Kumihimo gjemsel

Det er tydeligvis en SÅNN dag.

Med ambisiøse planer om å bruke litt tid på kumihimo, perler, nye teknikker og kanskje ta bilder av det og vise hvordan og hvorledes, så viser det seg at min kumihimo disk som jeg ikke har brukt siden Juni 2017 er fullstendig forduftet. Jeg har lett i snart to timer, og i min frustrasjon ble også juletreet hivd ut, men jeg finner ikke den fordømte disken!

Ettersom jeg har lett alle steder jeg kan forestille meg og enda litt til har jeg bare gitt opp og bestilt en ny. Og et par til. Som backup, i tilfelle jeg mister de også. Men nå vil de mest antagelig ikke komme frem før om 3 uker. Og innen den tid tør jeg banne på at disken dukker opp. Bare sånn for å være megairriterende.

Faen heller, jeg støvsuger gulvet etter juletreet og ser på tv istedet.

/editert kl 22.05

Selvsagt fant jeg den mellom to oppbevaringsesker til perler i den samme boksen jeg har lett 15 ganger før.

Du er på kino, se på filmen for faen!

Jeg dristet meg til å dra på kino med Marius. Vi skulle se Thor Ragnarok. Jeg hadde blitt tipset om en spesifikk personlighet som skulle dukke opp i filmen (Korg) og hvor fantastisk den var og at filmen var verdt en titt. Noe den også var. Den var ustyrtelig festlig. Marvel-filmer er ikke noe man finner frem for å finne ny livsmening eller filosofere over ens egen eksistens, de er noe man finner frem for å underholde seg selv i to timer før du går tilbake til hverdagen.

Men så har det seg sånn at det er andre mennesker i kinosalen med deg. Og det er så vanvittig frustrerende noen ganger. Tidligere erfaringer medførte at vi ikke gikk en eneste gang på kino siden 2009 og hvertfall 5 år etter det. Alle filmer vi hadde et ønske om å se ble endten sett ved hjelp av streamingtjenester i ettertid eller rett og slett ikkk sett i det hele tatt. Jeg orket ikke tanken på å måtte sitte i en kinosal med andre mennesker hvor man betaler for at andre skal ødelegge opplevelsen for deg. Å gå på kino er dyrt. Ikke nok med at billettene er over 100kr per sete, men man kjøper seg jo noe å drikke og tygge på i tillegg. Plutselig har man brukt mer penger på å se film enn enkelte bruker på et enkelt måltid på en restaurant.

F. eks. blant de jeg stadig husker.

Da vi så Stardust (2007) var det et eller annet bertekrek i andre enden av salen som satt og skravlet sinnsykt høyt i begynnelsen av filmen helt til ei sørlandsjente fra MOTSATTE side av salen sa klart og tydelig ifra “Folk har faktisk betalt for å se denne filmen, kan du holde kjeft nå?” etterfulgt av en lattermild liten applaus og ei tomatrød vestfolding som sank i setet sitt.

Ved samme film var det en fyr som satt ved siden av Marius som forlot kinosalen FEM ganger for å snakke på mobilen. Ikke en, ikke to, men FEM ganger. Altså, har du ikke tid til å se filmen så la vær å møte opp. Hyggelig av deg å ha mobilen på lydløst og at du ikke tar telefonen I kinosalen, men det er minst like frustrerende og forstyrrende at du tar frem mobilen, ser på den og så reiser deg for å gå ut mens halve rekka må flytte på seg for å gi plass. Takk for den du.

Da vi skulle se den første Transformers (2007) filmen for moro skyld og vi ble sittende mellom moren til to unger som ikke kunne lese subteksten og måtte dermed oversette og forklare filmen (kom igjen, da er de ikke gamle nok til å se den) og de overhormonelle tenåringene som måtte diskutere autensiteten ved historien og figurene, begge MENS DE SER PÅ FILMEN. Altså, vi andre vil også se den, hold kjeft for faen.

Da vi skulle se Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer (2007) og det var en typisk vennegjeng med knapt ferske 18-åringer som måtte sitte og skravle og klappe på usakligheter mens vi så på filmen.

