Sommerferie 2018 – første booking

Vi reiser alltid på ferie de samme to ukene i August, i år er intet unntak. Jeg liker å starte bookingen tidlig slik at vi får forhåpentligvis gode priser og muligheten til å få “dibs” på et sommerhus jeg liker godt. April er faktisk litt i seneste i laget isåfall, men hodet mitt har vært andre steder fram til nå.

Årets første booking for sommerferie er sommerhus. Men ulikt andre år hvor vi som oftest reiser til Sæby så prøver vi oss bittelitte granne lengre ned sør. Og på vestkysten istedetfor østkysten.

Danland er ansvarlig for det feriesenteret vi vanligvis pleier å leie hos. Men da det ble over 13 000 kr for to uker i bare oppholdutgifter alene, følte vi at det ble litt i dyreste laget. Jeg forstår selvsagt hvorfor Sæby er dyrt. Det er 10 minutter unna Frederikshavn og en storfavoritt for mange. Stor etterspørsel skaper høyere pris. Men akkurat i år er jeg dessverre ikke villig til å legge så mye penger i opphold. Så jeg kikket nedover på listen. Det er f. eks. Løkken. Men ulikt Sæby er Løkken en nesten REN ferieby som eksisterer utelukkende pga sommerturistene. Vi har stoppet forbi der et par ganger. Kjøpt is, gått tur på stranda, kikket litt i butikker. Og den er alltfor.. turistby til at vi liker oss der.

Så jeg kikket litt mer sør. Og da fant jeg Blokhus. Som riktignok er enda et av disse stedene jeg har vært ved som barn men som jeg knapt husker. Ettersom prisen på det billigste sommerhuset i Blokhus var halvparten av hva det billigste sommerhuset i Sæby kostet, så vinner Blokhus i år. Det flotte med området er at det er rett på stranden. Så om natten hører vi forhåpentligvis bølgene komme inn. Leilighetstypen jeg har valgt ser helt fin ut uten for mye dilldall og unødvendig luksus jeg aldri kommer til å benytte meg av. Jeg har ikke engang brydd meg med havutsikt eller noe som helst ettersom vi ikke har som vane om å tilbringe mye tid i sommerhuset, vi er “ute og oppleve” folk. Med mindre jeg blir syk igjen selvsagt.

Det er også både Badeland og treningssenter der, så Marius ble selvsagt umiddelbart interessert. Ikke så mye i badelandet, men i selve treningssenteret. Slik at han alikevel kan ta sin obligatorisk treningsøkt tre ganger i uka selv om han er på ferie. Vekttap tar ikke ferie akkurat…

Vi liker også veldig godt at det er nærmere Ålborg slik at det er raskere å komme seg på motorveien og videre sørover. Vi har sålangt brukt mye tid og en god del år på besøke nesten alt i Nordjylland. I år er fokuset mer på sørjylland. Det sa jeg vel strengt tatt ifjor også uten at vi nødvendigvis kom oss så veldig langt sør når jeg tenker etter.

Fredagen før Julefrokost

Vi hadde store planer om å gå turer i både Næstved og Roskilde før vi avsluttet ved Bilka. Men når sant skal sies så var den mest opprinnelige planen at jeg skulle besøke en antikvariat i Frederiksberg (København) for å bruke altfor mye penger på gamle bøker igjen, men det er dette med trafikken i København som virkelig byr imot. Selv om Frederiksberg på en måte er litt “utenfor”.

Så vi bestemte oss heller for Roskilde og Næstved. Vi liker å gå langs gatene og se oss omkring, og selv om det er litt kaldt og vått i været så kan det alikevel være veldig hyggelig så lenge man kler seg ordentlig.

Så vi starter med å kjøre til Roskilde. Det er et stykke tid siden sist vi har vært der og vi kjører litt i sirkler for å finne et sted vi kan parkere. Til slutt fant vi en plass hvor vi kunne stå i tre timer og vi begynner å gå mot sentrum og gågaten. Idet vi forlater parkeingsplassen nevner jeg at jeg er glad for at jeg kasserte ideen om antikvariater i København og heller gikk tur i Roskilde. Vi kan jo alltids gå amok i boksjapper til sommeren. Jeg har knapt avsluttet setningen idet vi har kommet litt lengre ned i gaten og befinner oss rett foran Roskilde Antikvariat.
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg finner dem uten å prøve engang med andre ord.

