Kattens mafiametoder

Planen var at hun skulle få lov til å være på soverommet et lite stykke tid før vi lukket døren. Og hun hadde gått ut av rommet på egenhånd men stod alikevel i nesten en time og hylte og skrapte på døren for å få lov til å komme inn igjen.

Jeg fikk ikke sove som resultat og det er helt forferdelig å høre på for det føles som om det aldri slutter. Så jeg reiste meg og åpnet døren i forhåpninger at hun bare skulle inn og snuse litt før det ble kjedelig og løper ut igjen.

Hun nærmest styrter inn i rommet, rett under senga på andre siden og hopper opp. Hun er nærmest i ekstase over at hun har fått meg til å åpne døren for henne slik at hun kan ligge og sove sammen med oss.

Jeg, derimot, er i langt mindre ekstase og ber en stille bønn om at hun endelig kommer til å være stille slik at jeg får sove. Et stykke tid senere hører jeg henne tusle ut igjen, men jeg er for trøtt og på vei til å sovne til at jeg orker å reise meg og tenker det er sikkert ikke så farlig om døren står oppe en natt.

Jeg vet ikke hvor lang tid det går, men jeg er stadig delvis våken når hun kommer tilbake og jeg merker hun legger noe fra seg og mjauer for å få min oppmerksomhet.

Med tanke på hennes forhistorie med å gi meg levende edderkopper i fanget når jeg ser på tv, tar jeg ingen sjanser. Jeg reiser meg opp, slår på lyset og der ser jeg den. Hun har lagt en død mus på hodeputen min.

Glad og fornøyd over seg selv legger hun seg i fotenden av senga og venter på at vi skal ordne opp. Og slemt nok vekket jeg Marius og sa; “Katten har tatt med en død mus inn. Din tur.”

Den katta ble så sinnsykt hivd ut av soverommet resten av natten.

Alene og uten tilsyn

Tidlig til morgenen idag reiste Marius som vanlig på jobb. Han skulle innom noen kunder før han sammen med en kollega reiser videre inn til Oslo for å være med på en event. Han kommer ikke til å komme hjem ikveld, han kommer ikke hjem før imorgen ettermiddag.

Som betyr at jeg kommer til å sove alene igjen. Det er lenge siden sist jeg har hatt sengen for meg selv, og med unntak av enkelte tilfeller med ekstrem snorking, så savner jeg det ikke.

Jeg har ingen spesielle planer med ting jeg har lyst til å gjøre mens jeg har leiligheten for meg selv. Takket være værforandringene som har vært har jeg prøvd å holde migrenen i sjakk uten å ha den største suksessen. Mest antagelig kommer jeg til å bli sittende og glo på Steam-listen min og etter 30 minutter resonnere meg frem til at jeg “har ingenting å spille” hvorpå jeg blir sittende og surfe Netflix istedet uten å egentlig finne noe.

Superspennende planer med andre ord.

Det har lenge vært meningen at jeg skal se den nye Star Trek-serien som har kommet på Netflix, men jeg er aldri i humør eller har tid til å sitte og glo. Marius er heller ikke så interessert i Star Trek (han er megafan av Star Wars derimot) så det er en serie jeg vet jeg ser alene.

Kjøkkenet ser egentlig ikke ut sånn som det er nå og jeg burde sikkert ofre det en tanke å rydde og vaske litt, men med mindre migrenen gir slipp så kommer jeg definitivt til å bruke det som en unnskyldning til hvorfor det ser like jævlig ut når han kommer hjem igjen.

Faen heller, det blir sofaen uansett!

Katten som vant litt alikevel

Siden ifjor har vi gjort vårt beste for å holde kattene ute av soverommet om natten.  Men hver kveld er det samme.

Carmen har selvsagt lagt merke til når leggetid er og idet vi gjør oss klare for kvelden styrter hun inn på soverommet og hopper opp i senga på min side. Der skal hun ligge. Noen ganger hvis hun virkelig ikke vil være alene, så løper hun under sovestolen i hjørnet eller under senga. Begge plasser vi ikke får tak i henne og må vente til hun selv kommer fram.

Hvis vi er heldige og hun velger PÅ senga, så gjør hun seg ekstra tung når vi skal løfte henne opp og griper tak i dyna. Det hjelper ikke henne med å få bli værende i rommet der og da, men den dårlige samvittigheten over tid blir godt pleiet.

