Kinodate ikveld – Deadpool 2

Det er ganske lenge siden sist vi har vært på kino. Det var egentlig meningen at vi skulle ut og se Infinity Wars, men det rakk vi aldri. Den første Deadpool-filmen så vi kort tid etter den hadde kommet ut. Marius spurte meg flere ganger om vi skulle se den, og som jeg poengterte “jeg ser den gjerne, bare ikke på Valentine’s Day hvor de andre gutta har lurt med seg damene sine.” For det første så hater jeg å se filmer på premierekvelder for folk ser aldri ut til å ha vanlig folkeskikk eller helt forstår at det mystisk nok er ANDRE mennesker i kinosalen som gjerne vil få med seg filmen og ikke deg på snapchat.

(Kjære Bølgen Kino, hvorfor har dere ikke mobilsperrer i kinosalene?)

For det andre så orket jeg ikke drama når det gikk opp for dama hva slags film hun hadde sagt ja til å se. Utrolig nok var det noe som skjedde i Sør-Korea da en venn av meg var og så filmen. En dame hadde visstnok brølt noe i retningen av “Du sa det var en ROMANTISK FILM!” og stormet ut. Deadpool fikk jo jenta til slutt, så teknisk sett er den jo romantisk.

Nå har filmen vært på kino i 2 uker, så jeg tror det skal være trygt. I tillegg er været supervarmt og solskinn, så de færreste har nok et ønske om å sitte i en kinosal. Det er lov å håpe ihvertfall.

Filmkveld: Your Name (2016)

Originaltittel: Kimi no Na wa

Denne filmen hadde jeg forhåndsbestilt på Amazon slik at jeg fikk den sekundet den ble sluppet for salg. Ettersom den er laget av Makoto Shinkai visste jeg at kvaliteten av animasjonen ville være av den høyeste standard. Og den skuffer virkelig ikke historiemessig heller.

Synopsis

Mitsuha begynner å bytte kropp med Taki, en gutt som går på videregående skole i Tokyo. Minnene deres etter hvert bytte forsvinner raskt, som en drøm man ikke helt kan huske. De skjønner etterhvert at opplevelsene deres er ekte da vennene og familiene deres forteller dem at de har oppført seg merkelig. I begynnelsen etterlater de notater i Mitsuhas notatbok og på Takis telefon for å kommunisere med hverandre. Mitsuha hjelper Taki med å utvikle et forhold til kollegaen hans, Miki, mens Taki hjelper Mitsuha med å bli populær på skolen.

Jeg liker filmene til Makoto utrolig godt, jeg syntes han er flink til å fortelle en historie uten at man nødvendigvis blir sittende igjen som et spørsmålstegn eller at man har fornemmelsen av at man kanskje har gått glipp av noe som kanskje var litt viktig. Utifra hvordan denne filmen klarte seg på kino verden over og tjente over 285 millioner dollar, så er jeg heller ikke alene i å syntes den var utrolig flott. Ser du ikke denne går du virkelig glipp av noe!

Filmkveld: Journey to Agartha (2011)

Originaltittel: Hoshi o ou kodomo (Children Who Chase Stars)
Amerikansk tittel: Children Who Chase Lost Voices

En historie som involverer ung kjærlighet, mystisk musikk fra en krystallradio og en ung heltinne i en skjult verden.

Tidligere denne uken hadde vi sett “Garden og Words” som er en kortfilm på 46 minutter laget av den samme mannen. Kvaliteten på denne kortfilmen var så utrolig flott at vi måtte se flere ganger om det virkelig var anime og ikke “virkelig film”. Så da “Journey to Agartha” endelig kom i posten måtte vi ikke bes to ganger for å sette den på.

Mimi
Mimi

Asuna er ei skolejente som tilbringer mesteparten av tiden sin alene da hennes mor jobber som sykepleier og hennes far er forsvunnet. Hun har sitt eget spesielle sted oppe i fjellene hvor hun har utkikk over hele landsbyen og skogen hvor hun tilbringer dagene sammen med katten Mimi og en krystallradio hun har fått av sin far som er forsvunnet.

(Og helledussen, se bildet av Mimi! Er hun ikke den søteste pusekatten noensinne?)