Da vi skulle se Watchmen (2009) som var “the last straw that broke the camel’s back”. 12-åringen som satt ved siden av oss som var der med sine foreldre som hadde lurt foreldrene sine til å ta ham med på filmen. De var helt klart uvitende til hva slags voldelig filmkavalkade dette kom til å være og de var alt annet en glade da de kom ut igjen.

Da vi skulle se Rogue 1 (2016) og det var tre gutter i 13-14 års alderen sittende bak oss som også skulle sitte og være “urolige”. Etter en stund kom det heldigvis noen og flyttet dem til en annen del av kinosalen så de kunne bli holdt bedre øye med.

Og idag. Hvor jeg vil se Thor Ragnarok og den jævla tenåringen som satt ved siden av meg som ikke bare skulle snappe halve filmen, men også sitte og lese avisa på mobilen. For den skrikende hvite mobilskjermen din trakk selvsagt ikke til seg oppmerksomhet mens du satt ved siden av meg.

Syntes du filmen er kjedelig? Da GÅR du! Du sitter ikke og fikler med mobilen din mens vi andre prøver å følge med på det vi syntes er en morsom og god film.

Du er på kino for faen. Hva med å legge fra deg mobilen og faktisk se på filmen?

Jeg gikk på trynet så det sang!

Ettersom det stadig er noen få dager igjen til Marius skal ta eksamen sin har jeg stått for å holde orden hjemme på egenhånd. Han står opp 7 om morgenen, kommer seg på jobb, blir på kontoret etter arbeidstid for å lese og kommer hjem i 11-12 tiden om natten. Eksamen er på torsdag og forhåpentligvis kommer det til å gå bra.

Det betyr at skal jeg ha noe å spise, så må jeg gå ned på butikken og kjøpe det selv. Greit nok, sprek liten tur på egenhånd. Jeg tar med meg en sekk jeg har kjøpt på Tiger for et par somre siden i Danmark og handlenett fra Søstrene Grene. Jo mindre jeg bærer med hendene og kan bare lempe i sekken, jo bedre.
Jeg tar med meg litt sjokomelk jeg vet Marius liker, og litt potetgull som han kanskje vil rekke å smake før han legger seg når han kommer hjem. Rasker med meg et par andre ting som nytt brød, litt pålegg og grillpølser for enkelthetens skyld.

Jeg får pakket med meg det meste i sekken bortsett fra potetgullet. Det må ligge i handlenettet. Ikke et problem heller, det har sine begrensninger hvor tungt et handlenett med potetgull er liksom.

Jeg har selvsagt bestemt meg for å ta den vanlige snarveien over gresset og ned en bakke. Jeg ser at det klart og tydelig er vått og glatt, jeg vet at det har regnet kontinuerlig de siste par dagene og ettersom jeg klatret opp der på veien til Rema så vet jeg at jeg skal være ekstra forsiktig med å klatre ned igjen.

Gikk jeg midt på gjørmeflekken selv om jeg klart og tydelig så den? Selv om jeg visste at det var glatt som faen? Selvsagt, man har ikke levd før man har utfordret gjørmeflekker i gressbakker på vei hjem fra Rema 1000. Eller noe. Først begynte jeg å skli, så forsvant det ene benet fra meg (bare rolig, stadig huket fast til resten av meg) og til slutt gikk jeg *plomp* på rompa.

Det er også selvsagt i det øyeblikket du innser hvor utrolig mye trafikk det egentlig er på den ene landestrekningen ved siden av hovedveien det egentlig er. Du vet, når du går der med ræva full av gjørme.

Jeg kommer til å late som om gjørmebad egentlig er veldig bra for deg og at jeg imorgen tidlig vil se at alle cellullitene i hengerompa er borte. Helt klart. Bare lureri om dette ikke fungerer.

Men jeg redda potetgullet da!