Vi koser masse med henne før vi går inn i stua og slipper henne ned. Og det tar ikke lange tiden før hun er ved døren for å hyle og skrape. Og hun er ikke akkurat katten til å gi seg med det første heller.

Hvis jeg i tillegg må på do iløpet av natten kommer hun diltene inn på badet for å sitte på føttene mine. Det er en greie hun har hatt lenge. Hvis hun ikke kan sitte nær meg på et skrivebord eller ved siden i sofaen, så er føttene mine reserveløsningen.

Og når man er ferdig på badet og man lusker seg tilbake til soverommet, så står hun selvsagt klar med hyling og skraping på døren igjen.

Og dette går jo simpelthen ikke. Ikke etter et år hvor hun stadig hyler og skraper. Døra skal jo få lov til å stå litt i fred den og!

Så vi har ny plan!

Katten får lov til å være der den første perioden etter vi har lagt oss. For etter 10-20 minutters tid pleier hun som regel å gå av seg selv for å spise/drikke eller bare sove et annet sted. Og det er da jeg “spretter” opp og lukker døren for natten.

Vi prøvde det igår natt. Det var ingen hyling eller skraping ved døren. Alt var greit og Carmen virket nesten som i bedre humør når jeg stod opp idag.

Så hun vant denne virker det som.

felix

Og midt i det hele har Felix begynt å stå ute på skråtaket og pipe for at vi skal åpne vinduet midt på natten. Uten at jeg helt forstår hvorfor. Å komme seg opp på taket for å mase ved et halvlukket vindu er strengt tatt en omvei for vinduet han vet står oppe.

En god nattesøvn er for folk som ikke har barn eller dyr og bor langt faen i voll på fjellet, tydeligvis.

Da brød forsvant fra menyen

Marius har ved to anledninger fått beskjed av legen at han MÅ ned i vekt og han MÅ stresse ned. Siden Januar har jeg sendt ham til treningsstudio tre ganger i uka som jeg betaler for slik at han ikke kan prøve å lure seg unna. Hvis magen hans gjør opprør og han ikke klarer trening, så går vi en tur istedet. Her er det ikke snakk om unnasluntring.

Matplanen har også vært en stor del av det hvor vi har fått kontroll på hva vi spiser, hvor mye og ikke minst, hvor mye den kostet.

Etter 6 måneder har han blitt mindre i størrelse. Man kan faktisk se at han har nakke, tynnere i ansiktet og magen har blitt mindre. Buksene hans må også kjøpes nye da de har blitt for store og han kan dra dem av lett uten å kneppe opp. Alt dette er kjempeflott, men vekta har ikke rørt seg.

Vel, den har rørt seg litt. Vekten vi bruker har en begrensning på 150kg. Veier du over dette sier den bare “error”. Så vi vet ikke helt nøyaktig hvor mye over 150kg han veide tidligere, men de siste par månedene har det vinglet mellom 150 og 147kg. Og jeg vet han er litt frustrert over at vekta ikke har endret seg mer, og at han ikke har blitt enda mindre på 6 måneder. Men den andre delen av problemet hans med stress og konstant jobb er der stadig og på mange måter ødelegger.

Dette vil heldigvis endre seg til høsten da han har fått ny jobb som er vanlig 8-16 jobb med arbeidsplass 8 minutter med bil fra hvor vi bor.

Men det var dette med brød da.

Igår var vi som vanlig i butikken for å handle mat til neste uke. Han sier vi må ha med mer brød da det siste som er igjen begynner å skifte farge. Neida, sier jeg, vi har knekkebrød. Og jeg mente det!

På veien hjem fra Obs nevner jeg at vi må stoppe på Rema for å kjøpe den Lerumsafta vi liker, som jeg ikke forstår hvorfor ikke selges på Obs med alle de andre Lerumsaftene de har. Han nevner igjen at vi også må ha brød.

“Husker du den samtalen vi hadde forrige uke angående brød og småspising?
– Nei?
“Husker du jeg sa at det brødet var det siste vi kom til å kjøpe, at vi går over på knekkebrød og du sa det ikke var et problem?”
– Nei?
“Vel, nå vet du det.”