Slik starter historien om Asuna og hennes reise til Agartha. Filmen er laget av Makoto Shinkai. Han har ikke laget så mange animefilmer enda, men de han har tatt del i har vært av utrolig god kvalitet i både historie og grafikk. Som f. eks. nevnt tidligere; “Garden of Words”. Men han står også bak animefilmen “Your Name” som er den mest innbringende animefilmen verden over med 328 millioner dollar. (Den har jeg ikke sett enda, men er forhåndsbestilt fra Amazon.) Om du ikke er spesielt kjent med anime er dette et fantastisk startpunkt. Den viser deg hvor vakker animekunst kan være, hvor detaljert og omtenksom animasjonen kan være og hvor poetisk en historie kan være. Disney go home!

Traileren for Journey to Agartha

Filmkveld: Legend of the Millennium Dragon (2011)

Ettersom jeg er glad i sjangeren ‘anime’ og hadde bestilt et par ekstra filmer fra Amazon ble det denne filmen vi så på vår faste filmkveld på tirsdager.

Selve filmen er fra 2011 og Studio Pierrot, et studio som har virkelig mange filmer og serier på sin liste av utgivelser.

Kort beskrivelse fra IMDB er

A 15-year-old boy goes 1200 years back in time to find his unlikely destiny as the savior to end the war between humans and demons.

Og vel.. den er dynge. Jeg hadde veldig lyst til å like den, jeg brukte tross alt penger og tid på å kjøpe den og få den tilsendt. Men dessverre, den er virkelig ikke bra.

Ting som gjør den dårlig

  • Karakterenes utvikling
    Vi får aldri noe godt innblikk i noen av personlighetene som deltar i denne filmen. Selve hovedstjerner som skal redde oss alle bruker hele filmen på å syte, klage og konstatere hvordan han ikke kan hjelpe eller VIL hjelpe.
  • Animasjonen
    Man skulle tro at japanerne kan dette med animasjon og flyt i bevegelser ettersom anime har vært en kunstform siden 60-70 tallet. Men denne er dårlig tegnet og satt sammen. Bevegelsene mangler flyt, hester og andre dyr er tegnet på en dårlig måte og måten de beveger seg på er enda verre.
  • Historien
    Filmens historie mangler dybde, tvister og linjer. Det gis ingen forklaring på hvorfor en åttehodet vanndrage er viktig, hvorfor akkurat denne gutten er viktig, hvordan de innehar magiske krefter til å hoppe rundt i tid eller hvorfor de ikke bruker de magiske kreftene til å hoppe rundt i tid for å fikse alt som er galt til å begynne med.
  • Erketypisk bruk av klisje
    Når man klatrer opp et fjell og det er bratt er det bare et spørsmål om tid før vedkommende faller og sklir litt slik at vi alle skal late som om vi holder pusten og håper det går bra. Det går bra, det gjør alltid det…

Ting som er bra

  • Landskap og bakgrunn
    Alt materialet som viser områdene de befinner seg i, oppe blant skyene, nede i fjellene eller blant husene i byen. Det ser utrolig flott ut.
  • Dragen
    Fordi jeg liker drager.

I det store og det hele; bruk penger på noe annet.

[yasr_overall_rating]

Filmkveld: Tokyo Godfathers (2003)

Tokyo Godfathers‘ er en animefilm fra 2003 laget av Satoshi Kon. Satoshi Kon døde dessverre i 2010, men han rakk å lage noen få utrolig gode animefilmer i sin korte levetid. Tokyo Godfathers er en av disse.

Filmen handler om tre hjemløse på juleaften i Tokyo som finner et forlatt spedbarn. De bestemmer seg for å forsøke å finne foreldrene til spedbarnet på egenhånd. Og slik starter en historie om tre fremmede som holder sammen som en pseudo-familie, jakten på ukjente foreldre og konfrontering av sine egne demoner.

At filmen viser hjemløshet i Japan er for min del en ny ting. Når man tenker på Japan; teknologien, kulturen og landet i seg selv så tenker man aldri over at det faktisk er hjemløse i Tokyo. Men byen i seg selv er jo enorm og det ville vært ulogiskt å anta at det dermed ikke ville være hjemløse.

Satoshi Kon er flink til å vise de mange aspekter av menneskets natur, men også aspekter av virkeligheten slik vi og andre opplever den. Perfect Blue viser dette på en ekstraordinær god måte. Men i motsetning til den mer Hitchcock-lignende måten Perfect Blue spiller på er det langt mer humor i Tokyo Godfathers. Den har riktignok sine triste øyeblikk, men den er samtidig også veldig morsom.

Her er traileren fra sin tid. Riktignok på engelsk, men som all anime er den best på japansk.

Tokyo Godfathers kan kjøpes på DVD fra Ebay, Amazon eller CDON