Windows Creator Update (1703) og den jævla wifien

Snart kommer hoder til å rulle. Gjerne noen som jobber for Microsoft, for nå begynner jeg å bli forbanna.
Helt siden Creator Update 1703 ble automatisk installert uten at jeg rakk å si “Nei, ikke faen!” så har jeg hatt problemer med wifien. Jeg vet heller ikke for sikkert om det er Windows Defender som gjør at wifien er ustabil som et helvete, men jeg sitter mesteparten av surfetiden min med å trykke F5 nesten kontinuerlig. Finner brått ikke VG, Amazon, enkelte Ebay sider, blogg.no og jeg vet ikke hva. Trykker jeg F5 popper siden opp uten problemer. Skal jeg google noe tar det tusenfjakse år før den faktisk finner noe. Også bruker vi et par år til på å vise søkeresultatene.

Så nå har jeg slått av Windows Defender og installert Forticlient istedet slik at pcen ikke står fullstendig ubeskytta. Brannmur på pc er deaktivert siden vi HAR en brannmur i Fortigate-boksen, og så langt ser det ut til at det delvis har blitt bedre.

Jeg kommer meg på Ebay ihvertfall. Om det er en god eller dårlig ting skal jeg la stå usagt. Youtube er stadig periodevis treg, men jeg får sett på videoer i det minste. Hvem faen legger ut en Windows Update som fucker med folks evne til å komme på internett? Seriøst!

Akkurat nå føler jeg trangen til å finne fram drillen og en veldig lang nettverkskabel.

Helsedirektoratet og din røykpakke

Helsedirektoratet har nå bestemt at millioner av kroner skal brukes på å fjerne design og logo fra sigarettpakker og snus, under formeningen at hvit tekst på rød bakgrunn med en liten logo er den syndfulle årsaker til at barn og ungdom begynner å røyke.

Videre vil de fortsette med å ha gyselige bilder av folks lunger, tenner og indre hals for å minne deg om hvor forferdelig det kan bli for deg dersom du fortsetter å røyke, og sikkert for å minne barn og ungdom om at lungene dine er faen ikke pene når de henger på stativ etter din død uavhengig av hvilken tilstand de befinner seg i.

Istedetfor et lengre argument om skatt, avgifter og helseutfordringer og jeg vet ikke hva, så vil jeg ved hjelp av et enkelt bilde påpeke hvor ufattelig teit og nyttesløst akkurat dette tiltaket er og hvordan jeg er under formeningen at de pengene kunne blitt brukt langt bedre.

Jeg presenterer:

Mitt sigarettetui med lighter. Your move, Helsedirektoratet.

Gjør du dette fortjener du straff

Snapchat har blitt ganske populært siden det kom. Jeg fikk meg snapchat fordi en venninne jeg spiller World of Warcraft med bruker det og det var en fin måte å sende kjappe meldinger og bilder til hverandre på en morsom måte.

Men det skal nevnes at selv om jeg har snapchat så er jeg ikke nødvendigvis så veldig glad i å bruke den, og jeg sender utelukkende bilder til folk jeg kjenner. Ikke noe “My story” bildedeling med halve verden her i gården.

Grunnen til at jeg har litt problemer med smarttelefoner og disse deleappene er fordi i ekstreme tilfeller kan det lett brukes som et verktøy til å skade noen. Et godt eksempel på dette er historien om Dani Mathers.

Dani Mathers er en tidligere playboy-modell som har vært på et treningsstudio ifjor. I garderoben ser hun en 70 år gammel dame stå og vaske seg i dusjen. Dani bestemmer seg for å ta bilde av denne damen og spre det via snapchat hvor hun gjør narr av damen. Rettsaken angående denne saken er nå avsluttet hvor hun ble dømt til samfunnstjeneste og betale sitt offer $50 dollar.

Og jeg blir rasende når jeg hører sånt, for når du står der i tredveåra skal du faktisk vite bedre enn å ta bilde av fremmed folk i dusjen!

Dani Mathers har bedt om unnskyldning for det hun gjorde. På en måte. Istedetfor å gjøre det krystallklart at det virkelig ikke er okey (ei heller lov) å ta bilde av noen uten dems samtykke eller viten så har hun unnskyldt seg med “Jeg visste ikke jeg delte det med alle, jeg skulle bare sende det til en venn privat”. Og da har man jo bevist at hun ikke helt forstår hvor hun tråkket feil.