Superfornøyd er han kanskje ikke, men han spiser knekkebrødet.  Han er fæl til å ta med seg mer enn 3-4 brødskiver på en gang, gjerne med masse syltetøy. Og det fungerer dårlig når man skal ned i vekt.
Den eneste måten jeg kan se for meg å få slutt på det er å fjerne brødet og erstatte det med noe som er litt kjipere. Noe han stadig kan spise når det er tid for kveldsmat, men som han ikke overspiser på.

Jeg har også kjøpt inn grove rundstykker (frosne) som jeg kan ta frem hver gang vi har laksesandwich eller kartoffelpandekager til middag. Men ellers blir det knekkebrød gitt.

Middag for 2 – innvandrerbutikkene

Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal kalle butikkene da de ikke tilhører en kjede og man gjerne prøver å beskrive hva slags butikk det er og hva de har. Jeg kan heller ikke kalle de asiamatbutikk ettersom et par av dem faktisk heter “asiamat”. Men i tilfelle du ikke var selv klar over det: De er fantastiske!

For tiden er vi  innom fire av dem i Vestfold/Buskerud. Lille Hai og  My Van Asiamat i Sandefjord, My Asiamat i Tønsberg og Hoang Asia Mat (HAM) i Drammen. Og jeg anbefaler alle fire om du bor i nærheten av minst en av dem.

Jeg er dessverre ikke blant de modigste når det gjelder asiamat, jeg er ganske sær i matveien. Men jeg har klart å finne fram til en del produkter som vi utelukkende kjøper i disse butikkene. For det meste fordi alternativet ikke er tilgjengelige i kjedelige vanlige norske matvarebutikker eller de er rett og slett billigere og bedre.

Dette kjøper jeg

Hoisinsaus – du kan få det på flaske eller krukke. I forskjellige merker og til forskjellige priser avhengig av merket eller kvanta. Inklusiv Blue Dragon eller White Elephant som man allerede finner i vanlig kjedebutikk.

Buljong – Forskjellige buljonger fra Bao Long Spice Food. De er lette å kjenne igjen og kommer i forskjellige variasjoner som f. eks. Wantan og Pho. Jeg bruker disse når jeg lager Ramen. Det er fire kuber i hver pakke og en pakke koster 7,90 kr.

Pastabrett – Dette var kjøp under tvil. Men det er pastabrett (ganske avlange) fra merket Riscossa, fra Italia, og koster 22 kr. Vi bruker disse når vi lager lasagne og er de er ganske gode. Passer perfekt i brødformen vi bruker.

Pitabrød – de er litt mindre enn de som finnes i fra f. eks. Hatting, men de smaker bedre og smuldrer ikke i hendene dine. Og en pakke koster under 15 kr. Holder seg fint i fryseren til du trenger dem.

Gyoza – dette finner du i frysedisken om du leter lenge nok og koster ikke mye. Holder seg i en evighet i fryseren  og er lett å jobbe med etter det har tint seg.

Mirin – angivelig finner du dette i helsekostbutikker uten at jeg helt fant en god forklaring på hvorfor, men du finner den også i samtlige asiamatbutikker.

Sake – for å kunne marinere med mirin trenger man Sake. Dette er matlagningssake og du får kjøpt den på de fleste stedene. Den koster heller ikke alverdens og holder i en evighet.

Eddik av ymse slag – siden jeg allerede er der inne, og jeg tilfeldigvis har gått tom, plukker jeg gjerne med meg en flaske eller to av hvitvinseddik og riseddik. Prismessig er det ikke store forskjellen fra matvarebutikk som jeg har lagt merke til men utvalget er definitivt større.

Kondensert melk – dette er en hovedingrediens til hokkaido brød, og de eneste som selger enten tørrmelk eller kondensert melk i vanlig butikk er Nestle. Vi liker ikke Nestle, så da må man være litt kreativ. Vanligvis har de kondensert melk fra to forskjellige leverandører, en russisk og en kinesisk. Begge er like greie og alikevel tusen ganger billigere enn Nestle sine varianter.

