt av boro-feberen bestemte jeg meg for å lage et putetrekk til en pyntepute jeg har liggende uten trekk i stua. Trekk er flott, så hvorfor ikke lage noe ala boro?

Først valgte jeg ut de blåfargene jeg likte best fra quiltestashet mitt som jeg ikke har rørt på årevis. Og så satt jeg og rev stoffbitene opp i mindre biter. Som i seg selv er egentlig helt fantastisk ironisk. Jeg sitter og ødelegger stoffbiter for å kunne lappe dem sammen til et helt stykke.

Og som alltid så har jeg brukt en usunn og brannfarlig stor mengde strykestivelse på hver eneste lapp og strøket dem flate. Sortert etter farge på en lang linjal og så gjorde jeg meg klar. Jeg klippet også ut en “duk” fra billigrullen fra Jysk hvor alle stoffbitene kommer til å ligge over.boro pute del 1(I tilfelle det ikke er tydelig, så er dette et langtidsprosjekt. Delvis fordi jeg skal sy alt for hånd, og fordi det har vært så gudjammerlig varmt jeg har knapt orket å spise.)

Etter et stykke tid har jeg sortert ut lappene i et mønster jeg syntes ser bra ut. Jeg har til og med lagt til noen gullbiter fra filosofien av Kintsugi (som betyr gyllen reparasjon). Det er en ting i Japan at keramikk som har blitt skadet eller gått i stykker repareres med gull. Noe jeg syntes er både dritkult og kjempeflott. Så jeg ville gjerne inkludere det i puten min også siden jeg allerede hadde et japansk tema.

boro pute del 1

Og så er det bare å finne rette fargen på broderitråden og ta for deg hver rute stille og rolig. Jeg har kommet meg gjennom 3-4 ruter allerede, men det kommer nok til å ta lang tid før denne blir helt ferdig.

Baksiden kommer kun til å være et enkelt stykke stoff, for jeg tror ikke jeg orker å håndsy to 50x50cm borosider.

Ultralyd og Akilles

For over to år siden fikk Marius den første beskjeden fra legen om at for hans egen helses skyld, så måtte han begynne å gå ned i vekt. Han mumlet noe om treningsstudio, men der hadde vi tross alt vært før. Det er mer enn ett treningsstudio her i byen som har hatt Marius som årelang støttemedlem.

Så jeg foreslo at vi kunne heller gå tur. En time, hver eneste dag. En grei og rolig opptrapping fra å gjøre ingenting.
I begynnelsen var han et mareritt å få med ut. Han hadde selv sagt at han skulle gå og at turgåing er en god ide, men han sleit med å komme seg over dørstokken og var direkte vrang å få med seg når jeg forsøkte å få ham igang.

Til slutt måtte jeg ta et alvorsord og påpeke at det “var ikke for min helse at vi går” og at det er ufint å oppføre seg som en småtrassig treåring når man hjelper til med å holde ham igang. Etter det har det ikke vært besværlig i det hele tatt å få ham med ut. Han spør sjeldent selv om vi skal gå litt, men den trassige treåringen har jeg ikke sett noe mer til.

Vi holdt det gående (pun intended) i over halvannet år. Det dabbet selvsagt litt av de verste regnværsdagene på høsten eller når 3 meter snø kom blåsende inn sidelengs en kald Januar. Da er det kjipest å gå og jeg orker ikke engang tvinge meg selv, enda mindre ham.
Men til tross for det ble alikevel kondisjonen vår bedre. Min var ikke så verst egentlig, men Marius med sine 150kg hadde forferdelig kondisjon. Strengt tatt var den ganske ikkeeksisterende. Og han ble mindre og mindre andpusten av alle bakkene vi nærmest sprintet opp etter hvert

Men ifjor sommer begynte jeg å halte. Jeg merket det som verst da vi var i Danmark i August. Jeg tenkte det sikkert var fordi jeg hadde gått for langt og presset meg for mye, eller at det bare var feil fottøy. Så jeg lot være å gjøre noe med det, men passet på at jeg gikk med de gode joggeskoene i det minste. Jeg vet det er noe galt med fotstillingen min på høyre fot, og de gode joggeskoene retter det opp delvis.

Når jeg våknet om morgenen var jeg helt fæl i bena og haltet et stykke, men etter hvert som dagen gikk seg til haltet jeg mindre og mindre til jeg kunne gå normalt uten problemer. Det var nesten som om jeg bare var stiv om morgenen og skulle tøye og varmes opp litt.