I selve hyllene hadde de ikke særlig med broderibøker, men fikk også se gjennom en pappeske med bøker som skulle kasseres ettersom han ikke fikk solgt dem. Og der fant jeg de mest fantastiske broderibøker, deriblant en som handler om Amagerdrakten (dansk bunad) og broderier fra den tiden og vanlige motiver og alt det der.

Favoritten må være heftet som, løst oversatt betyr; “Transsylvanske og Saxiske motiver fra Prejmer.

Transsylvanske og Saxiske motiver

Som egentlig bare er et hefte med masse løse ark fullt av tradisjonelle transsylvanske motiver til vev og broderi. Jeg fikk nesten stjerner i øynene da jeg fant den.

Jeg fant også et lite hefte fra 1934 og som er gitt ut på dansk forlag, men handler litt om islandske ting.
glit og flos

Og ettersom det var hefter og bøker som alikevel skulle kasseres, så fikk jeg de alle for totalt 120 DKK.

Etter antikvariaten fant vi gågata til Roskilde, og en tur innom bakeren selvsagt, det er så utrolig mange flotte gamle bygninger der. Midt i gågaten fant vi noe som kalles Loppelounge, som har det samme konseptet som mange av de andre “kjedeloppemarkedene” som jeg har nevnt tidligere. Vi fant ingenting vi ønsket å kjøpe selv, men det var et helt enormt lokale som var fyllt opp ganske bra. Definitivt verdt et besøk neste gang vi er der.

Vi reiste videre til Næstved. Ved dette tidspunktet hadde været blitt mye dårligere som gjorde det mindre hyggelig å gå langs gatene, så vi parkerte i sentrum og gikk rett til Antikvariaten vi har vært ved før for å gå gjennom hyllene og se om han har fått noe “nytt”. Han hadde to som jeg ikke hadde fra før som jeg plukket med meg.

Deretter løp vi tilbake til bilen og kjørte til Bilka for å holde oss litt innendørs. Spiste litt mat på Bistroen og labbet stille og rolig rundt på senteret.

Vi kjøpte også med oss en stor gås til under 300 DKK som vi skal ha til jul. Den ville ha blitt alltfor dyr i Norge, så jeg er glad vi finner dem i Bilka istedet. Julemiddagen er sikret i aller høyeste grad!

Julefrokost i Danmark

Tidlig torsdags morgen begynte vi på den lange turen ned til Sjælland, Danmark, for å være med på julefrokost med familien. Som vanlig hadde jeg bestilt “sommerhus” som vi delte med min bror og hans familie. Denne gang hadde jeg leid en toppleilighet over en cafe på Enø. Stranda var rett over veien og det blåste så kraftig at selv jeg holdt på å falle overende et par ganger.

Leiligheten var så stor at selve soverommet Marius og jeg sov på var større en stua mi her hjemme. Også Cornflakes satte pris på å løpe rundt og nyte den store plassen. Spesielt i det som viste seg å være et Walk-in-closet på soverommet vårt. Her skulle det nemlig lekes gjemsel for alt det var verdt!

Det var hyggelig å se familien min igjen og vi ble sittende og spise i fem timer mens de minste barne løp omkring og lekte. Det eneste jeg ikke orket å spise var frikadeller, for jeg visste at riskremen kom sist og jeg trengte plass i magen.

Midt i det hele hører vi et forferdelig hyl fra lekerommet og da vi kom bort dit viste det seg å være min fetters sønn som hadde klart å skade seg på et vis. Cornflakes kom ut med hendene i været og sa “Det er ikke meg!” Om det var for å påpeke at hun ikke hadde noe med at han skadet seg eller at det var ikke henne som gråt vites ikke. Men jeg måtte humre litt alikevel. Min fetters sønn hadde klart å skade seg i munnen og begynt å blø litt, men etter litt TLC fra sin mor løp han rundt og lekte igjen.

Riskremen blir satt på bordet med kirsebærsaus. Marius tåler ikke fløte og melk i den skalaen, så han spiser aldri riskrem. Jeg er ikke så superglad i riskrem selv, men jeg liker kirskebærsaus og pleier alltid å ta minst en porsjon. Også er det dette med mandelgaven da. Jeg har kun fått mandelen en gang i mitt liv og da var jeg ei lita jente. Premien var en stor sjokoladenisse som jeg brukte flere dager på å spise.
De gangene vi feiret jul i Norge etter mormor døde er det alltid min mor som har stått for å ordne med mandelgave. Hun elsker marsipan, så hun kjøper alltid en marsipangris fra Frellsen i Danmark. Jeg er ikke glad i marsipan i det hele tatt, så vi tar riskrem av høflighet, ikke for å få mandelen. Men nå er vi hos min tante og hun kjøper ikke marsipan, så her tas porsjoner av riskrem med ambisjoner.