Pulverkrydder – det viste seg for et par uker siden av vi ikke lenger hadde mer paprikapulver. Jeg kikket litt på Obs! og så at en  liten vanlig flaske med 57g kostet 30 kr. Hos Lille Hai kostet 400g med paprikapulver 30 kr. Vi kommer ikke til å mangle paprikapulver med det første…

Ferske krydder – dill og koriander er noe jeg pleier å plukke med meg fra grøntavdelingen. Fersk dill er ikke noe som pleier å være til salgs i butikken og den har lagt mer smak når den er fersk enn når den er tørket og på boks. Koriander det samme, uten at den tar over matretten for mye. En pakke er rundt 15-17 kr per stykk.

Ris – Vi kjøpte en stor sekk med 5kg arabisk langkornet basmatiris. Den er utrolig god og var slettes ikke dårlig på pris. I tillegg har vi funnet sushiris til en bedre kilopris (les: ikke dritdyr) som vi også har prøvd. Også veldig god.

Panko – panko er brødsmuler fra loff. Et finere alternativ til f. eks. kavring. Jeg hater kavring, men liker utrolig nok panko.

Med tiden vil nok mengden med mat som kjøpes derfra øke etterhvert som jeg blir mer og mer modig og klarer å lage flere forskjellige matretter. I begynnelsen syntes jeg det var så utrolig frustrerende å gå rundt i butikkene for det er så mye fantastisk mat og muligheter og jeg føler meg skikkelig teit fordi jeg vet så lite om hva jeg kan bruke det til.

Planen er å hele tiden finne nye ting vi kan legge til på matplanen for å ha et godt og variert kosthold.
Men det er veto mot bønner og linser. Var du på utkikk etter tips om dem har du kommet til feil blogg.

Forglemmegei på verandaen – i år også!

Forglemmegei er en av mine mange favorittblomster. Hovedgrunnen er selvsagt fordi det er en blå blomster og jeg elsker blå blomster, men også fordi jeg liker veldig godt historien til hvordan den fikk sitt navn. Som varierer fra land til land, men alltid går ut på det samme; “Ikke glem meg.”

For et par år siden prøvde jeg å så Forglemmegei i en balkongkasse og hovedsaklig glemte alt om det. Ifjor poppet den opp utrolig nok og viste seg fram. Og sannerlig, i år er den tilbake og har bredt seg ut litt! Jeg går utifra jeg kan takke finværet de siste to ukene for det.

I år hadde jeg ikke engang planer om å gjøre noe med planter overhodet ettersom de alltid dør ut når jeg reiser på ferie i to uker og det er ingen som kan vanne dem. Men at denne dukket opp på nytt gjorde meg litt glad. Jeg håper den tar over resten av kassen etterhvert, men jeg må nok så litt ekstra for å hjelpe til der.

Ifjor høst kjøpte jeg også en syrinbusk. Definitivt på listen over de merkeligste spontankjøpene noensinne. Jeg var litt engstelig for at den kanskje ikke ville overleve vinteren, men den er grønn og fin som bare det! Men jeg tror ikke den kommer til å gi meg blomster i år. Overlever den fram til neste sommer er det godt mulig jeg får oppleve syrinblomster.

Boro pute del 2 – den sløve fremgangen

Denne uken har hatt helt fantastisk vær. Og med “fantastisk” mener jeg “helt ulidelig varmt, kjære gud, ikke gjør det igjen”. Jeg har fått gjort fint lite føler jeg ettersom varmen har gjort en utrolig god jobb i å slå meg ut fullstendig. Den første tiden orket jeg ikke engang lage mat, så Marius måtte ta seg av det meste når han kom hjem fra jobb. Jeg syntes det er litt urettferdig og dårlig gjort ovenfor ham, men han har tatt det på ganske strak arm. Og mens jeg sakte ble torturert av varmen har han klart å blitt forkjøla. Sånn går det når man ikke er forsiktig med avkjølte serverrom og aircondition i bilen.

Men nå har skyene endelig dukket opp og det er levelig temperatur.

Jeg har på ingen måte kommet spesielt langt med min boro pute, men viser alikevel et lite bilde om det lille jeg faktisk har fått til. Jeg kan finne på å gi den et par sting før jeg finner noe annet å gjøre eller det blir for varmt å sitte der.

Hadde jeg planlagt dette bedre hadde jeg strammet duken bak fast til en syramme for å gjøre det enklere for meg selv, men det har jeg altså ikke. Da får det bare være knotete.

