Kaminstolen som fikk nytt liv

I august reiste vi til Danmark for en uke som vi nesten alltid gjør. Det er alltid hyggelig å reise dit og vi finner alltid på nye ting å gjøre og reise til. I år var vi mye innom brukthandlere i Nordjylland. Det flotte med brukthandlere er at ingen har det samme, alt er selvsagt basert på at folk har donert sine gamle ting som de ikke trenger lenger eller skal erstattes med nye moderne ting. Jeg så utrolig mye møbler jeg kunne tenkt meg, men dessverre har vi kun en 70 kvms leilighet, så det er jo overhodet ikke plass til mer.

Men blant alle disse herlighetene fant jeg en kaminstol. En nydelig kaminstol med flotte broderier og i fantastisk god stand. Men den var dessverre reservert og solgt til noen andre så den kunne vi ikke kjøpe med oss hjem. Senere den kvelden ble jeg sittende og kikke på finn.no mens vi slappet av i sommerhuset og jeg kom over en gammel kaminstol som hadde stått på et loft ihvertfall de siste 30 årene som skulle selges. Stolen stod i Holmestrand, og jeg var på ferie i Danmark.
Heldigvis var ikke stolen solgt og selgeren sa seg villig til å sitte på den til vi kom hjem fra ferie.

Stolen generelt var i så-som-så stand. Den hadde ikke originale trekket på seg, nye trekket var lagt rimelig dårlig på, salgjordene bak måtte strammes og forbena byttes (og jeg tviler sterkt på at de var originale for de stod ganske horribelt skjevt).


Jeg tok dessverre ikke et spesielt godt bilde av den før jeg satte igang, men den viser jo greit nok tilstanden til stolen, og Carmens uendelige nysgjerrighet.

Jeg satte strammere salgjorder i rygg og sete over de gamle siden jeg ikke orket å tukle for mye med dem. Dette fordi vedkommende som hadde satt på dette trekket hadde tydeligvis bestemt seg for å bruke så mange spikre som overhodet mulig, så jeg var litt sliten mot slutten. Jeg beiset for- og bakben til stolen slik at de ville være i samme farge. Nye forben kom forresten fra England ettersom jeg ikke fant noen i Norge som lagde møbelben av den sorten i tre uten å koste armer, ben og min førstefødte for å få tak i. Det eneste kjedelige er at frakten på to av bena kostet dobbelt så mye som bena selv. Men heldigvis er det ikke moms og toll på frakt så det gikk bra.

Jeg bestemte meg for at jeg ville kjøre litt drastisk på når det gjaldt det nye trekket, men samtidig måtte jeg passe på at det ville være et tilgivende stoff med tanke på hvor dårlig jeg egentlig er til å sy. Dermed falt valget på en bestemt fuskepels fra stoff&stil. Den jeg EGENTLIG ville ha var svindyr, så jeg måtte nok downsize drømmene mine litt og den billigere varianten var fin nok den og.

Selve fotskammelen fant jeg i en brukthandel i Sandefjord for 50 kr. Det var en typisk 70-talls brun chenillefløyel med rare ben som skriker “ikke vær feit og sitt på meg!”

Den behøvde jeg heldigvis ikke gjøre så veldig mye med annet enn å fjerne bena, sette på nye som var beiset i samme farve som stolen og stifte fast litt pels.

Etter to uker med rot og avklipt fuskepels som fikk leiligheten til å se ut som om jeg hadde drept og flådd et mytisk dyr midt på stuegulvet var jeg endelig ferdig.

Beis av eikebord

Vårt eikebord som ble kjøpt på Jysk for en del år siden har lenge vært et sørgelig syn. Det kom jo fullstendig ubehandlet og det var overøst med fettflekker etter kort tid, og sånt får man bare ikke vasket bort. Jeg måtte dermed fram med slipemaskinen og gjøre mitt beste for å få det pent igjen. Dessverre tok jeg ingen før-bilder så man kan se hvor grufullt det var.

Heldigvis tok det bare en dag å pusse det ned, eller så hadde jeg vel blitt skrullete av lyden.



Første strøk med beis. Jeg ville ha en mørk og varm brunfarge på bordet når jeg ble ferdig. Til tross for at det stod på boksen at den ikke egnet seg til eik 😛



Strøk nummer 2 på bordet. Fargen jeg vil ha begynner å vise seg.



Ferdig resultat etter å ha beiset hele bordet minst tre ganger. Jeg la også på tre strøk med matt trestjerners gulvlakk for å gi det et beskyttende lag.

Det var jo helt forferdelig støvete over det hele ettersom jeg ikke hadde lagt noe beskyttelseslaken eller presenning noe sted, så hele stua og kjøkkenet var jo overfylt med støv. Dermed måtte jeg vaske som en gal før gubben kom hjem. Det tok meg nesten to timer og jeg var helt utslått resten av dagen.
Memo til selv; kjøpe bedre støvsuger.