Det som bekymrer meg med denne saken er hvor lett det var for henne å bruke snapchat som et våpen til å gjøre narr av noen og dermed “skade” dem. Folk tror, ganske feilaktig, at det som sendes på snapchat ikke lagres noe sted, men det gjør det faktisk. Det betyr at om du tar et hetsende bilde av noen uten dems samtykke og du sletter det etterpå så vil det stadig være en kopi et eller annet sted ute på verdensveven. Og når et bilde først er der ute, så kan man ikke ta det tilbake. Kopier av Danis snap som finnes overalt er et godt eksempel på dette. Samtlige mediasider og nyhetsartikler viser bilde av den originale snappen (sensurert vel og merke) og de hadde ingen problemer med å få tak i det.

Så hva slags ideer gir dette tenåringer på skolen med dyrekjøpte smarttelefoner som står og skifter fordi de skal ha gym? At jenter kan være ondskapsfulle mot hverandre er virkelig ingen hemmelighet. Jeg er faktisk overrasket over at det ikke har vært flere tilfeller enn har sålangt. Ihvertfall tilfeller som vi vet om.

Kanskje står Kari og ser over på Mari og tenker hun skal ha det litt gøy med henne. Kanskje Kari ikke liker Mari og skal hevne seg litt ved å gjøre narr av henne blant vennene sine. Kanskje Kari tar bilde av Mari uten at hun vet om det mens hun er på vei inn i dusjen. Kanskje Kari nå har brutt loven på det groveste og er ansvarlig for deling av noe som kategoriseres som barnepornografi. Kanskje Kari nå risikerer tre år i fengsel. Kanskje bildet av Mari aldri kommer til å forsvinne fra Internettet uansett hvor hardt vi straffer Kari for det.

Slutshaming og bodyshaming er ikke nye begreper i Norge. Vi vet alle hva det går ut på og at det dessverre er et stort problem, for det virker ikke som om Norsk Ungdom helt har forstått konseptet og realiteten av “det som havner på internett blir på internett”. Og etter hva jeg også har sett en del av så virker det ikke som de voksne helt har forstått det heller.

Folk som Dani Mathers er grunnen til at folk som meg nekter å bli med i treningsstudio eller alle andre steder som krever at man kler seg naken foran andre og dusjer felles. Det siste jeg trenger i livet er at en eller annen fersk 18 årig doje* syntes den feite bleke ræva mi er hysterisk festlig og vil dele den med resten av verden. Folk som Dani Mathers er et av grunnene til at jeg alltid argumenterer FOR egne avlukker på treningsstudio og skoler. Jeg har rett til privatliv og personvern, og avlukket hvor jeg kan skifte og dusje ifred garanterer meg det. Spesielt med hensyn til dagens muligheter innenfor teknologi og folks insistering på uvettig bruk.

Gjør du som Dani Mathers fortjener du å bli straffet. Og jeg kommer til å heie på rettsvesenet som straffer deg. Men aller mest hadde jeg foretrukket av vi alle var oppegående nok til å vite bedre.


* Doje er vestfoldslang for jålete jenter og/eller bimboer. Jeg har alltid assosiert ordet med “papegøye” ettersom man “ser flott ut men har hjernen til en fugl”.

Nei, det er ikke rasisme

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om dette. Jeg hadde egentlig kategorisert det under gale mennesker i bakhodet mitt og man stikker ikke pinner i maurtuer. Men andre mennesker igjen ser ut til å spre historien som god fisk og et prima eksempel på “omvendt rasisme”, hva enn de mener med det.

Bakgrunnshistorien

En kvinne i Oslo har blitt tilsnakket på en buss. La oss kalle henne Helena.

Helena er på vei et eller annet sted i Oslo. Hun sitter på en buss og det er en ledig plass ved siden av henne. Hun tilbyr den til en annen kvinne ettersom hun snart skal av alikevel og det er lite vits at den fremmede kvinnen står når det tross alt er et ledig sete. Den fremmede kvinnen lener seg mot henne og sier “Du burde dekke deg til mer.”

Helena velger da, istedetfor å slå bort kommentaren som fjas, å krisemaksimere en ikkeeksisterende situasjon på Facebook og bloggen sin når hun kommer hjem.