Jeg har knapt kommet meg gjennom 1/4 så hvis varmen slår til igjen så kan dette fort ta et par måneder før jeg bli ferdig. Forhåpentligvis mister jeg ikke interessen halvveis gjennom og ender opp med å legge det til side.

I andre nyheter var Deadpool 2 fantastisk og katta er drittlei varmen.

carmen

 

Kinodate ikveld – Deadpool 2

Det er ganske lenge siden sist vi har vært på kino. Det var egentlig meningen at vi skulle ut og se Infinity Wars, men det rakk vi aldri. Den første Deadpool-filmen så vi kort tid etter den hadde kommet ut. Marius spurte meg flere ganger om vi skulle se den, og som jeg poengterte “jeg ser den gjerne, bare ikke på Valentine’s Day hvor de andre gutta har lurt med seg damene sine.” For det første så hater jeg å se filmer på premierekvelder for folk ser aldri ut til å ha vanlig folkeskikk eller helt forstår at det mystisk nok er ANDRE mennesker i kinosalen som gjerne vil få med seg filmen og ikke deg på snapchat.

(Kjære Bølgen Kino, hvorfor har dere ikke mobilsperrer i kinosalene?)

For det andre så orket jeg ikke drama når det gikk opp for dama hva slags film hun hadde sagt ja til å se. Utrolig nok var det noe som skjedde i Sør-Korea da en venn av meg var og så filmen. En dame hadde visstnok brølt noe i retningen av “Du sa det var en ROMANTISK FILM!” og stormet ut. Deadpool fikk jo jenta til slutt, så teknisk sett er den jo romantisk.

Nå har filmen vært på kino i 2 uker, så jeg tror det skal være trygt. I tillegg er været supervarmt og solskinn, så de færreste har nok et ønske om å sitte i en kinosal. Det er lov å håpe ihvertfall.

Plaskebasseng for voksne

Som resten av sør/vest/østlandet har fått med seg er det helt forferdelig varmt. Igår var det faktisk levbart ettersom vind ble introdusert, jeg fikk til og med sydd et par lapper til. Men idag igjen er det nesten ulidelig. Så mens vi alikevel var ute for å handle diverse, stoppet vi innom både Jula og Biltema for å se om vi kunne finne et lite nok plaskebasseng til å ha på verandaen.  Det behøver ikke være megastort, det skal bare ha plass til meg.

Men der kunne dessverre hverken Biltema eller Jula levere da alt av mindre størrelser var utsolgt. Så siden vi alikevel var på Hvaltorget senere stoppet jeg innom en leketøysbutikk for å sjekke om de kanskje hadde noe. Og takk og pris, et lite regnbueplaskebasseng til 79 kr. SOLGT!

(Hadde vi ikke funnet noe vurderte jeg om det ville holde med plantekasse, presenning og gaffateip. Og det hadde sikkert holdt i massevis, men herregud til mas i sommervarmen.)

Jeg driter i om naboene ser meg sitte der i bh og shorts for å parkere den bleke rumpa mi opp i en regnbuefarget plastikkbalje med kaldt vann under en større parasoll som skygger for alt, jeg skal avkjøles! Verdighet er for andre folk. Sånne raringer som faktisk tåler sol i mer enn 5 sekunder.

Heldigvis er det hverken lys- eller snokeglipper i rekkverket til verandaen, så jeg hverken blotter meg ufrivillig eller blender halve nabolaget med mine Blendahvite legger. Jeg leier kanskje bare, men jeg trenger ikke traumatisere naboene av den grunn.

Det eneste jeg trenger nå er saftis, så er verden akkurat helt passe.

Ultralyd og Akilles

For over to år siden fikk Marius den første beskjeden fra legen om at for hans egen helses skyld, så måtte han begynne å gå ned i vekt. Han mumlet noe om treningsstudio, men der hadde vi tross alt vært før. Det er mer enn ett treningsstudio her i byen som har hatt Marius som årelang støttemedlem.

Så jeg foreslo at vi kunne heller gå tur. En time, hver eneste dag. En grei og rolig opptrapping fra å gjøre ingenting.
I begynnelsen var han et mareritt å få med ut. Han hadde selv sagt at han skulle gå og at turgåing er en god ide, men han sleit med å komme seg over dørstokken og var direkte vrang å få med seg når jeg forsøkte å få ham igang.