Siste strøk på bordet

Da fikk jeg endelig tak i Interiørbeis fra Lady i fargen “Mocca” og gikk amok på bordplaten ‘at last’. Den fikk en helt utrolig flott farge og jeg er veldig fornøyd. Dette til tross for at jeg aldri har prøvd å beise noe før. Jeg har kjøpt matt gulvlakk som den skal få et par strøk med slik at den i det minste blir litt holdbar i forhold til den gamle bordplaten jeg hadde før.

Spiseplassen på balkongen

Ivar-stolene fra Ikea får seg et malingstrøk av lyseblå som jeg har hatt liggende igjen en del år. Ideen var å ha en subtil match til husfargen, men så malte huseieren det grått. Heh!



Malte liksågodt bordbenene også i samme farge.



Løsnet bordplaten, sagde av en klaff med min HELT NYE STIKKSAG som jeg fikk i gave av Marius. Den er absolutt ikke rett da jeg ikke er vandt med å bruke stikksag, men den er langt rettere og mindre strevsom enn jeg skulle ha brukt håndsagen.

Ikea Hack: Blomsterkasse til veranda

La det være sagt, når din samboer forteller det at det er “helt greit” og “ikke et problem” å kjøre halvannen time til Oslo for å daffe rundt på Ikea en fredag kveld RETT ETTER jobb, så vet han ikke hva han snakker om og du bør heller vente til Lørdag.

Jeg kjøpte to Kallax-hyller (tidligere Expedit) og hjul til disse. Dagen etter stakk vi innom Obs Bygg på andre siden av elven for å finne noe jeg kunne bruke som bunn. Men alle plater var enorme og fem ganger større enn hva jeg egentlig trengte. Til slutt fant jeg helt okey plater fra -søppelkontaineren- utenfor som jeg spurte pent om det var greit jeg tok.

Jeg sagde platene i riktig størrelse og skrudde denne på plass under hyllen hvor jeg også skrudde inn hjulene. Satte hyllen riktig vei og fylte med lecakuler først for drenering og etterpå plantejord. Takk og pris for pristilbud på Plantasjen ang. plantejord selv om det var et forferdelig herk å bære alle disse opp to trapper, gjennom leiligheten for så å dumpe dem på verandaen.

Jeg har plantet litt mais, solsikker og Dahlia-blomster i den ene, mens den andre er full av salater, brokkoli og løk.

// oppdatering
I etterpåklokskapens navn må jeg nevne at det er en ide å drille hull i bunnen for at det ikke skal bli oversvømmelse og at veggene på innsiden bør dekkes med plast og at denne blomsterkassen passer best om du har TAK på uteplassen din.

En gammel kommode og dens gyslige originalfarge

Denne kommoden har Marius hatt lenge, det er et av de få tingene han har med seg fra barndomshjemmet som jeg aldri har giddet å gjøre noe med. Den har rett og slett blitt brukt som et overlesset nattbord de siste 12 årene.



Etter å ha pusset litt på overflaten for å se hva fargene avdekket jeg denne utrolig forferdelige grønnfargen. Gudene må vite hva slags syretripp hans foreldre hadde da denne fargen ble valgt.



45 minutter senere er de fleste spor av grønnfargen heldigvis for det meste borte på bordtoppen.

Men været endret seg og etter det ble den stående der ute uten at jeg orket å fortsette, så dens makeover har blitt utsatt på ubestemt tid igjen.

Jeg skulle vært møbelsnekker visstnok…

På verandaen har vi et gammelt kjøkkenbord som Marius har fått av sin mor (tror jeg). I en god del år stod det på lager i en låve hvor den ble hentet ut, pusset ned og nymalt for å være spisebord i den første leiligheten vår.
Ting og tid forandrer seg jo litt og tolv år senere har den tilbrakt veldig mye tid ute på verandaen som “utebord”. Dette har dessverre satt sitt preg og bordplaten må rett og slett byttes. Og det viser seg at det er noe jeg får til!


Bordplaten før. Som dere kan se har vær, vind og en skokk av meiser og spurver gått berserk på den.


Her har jeg fått skrudd løs og rivd av bordplaten med “tilbehør”.


Benstrukturen satt oppå hobbyplaten vi har kjøpt som skal være nye bordplate.


Bordplaten holdes fast ved hjelp av “klemmer” som er skrudd fast til den, var egentlig utrolig genialt når jeg først forstod det. For vi hadde glemt å kjøpe trelim.


Fiks ferdig med flott ny bordplate til å sitte ved ute på lange sommerkvelder! Skal beises også selvsagt, har bare ikke kommet så langt.