Den fremmede kvinnen har på seg en hijab. Så Helena skriver på bloggen sin og Facebook at hun har blitt offer for “omvendt rasisme” fordi hun selv er hvit og ber alle om å dele historien hennes til andre på facebook så alle kan se hvilket offer hun er.

Jeg vil først begynne med å nevne at det er ikke noe som heter “omvendt rasisme”. Bare fordi jeg er hvit og får rasehets mot meg, så blir ikke rasismen “omvendt”, det er stadig bare rasisme. Og rasisme er stadig galt uansett hvilken vei den blir slengt.

Bortsettfra i dette tilfelle har ikke Helena blitt utsatt for rasisme. Kvinnen i hijab har ikke forlangt noe, hun har ikke hetset med formeningen at Helena er mindre verdt bare fordi hun er hvit eller norsk. Kvinnen i hijab har simpelthen ytret sin mening, på samme måte som Helena har ytret sin gjennom diverse sosiale medier. Var kommentaren til kvinnen i hijab unødvendig? Selvsagt. Burde folk passe seg selv? Javisst. Var hun rasistisk? Niks.

Det finnes mange måter Helena kunne håndtert meningen til kvinnen i hijab på. For min del ville jeg bare smilt det bort med “Det går bra, jeg fryser ikke.” For jeg sliter litt med å se for meg at kvinnen i hijab nødvendigvis mente det ondt. Jeg var selvsagt ikke der, så jeg vet jo ikke det for sikkert. Men jeg velger å tro at det ikke er vondt ment ettersom det blir ikke noe bedre her i verden av å hele tiden forvente det verste av folk bare fordi de har en tøybit på hodet.

Helena har siden igår slettet sitt blogginnlegg angående busshendelsen. Om det er fordi blogg.no mente det var imot retningslinjene dems eller om hun hadde et øyeblikk med selvinnsikt kan jeg dessverre ikke si noe om. Saken står stadig omtalt på hennes facebook profil (to ganger til og med) med en oppfølger hvor en annen blogger har også bestemt seg for å skrive om hendelsen.

Dessverre har denne bloggeren bestemt seg for å clickbaite sitt innlegg med “muslim forlanger..” noe som selvsagt ikke har hendt i det hele tatt. Videre overdramatiserer hun historien og legger på beskrivelser av kvinnen i hijab som Helena ikke har (på hverken blogg eller facebook). Det er nesten så man får inntrykk av at det egentlig har hendt til bloggerens observasjon ikke Helena selv. For å illustrere;

Helena skriver:

. I det jeg reiser meg bøyer kvinnen seg mot meg og sier “Du burde dekke deg mere til”

Bloggeren skriver:

Da bøyer en stor dame seg over henne, og sier bestemt og med sint blikk: “Du, jeg synes du skal dekke deg litt til, jeg!”

Hvor har denne Bloggeren det fra at det er en stor dame og at hun har et “bestemt og sint blikk”? Jeg har lagt igjen en kommentar på Bloggerens innlegg hvor jeg påpeker den misvisende clickbait tittelen til hennes innlegg. Jeg stiller spørsmål om hvorfor bloggeren omtaler Helena som respektabel. Er det viktig at Helena er respektabel og hva legger du egentlig i “respektabel”? Videre spør jeg hvor hun har fått sin skildring fra med tilleggsdetaljene som ikke er i Helenas opprinnelige utsagn. Jeg påpeker også at kvinnen i hijab er i sin fulle rett til å ytre sin mening som hun selv vil, hvor enn unødvendig man måtte oppleve det.

Helena er også i sin fulle rett til å ytre sin mening i retur om at kvinnen skal passe sine egne saker, men hun gjør ikke det. Istedet løper hun hjem for å skrive på internett om den “slemme damen i hijab som utsatte henne for omvendt rasisme”. Jeg forteller videre at ettersom folk leser Bloggerens innlegg først uten å ha lest eller kjenner til Helenas egentlige versjon, så fiendtliggjør hun kvinnen i hijab til egen vinning og er delaktig i å piske opp en dårlig stemning i befolkningen om hvordan kvinner i hijab er alle slemme. (Noe de selvsagt ikke er.)