Til slutt måtte jeg ta et alvorsord og påpeke at det “var ikke for min helse at vi går” og at det er ufint å oppføre seg som en småtrassig treåring når man hjelper til med å holde ham igang. Etter det har det ikke vært besværlig i det hele tatt å få ham med ut. Han spør sjeldent selv om vi skal gå litt, men den trassige treåringen har jeg ikke sett noe mer til.

Vi holdt det gående (pun intended) i over halvannet år. Det dabbet selvsagt litt av de verste regnværsdagene på høsten eller når 3 meter snø kom blåsende inn sidelengs en kald Januar. Da er det kjipest å gå og jeg orker ikke engang tvinge meg selv, enda mindre ham.
Men til tross for det ble alikevel kondisjonen vår bedre. Min var ikke så verst egentlig, men Marius med sine 150kg hadde forferdelig kondisjon. Strengt tatt var den ganske ikkeeksisterende. Og han ble mindre og mindre andpusten av alle bakkene vi nærmest sprintet opp etter hvert

Men ifjor sommer begynte jeg å halte. Jeg merket det som verst da vi var i Danmark i August. Jeg tenkte det sikkert var fordi jeg hadde gått for langt og presset meg for mye, eller at det bare var feil fottøy. Så jeg lot være å gjøre noe med det, men passet på at jeg gikk med de gode joggeskoene i det minste. Jeg vet det er noe galt med fotstillingen min på høyre fot, og de gode joggeskoene retter det opp delvis.

Når jeg våknet om morgenen var jeg helt fæl i bena og haltet et stykke, men etter hvert som dagen gikk seg til haltet jeg mindre og mindre til jeg kunne gå normalt uten problemer. Det var nesten som om jeg bare var stiv om morgenen og skulle tøye og varmes opp litt.

Men for to måneder siden fant jeg en kul over hælen rundt akillessenen min på høyre fot. Jeg hadde et øyeblikk hvor jeg hadde litt småpanikk da det er aldri noensinne morsomt å finne en “kul” på kroppen sin uansett hvor den måtte befinne seg.

Jeg fikk ordnet med en legetime og konklusjonen var at jeg ser ut til å ha gått på meg en betennelse i senen. For å sjekke eventuell skade på senen sendte hun meg til Sykehuset i Tønsberg for en ultralyd.

Og der har jeg akkurat kommet hjem fra. Senen er heldigvis ikke skadet, men de kan se at det er en betennelse på gang der.. Jeg skal da snakke videre med legen om eventuell behandling som mest antagelig kommer til å ta tid uavhengig av hvilken vei vi går.
Men det er alltid en god nyhet å vite at ens kroppsdeler ikke faller av med det første!

Etter første besøket med legen hvor hun fortalte meg at det ser ut som en betennelse så kjørte Marius meg hjem igjen. Jeg hadde fortalt litt om hva legen hadde sagt og pekte på benet mitt før jeg sa; “Det er seriøst IKKE for min helses skyld at vi går…”

Så jeg er glad han begynte å gå til et treningsstudio i Januar og har vært et aktivt medlem istedetfor støttemedlem.

Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om systemet vi har gående siden jeg har nevnt det før uten å gå i ordentlig detalj. Strengt tatt gikk jeg ganske greit i detalj, men jeg nevner det igjen fordi jeg syntes det er en god plan.

Økonomi

Et av de mange grunnene til at vi bestemte oss for å kjøre med matplan istedetfor “hva har DU lyst på til middag idag?” har med økonomi å gjøre. Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at vi har hatt et enormt pengeforbruk på mat. Spesielt siden vi aldri helt visste hva vi skulle spise, kjøper inn masse fersk mat for så å måtte kaste det igjen senere ettersom man ikke spiste det man trodde man skulle spise alikevel. Og så må man selvsagt kjøpe ny/annen mat på grunn av det man kastet og vanligvis ble det fastfood fordi man gidder egentlig ikke.

Vi har kjøpt mat på McDonalds –en– gang siden januar. Og det var misosuppa sin skyld så det teller egentlig ikke.

Ifølge SIFO sitt referansebudsjett skal to personer i vår aldersgruppe uten barn bruke omlag 5190kr på mat hver måned.
Jeg er ikke nødvendigvis enig med resten av referansebudsjettet, men det er som sagt kun som referanse og statistisk gjennomsnitt og den kommer ikke nødvendigvis til å passe alle selvfølgelig.