Jeg er egentlig helt forferdelig mett etter den første porsjonen med riskrem. Men alle andre har også spist seg ganske mette og det er litt igjen i skåla. Så jeg tar en siste porsjon til og fyller på med kirsebærsaus. Har jeg nevnt jeg virkelig liker kirsebærsaus? For jeg liker virkelig kirsebærsaus. Halvveis gjennom merker jeg at jeg sliter litt. Jeg er nå kvalmende mett. Så jeg prøver meg litt forsiktig med å pirke i resten av riskremen.. Og der var faen meg mandelen! Så jeg spiser konsekvent rundt den i forsøk på å skjule den litt og samtidig slippe å ha den i munnen for å skjule den. Til slutt, endelig, har jeg spist opp det siste av riskremen og jeg har fått gjemt mandelen i munnen. Men jeg er så sykt kvalm etter all riskremen nå, så jeg lener meg mot skulderen til Marius og gir ham et nuss som jeg alltid gjør, snur meg litt bak ryggen hans og får lagt mandelen i hånden istedet. Oppkastalarm har herved blitt kansellert. Og alle har vært opptatt med å peke på mine onkler og fettere i forsøk på å få dem til å innrømme at de har mandelen. Etter stund begynner min tante å lure på om hun har glemt å legge i mandelen, slik som sist år. Jeg rekker frem hånden og åpner den så alle kan se til latter og jubel. Mandelgaven er min!

Som viste seg å være et slags flaxlodd i julekalenderstil. Jeg lovte også at hvis vi vant førstepremien på 1 million så er selvsagt neste års julefrokost hos meg i Norge. Men jeg vant bare 50 kr så det blir nok ikke villakjøp med det første.

Vi flytter oss til stuen hvor vi sitter og prater litt om ditt og datt. Marius forsvinner på badet et stykke tid. Når han endelig kommer tilbake viser det seg at magen hans har bestemt seg for å slå seg vrang og han har så vondt han nesten rister. Så vi unnskylder oss og sier at det ser dessverre ut som om vi forlate familiestunden tidligere enn planlagt.

Tilbake i sommerhuset som Marius nesten råkjørte til forsvinner han inn på do og blir der i nesten en time. Idet han kommer ut igjen og får ordnet seg litt brus rekker han meg glasset og sier “Nevermind” før han forsvinner inn på do igjen. Sånn fortsatte det til omkring midnatt. Da hadde også broren min og hans familie kommet tilbake fra julefrokosten og en veldig medtatt Cornflakes kom stille og rolig inn på rommet vårt og inn i skapet for å hente bamsen og lykta si som hun hadde gjemt der tidligere.

Jeg sov dårlig så vi var tidlig oppe om morgenen og pakket sammen sakene våre. Klokken åtte vekte jeg broren min og fikk prentet inn i hodet hans hva og hvordan han skulle ordne med avregningen på strøm og hvor nøklene skulle leveres før vi reiste avgårde klokken halv ni.
Kjøreturen hjem var lang og kjedelig, men vi så hjort stående på diverse jorder gjennom Sverige og det er jo alltids noe. Vi kom hjem halv seks. Da hadde en gjest hos naboen bestemt seg for utnytte vårt fravær ved å parkere på plassen vår. Han fikk beskjed om å flytte bilen for etter 9 timer på veien gjennom tre land var humøret bare ikke der. Han humra litt og flytta bilen uten problemer.

Vi har spist litt og jeg har fått ryddet unna alt så det nesten ikke ser ut som om vi har reist i det hele tatt. Har en del sengetøy å vaske selvsagt, men det pleier å gå ganske radig unna.

Bomturen til Sverige

Vi tok visstnok feil. Turen til Sverige i Juni ble ikke den siste turen grunnet svigerfars død. Mens vi var på ferie hadde det nemlig kommet brev fra den svenske vergen med en giro fra Svenske Skatt som han mente at Marius kunne løse inn i en svensk Nordea filial. Men prosedyren på dette hadde de dessverre ikke nevnt.