Kommentaren gikk selvsagt ikke gjennom moderasjonen. Da jeg påpekte dette fikk jeg svar (takk for svar btw) om at blogg.no har et ordfilter som jeg må ha utløst som gjør at hun ikke engang har sett min kommentar. At blogg.no sitt filter har slettet den. Dette kan selvsagt stemme, det kan jeg som sagt ikke vite for sikkert. Jeg bruker ikke blogg.no og er ikke kjent med dems oppsett. Jeg har derimot sittet og kikket litt på info sidene til blogg.no hvorpå jeg sitter igjen med inntrykket at ordfilteret er noe man selv skrur på etter egne standarder og preferanser, så kan man jo begynne å lure nøyaktig hvordan det filteret ser ut. Og hvorfor det er som det er.

Som mange har påpekt så gjelder ytringsfriheten for alle. Det inkluderer spesielt de som ytrer seg om ting vi syntes er fælt. Helena har rett til å ytre sin mening uavhengig av hvor dårlig vi føler den er. Om hvor dårlig smak i munnen vi får av den fordi man får dessverre inntrykket av at Helena er den egentlige rasisten. Om hvor dårlig man blir av å se den store porsjonen med folk som har valgt å dele Helenas innlegg som god fisk og legge igjen direkte hetsende kommentarer, spesielt mot muslimer.

Jeg tenker at det er vanskelig å være multikulturell i Norge idag. At på grunn av noen mennesker som man ikke kjenner engang som har gjort fæle ting, så klandrer resten av landet som man er født i akkurat deg fordi dere tilfeldigvis har samme religion. Eller de som klandrer deg tror dere har samme religion. I flest tilfeller ser problemet til å ligge i at hvit person ser brun person, men kaller den brune for muslim sånn at vi kan late som om hatet og foraktelsen er legitim, men i virkeligheten er du bare rasist.

Jeg syntes ikke at vi skal sy puter under armene på folk av den grunn. Du har lov til å være rasist og du har lov til å ytre deg om det. Jeg er ikke enig i det du sier, men du skal ha lov til å si alikevel. Det jeg hovedsaklig etterspør er to ting. To ting jeg alltid har i bakhodet når jeg snakker med folk eller skriver om ting på internett om det så er facebook eller blogg.

Kjenn ditt publikum
Når du snakker med folk eller skriver om ting på internett så har man et publikum. Den ene personen du har en samtale er ditt publikum, alle vennene dine på facebook er ditt publikum. Vit hvor grensen går og hvordan du skal formulere deg. Det handler ikke om sensur, men å vite hvordan du fremlegger din sak, velargumentert og veloverdreid.

Folkeskikk
Det kan ikke påpekes sterkt nok hvor viktig folkeskikk er. Vanlig gode gammeldagse mannerer på hvordan man skal oppføre seg. For jeg ser det dessverre sjeldnere og sjeldnere. Og det gjør meg egentlig litt trist.

Jeg vet ikke om Helena er rasist. Det er fullt mulig hun virkelig ikke er det, men hun er dessverre ikke spesielt gjennomtenkt eller velformulert i sine forklaringer og argumentasjon. Man sitter dermed igjen med et feilaktig inntrykk av Helena, påført av henne selv og forverret av en Blogger på jakt etter klikk.
For samtlige kommentarer har haglet inn på Helenas facebook-innlegg. Dessverre hovedsaklig støtte-ytringer med rasistiske toner som omtaler alle annerledes fra dem selv som “de der” og “dem” og hvordan “de må settes på plass” eller “kastes ut om de ikke klarer å følge vår kultur og verdier.” For det er “oss mot dem” mentaliteten som hovedsaklig regjerer på slike innlegg.

Er jeg den eneste som sitter igjen med en klump i magen og vond smak i kjeften av å lese sånt?


I dette innlegget har jeg valgt å holde Helena og Bloggeren anonyme. De har rett på personvern og jeg har ingen interesse av å være delaktig i heksejakt mot hverken Helena eller Bloggeren. Jeg har heller ingen ordfilter aktivert og enhver kommentar som blir gitt med korrekte opplysninger vil bli synlig for verden å se med de konsekvensene det innebærer. (Men jeg har akismet på, så jeg må trykke godkjenn på alt hvis du er førstegangskommentator. Spamfilter vutt)