Tidligere har vi hatt et pengeforbruk på mat som var langt høyere enn 5000 kr i måneden. Og mange turer til McDonalds.
Så for å få ned sløsingen av både penger og mat har vi nå tatt i bruk denne matplanen. Vår plan er at vi ikke skal bruke mer enn 5000 kr måned. Som for en del par kanskje er litt mye. Men vi har som regel penger til overs når nytt innskudd skal gjøres og det er bra! Fortsett å lese «Middag for 2 – matplan, økonomi og litt mattips»

Når varmen tvinger døren åpen

Det var nesten skrekkelig hvor varmt det skulle bli igår kveld, selv etter solen gikk ned. I tillegg var det ingen vind så vi fikk ikke ordnet med gjennomtrekk av leiligheten eller noen ting. Før vi skulle legge oss spurte jeg Marius om vi kunne kjøre en kort tur med vinduene nede så jeg fikk kjølt meg ned litt.  Det var ikke noe problem.

På kjøreturen så vi rådyr. Bukken vi så var definitivt rådyr for geviret hans lignet ikke slik et hjort har. Han stod ute i en kornåker og passet sine egne saker. Men hunnen vi så var en vanlig hjort tror jeg. For alt jeg vet kan det ha vært et rådyr. Akkurat de to er jeg på ingen måte god til å se forskjell på.

Da vi kom tilbake, og til tross for gjennomtrekk, var leiligheten varmere enn ute. Og som resultat orket jeg ikke ha døren lukket for å holde Carmen ute av senga. Men før jeg i det hele tatt fikk lagt meg måtte jeg ut og hente Felix som hadde bestemt seg for at han skulle hyle med nabokatta.

Han stod nede i veien med Sortis (navn på nabokatta) og jeg orket ikke gå så langt. Så jeg gikk halvveis og sa “Kom!” Motvillig og sakte kom han til slutt mens han flere ganger skulle sjekke om Sortis hadde våget å røre seg i hans retrett.
“Det der er Sortis, du liker Sortis! Kom!”
Stakkars Felix, det må være flaut å prøve å hevde seg som hannkatt og gjenetablere territoriet når mennesket hans kommer og avbryter det hele. Men klokken er halv tolv om natten og det er ingen som orker å høre på to gamle katter hyle.

Carmen hadde løpt rett inn på soverommet når jeg kom opp trappen igjen, Hun hadde helt klart fått med seg at det er leggetid. Og hun gjør dette nesten hver kveld. Styrter inn på soverommet i forhåpninger om at hun får bli. Og hver gang plukker vi henne opp, koser masse med henne før vi lukker henne ut av soverommet. Hvorpå hun står og skraper på døren og vræler litt i 10 minutter før hun legger seg et annet sted.

Men denne gangen var det så varmt vi ikke orket å ha døren lukket, og Carmen hadde i tillegg gjemt seg strategiskt under sengen. Jeg kunne stadig kose med henne, men hun var akkurat langt nok under til at jeg ikke klarte å gripe tak. Etter rundt en time hvor vi prøver å sove legger jeg merke til at hun har flyttet seg ut fra under sengen til veggen ved nattbordet. Så sovner jeg endelig til tross for varmen.

Fem om morgenen klarte jeg å våkne av meg selv. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg hater det.  Og Carmen ligger krøllet sammen ved siden av meg og er kjempefornøyd! Og snorker. Selvfølgelig snorker hun.

Jeg tar en tur på do, sjekker mobilen etter klokkeslett, dytter litt på takvinduet for å gjøre det mørkere i rommet og legger meg igjen. Carmen har selvsagt våknet og justert seg utifra “hvordan kan jeg best være i veien så du ikke ligger behagelig?”
Til slutt sovner jeg på nytt

Jeg er stadig delvis i dus et par timer senere om morgenen, men jeg hører den irriterende lyden av snorking. Jeg sukker litt, tenker det er Marius som har klart å legge seg på ryggen igjen og trenger en dytt. Det jeg dyttet på hadde pels.
Viser seg at da Marius endelig stod opp  hadde Carmen bestemt seg for å ta plassen hans og fortsette snorkingen.
Når varmen tvinger døren åpen Superheldige meg.