Men for to måneder siden fant jeg en kul over hælen rundt akillessenen min på høyre fot. Jeg hadde et øyeblikk hvor jeg hadde litt småpanikk da det er aldri noensinne morsomt å finne en “kul” på kroppen sin uansett hvor den måtte befinne seg.

Jeg fikk ordnet med en legetime og konklusjonen var at jeg ser ut til å ha gått på meg en betennelse i senen. For å sjekke eventuell skade på senen sendte hun meg til Sykehuset i Tønsberg for en ultralyd.

Og der har jeg akkurat kommet hjem fra. Senen er heldigvis ikke skadet, men de kan se at det er en betennelse på gang der.. Jeg skal da snakke videre med legen om eventuell behandling som mest antagelig kommer til å ta tid uavhengig av hvilken vei vi går.
Men det er alltid en god nyhet å vite at ens kroppsdeler ikke faller av med det første!

Etter første besøket med legen hvor hun fortalte meg at det ser ut som en betennelse så kjørte Marius meg hjem igjen. Jeg hadde fortalt litt om hva legen hadde sagt og pekte på benet mitt før jeg sa; “Det er seriøst IKKE for min helses skyld at vi går…”

Så jeg er glad han begynte å gå til et treningsstudio i Januar og har vært et aktivt medlem istedetfor støttemedlem.

Ny reparasjon av kortbukse

Marius kom hjem fra jobben igår kveld med revnet kortbukse (streeengt tatt shorts). Surt er det jo siden vi kjøpte den ifjor sommer og det er den eneste kortbuksen han har. Været har vært som resten av Øst, Vest og Sørlandet, fryktelig varmt og da er det jo deilig å kunne gå i litt lettere klær enn langbukse.

Så da var det bare å finne fram et par tøybiter og litt nål og tråd så kortbuksa forhåpentligvis overlever frem til sommerferien hvor vi har planer om å stikke innom en XL-klesbutikk uansett.

Slik var den formidable skaden. I tillegg er jeanstoffet veldig slitt rundt, så jeg tenkte jeg skulle prøve å dekke et størst område som mulig uten at det ser ut som om en tråd kommer klatrende ut av rompa på ham.
Ny reparasjon av kortbukse

Først tok jeg en elastisk tråd og sydde sammen riften veldig lett. Det er fordi jeg ville samle den forsiktig og holde den på plass slik at det ble enklest mulig å løpestinge fram og tilbake. Etter at jeg var ferdig med å sy alt fjernet jeg den tråden igjen.

Jeg fant fram to lapper. En liten firkantet og en tynn avlang. Firkanten ble lagt over riften på vrangen og holdt på plass med  knappenåler mens den tynne avlange var på andre siden hvor det ikke var en rifte for å forsterke stoffet som var slitt.

Det tok ikke lange tiden. Løpesting er heller ikke blant det mest kompliserte og sluttresultatet ble fint nok det.
På vrangen ser det slik ut:
Ny reparasjon av kortbukse

Ferdig resultat på utsiden:
Ny reparasjon av kortbukse

Det var jo egentlig meningen at jeg skulle sitte og kose meg med å lage en Boro pute. Jeg hadde til og med brukt over en time på å rive opp lapper og så en time på å stryke dem etterpå.
Protip: Ikke stryk ting i 30 plussgrader uten vind/bris med mindre du har aircondition eller en imponerende stor vifte i hus.

Men det er alltids imorgen.

Konseptet boro med sashiko

Boro er japanske tekstiler som har blitt reparert eller patchet sammen.  Eller quiltet, avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har nemlig som vanlig kikket litt på pinterest etter ideer og der fant jeg en Boro veske som var ufattelig kul. Så jeg tenkte jeg skulle bare samle sammen ett par lapper og se hvordan “stoffet” faktisk blir.

Jeg startet med å finne fram en 35×35 cm lapp fra en gammel (stygt) stoffrull jeg kjøpte hos Jysk for lenge siden. Jeg bruker det vanligvis som teststoff uansett så det passet jo ganske bra.

Jeg hadde også laget lapper fra 5 forskjellige andre stoffer som ligner urovekkende mye på samme komboen jeg hadde da jeg lagde en totebag for 5 år siden. Jeg har faktisk den veska stadig… et sted.

Før jeg plasserte lappene ut i den komboen jeg ville ha de passet jeg på å stryke dem rette og flate med hva jeg kan kun beskrive som en uvettig og brannfarlig mengde med strykestivelse.

Etter jeg er fornøyd med plasseringen av alle lappene (som må overlappe hverandre på et eller annet vis) finner jeg frem nåler og setter alt fast før jeg syr to linjer med symaskinen. En horisontal og en vertikal. Etter det er det bare å gå amok med hvilke enn sashiko mønster du måtte ønske.
Protip: marker mønster du ønsker å sy etter på -baksiden-

Jeg begynte dessverre å kjede meg litt etter et  stykke tid og bestemte meg for å leke litt med symaskinen også. Og for øyeblikket ser min første lapp slik ut:
Konseptet boro med sashiko

Dette ser selvsagt sykt mye kulere ut når man ikke velger de rareste fargekombinasjonene og ikke innbiller seg at man skal leke med sting-innstillingene til symaskinen klokken 2 om natten.

Stoffbiten føles faktisk veldig sterk ut. Litt småstiv og tykk. Jeg tror den vil passe utrolig bra som veske. Meeeen, sy bedre enn meg. Og velg finere stoffbiter. Og ikke juks med symaskinen. Eller, du kan jukse med symaskinen, men velg en tråd som passer og ikke lek med de 40+ stingene som symaskinen briefer med.

Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om systemet vi har gående siden jeg har nevnt det før uten å gå i ordentlig detalj. Strengt tatt gikk jeg ganske greit i detalj, men jeg nevner det igjen fordi jeg syntes det er en god plan.

Økonomi

Et av de mange grunnene til at vi bestemte oss for å kjøre med matplan istedetfor “hva har DU lyst på til middag idag?” har med økonomi å gjøre. Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at vi har hatt et enormt pengeforbruk på mat. Spesielt siden vi aldri helt visste hva vi skulle spise, kjøper inn masse fersk mat for så å måtte kaste det igjen senere ettersom man ikke spiste det man trodde man skulle spise alikevel. Og så må man selvsagt kjøpe ny/annen mat på grunn av det man kastet og vanligvis ble det fastfood fordi man gidder egentlig ikke.

Vi har kjøpt mat på McDonalds –en– gang siden januar. Og det var misosuppa sin skyld så det teller egentlig ikke.

Ifølge SIFO sitt referansebudsjett skal to personer i vår aldersgruppe uten barn bruke omlag 5190kr på mat hver måned.
Jeg er ikke nødvendigvis enig med resten av referansebudsjettet, men det er som sagt kun som referanse og statistisk gjennomsnitt og den kommer ikke nødvendigvis til å passe alle selvfølgelig.

Tidligere har vi hatt et pengeforbruk på mat som var langt høyere enn 5000 kr i måneden. Og mange turer til McDonalds.
Så for å få ned sløsingen av både penger og mat har vi nå tatt i bruk denne matplanen. Vår plan er at vi ikke skal bruke mer enn 5000 kr måned. Som for en del par kanskje er litt mye. Men vi har som regel penger til overs når nytt innskudd skal gjøres og det er bra! Fortsett å lese «Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips»

Når varmen tvinger døren åpen

Det var nesten skrekkelig hvor varmt det skulle bli igår kveld, selv etter solen gikk ned. I tillegg var det ingen vind så vi fikk ikke ordnet med gjennomtrekk av leiligheten eller noen ting. Før vi skulle legge oss spurte jeg Marius om vi kunne kjøre en kort tur med vinduene nede så jeg fikk kjølt meg ned litt.  Det var ikke noe problem.

På kjøreturen så vi rådyr. Bukken vi så var definitivt rådyr for geviret hans lignet ikke slik et hjort har. Han stod ute i en kornåker og passet sine egne saker. Men hunnen vi så var en vanlig hjort tror jeg. For alt jeg vet kan det ha vært et rådyr. Akkurat de to er jeg på ingen måte god til å se forskjell på.

Da vi kom tilbake, og til tross for gjennomtrekk, var leiligheten varmere enn ute. Og som resultat orket jeg ikke ha døren lukket for å holde Carmen ute av senga. Men før jeg i det hele tatt fikk lagt meg måtte jeg ut og hente Felix som hadde bestemt seg for at han skulle hyle med nabokatta.

Han stod nede i veien med Sortis (navn på nabokatta) og jeg orket ikke gå så langt. Så jeg gikk halvveis og sa “Kom!” Motvillig og sakte kom han til slutt mens han flere ganger skulle sjekke om Sortis hadde våget å røre seg i hans retrett.
“Det der er Sortis, du liker Sortis! Kom!”
Stakkars Felix, det må være flaut å prøve å hevde seg som hannkatt og gjenetablere territoriet når mennesket hans kommer og avbryter det hele. Men klokken er halv tolv om natten og det er ingen som orker å høre på to gamle katter hyle.

Carmen hadde løpt rett inn på soverommet når jeg kom opp trappen igjen, Hun hadde helt klart fått med seg at det er leggetid. Og hun gjør dette nesten hver kveld. Styrter inn på soverommet i forhåpninger om at hun får bli. Og hver gang plukker vi henne opp, koser masse med henne før vi lukker henne ut av soverommet. Hvorpå hun står og skraper på døren og vræler litt i 10 minutter før hun legger seg et annet sted.

Men denne gangen var det så varmt vi ikke orket å ha døren lukket, og Carmen hadde i tillegg gjemt seg strategiskt under sengen. Jeg kunne stadig kose med henne, men hun var akkurat langt nok under til at jeg ikke klarte å gripe tak. Etter rundt en time hvor vi prøver å sove legger jeg merke til at hun har flyttet seg ut fra under sengen til veggen ved nattbordet. Så sovner jeg endelig til tross for varmen.

Fem om morgenen klarte jeg å våkne av meg selv. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg hater det.  Og Carmen ligger krøllet sammen ved siden av meg og er kjempefornøyd! Og snorker. Selvfølgelig snorker hun.

Jeg tar en tur på do, sjekker mobilen etter klokkeslett, dytter litt på takvinduet for å gjøre det mørkere i rommet og legger meg igjen. Carmen har selvsagt våknet og justert seg utifra “hvordan kan jeg best være i veien så du ikke ligger behagelig?”
Til slutt sovner jeg på nytt

Jeg er stadig delvis i dus et par timer senere om morgenen, men jeg hører den irriterende lyden av snorking. Jeg sukker litt, tenker det er Marius som har klart å legge seg på ryggen igjen og trenger en dytt. Det jeg dyttet på hadde pels.
Viser seg at da Marius endelig stod opp  hadde Carmen bestemt seg for å ta plassen hans og fortsette snorkingen.
Når varmen tvinger døren åpen Superheldige meg.

Nytt prosjekt med sjællandske motiver

Jeg har nevnt tidligere angående Skovbosying og de spesielle togfargede motivene de har. De er såpass kule at jeg hadde lyst til å lage en til. Og den første jeg lagde er i tillegg blant de mest solgte mønstrene jeg har på Etsy.

Denne gangen blir det også med en del fugler, for jeg liker jo fugler. Men fuglene er ikke selve hovedtema denne gangen. Det blir en det man kaller “love / wedding sampler”.  Jeg leker også med tanken på å ha en litt passivt aggressiv tekst på så det ikke blir alltfor sukkersøtt, men for øyeblikket er det bare noe jeg selv humrer over.

I mellomtiden prøver jeg også å unngå å smelte vekk. Det er helt utrolig hvor fort været snudde sekundet vi kom til midten av Mai. Jeg håper det ikke blir tropesommer igjen, for jeg skal ikke på ferie før i slutten av August!

Men det kommer også til å gjøre det lettere å stå på verandaen og farge aidatekstilene mine. Jeg har et større prosjekt i hodet som jeg tenkte jeg skulle begynne på nå som det er så bra vær. Det er noe som går under juledekorasjon, så det er absolutt ikke noe det haster med. Men det var dette med å stå med et par bøtter med fargepulver og kokende vann som gjør at det er enklere når du er ute i godvær enn å stå inne midtvinters ved kjøkkenbordet.

Korssting kolibri med sashiko mønster

Kolibrifugler er så utrolig vakre fugler! Jeg har lekt litt med farger og mønstre idag og laget disse fire forskjellige. Jeg har holdt det i de samme 7 fargene hele veien, men for moro skyld prøvde jeg å endre sashikomønstrene til å passe med korssting.  Det har vært veldig moro å sitte med og jeg kommer nok til å lage fler i framtiden.

Mønstertegning

Med fargemarkører (klikk for full størrelse)
Korssting kolibri med sashiko

Uten fargemarkører(klikk for full størrelse)
Korssting kolibri med sashiko