Alle papirene Marius behøvde for at dette skulle ordne seg, som f. eks. fullmakt fra hans eldre søster hadde jo han sendt til bostyreren i juni/juli. Så vi satt ikke på halvparten av papirarbeidet de behøvde for å kunne ordne dette. Vi hadde med andre ord kjørt hele veien fra Larvik til Strømstad til ingen nytte. Giroen som kom i posten utløper i tillegg 3. oktober. Marius orker ikke flere turer til Sverige og prøve å ordne med det svenske byråkratiet, så vi har bestemt at den svenske stat skal få beholde de 4 600 svenske kronene. Gudene skal vite at svigerfar hadde betraktelig mer i gjeld enn som så.

Så der satt vi i bilen på en parkeringsplass ved Strømdstad Torg etter tre og en halv times reise. “Tja, hva gjør vi nå?” spurte Marius meg.
– Da reiser vi hjem tenker jeg, svarte jeg bare.

Vi stoppet ved Nordby selvsagt, men vi endte ikke opp med å kjøpe noe. Fryseren er allerede full etter ferien i Danmark og jeg behøver strengt tatt ikke klær. Dessverre har de ikke noe klær til menn som er “plus size” så vi kjørte videre til Østfoldhallen. Der skulle det være en Dressmann XL slik at Marius kunne kjøpe nye bukser. Hans gamle har dessverre revnet. Massivt. “Beyond repair” og alt det der.

Etter Dressmann stoppet vi kort på Plantasjen og plukket med roser, kjørte videre opp til Tune kirke/gård og satt litt ved min venns grav. Jeg prøver å ordne det slik at vi alltid stopper og besøker graven hans når vi er på den siden av fjorden, men det er ikke alltid jeg får det til. Hans familie besøker også stadig graven og passer på. Det kunne jeg se på blomstene og lyngen som allerede var der. Det gjorde det slik at jeg nesten fikk vondt av sidemannen som hadde døde planter på sin grav da det ikke er så lenge siden han ble gravlagt heller. I løpet av den korte tiden han har vært der så har tilsynelatende ingen stellet noe særlig med gravstedet hans, og det ser alltid så sørgelig ut. Men folk sørger på forskjellig måte, og det er kanskje vanskelig for en å måtte bli minnet på savnet i hytt og pine.

For min del blir jeg ikke lenger så trist når jeg besøker min venns gravsted. Jeg sitter litt i gresset ved stenen og sludrer litt. Sludrer med Marius altså. Jeg finner det ikke i meg i sludre med stenen til en død venn. Føler at grensene for “skrulletendenser” går et sted.

Så nå blir det ikke flere Sverigeturer. Regner selvsagt ikke med gjennomkjøringen vi blir nødt til å ta i November da vi skal på julefrokost med familien i Danmark.

Jakten på passet og julefrokost i November

Mens vi var på ferie kom det brev fra Sverige angående skattepenger og Marius sin avdøde far. I brevet lå det en giro som må løses ut i en Nordea bank i Sverige innen Oktober.

Igår ringte jeg svenske Nordea og spurte pent på halvdårlig svensk (jeg er litt rusten) hvor nærmeste tilgjengelige filial til dette var. Fikk et syrlig svar om at “det spørs jo hvor du er”. Vel, smarten, vi er i Norge. Howbow dah? Ikke at jeg sa det selvsagt, men nevnte at vi er sørøst i landet og enkleste er den nedre norskegrensa som f. eks. Strømstad og deromkring. Fikk adressen til bankfilial i Strømstad og spurte tilfeldigvis om id fra Marius holdt med norsk førerkort. Niks, må ha pass i så fall.

Så i flere timer igår endevendte vi hele leiligheten etter passet til Marius som vi VET er her et sted. Det SKAL være her et sted, men vi finner det simpelthen ikke. Vi har vært igjennom hele bokhylla, og samtlige bøker i bokhylla, alle skuffer, under og bak alle møbler og alle vesker. Vi finner det simpelthen ikke. Passet i seg selv er mest antagelig ikke gyldig lenger ettersom det er fort har gått 20 år siden han har fått det og pass egentlig kun er gyldig i opptil 10 år uansett hvilken dato som står i den boka, men det er noe utrolig frustrerende med å vite at du har det et sted men du finner det faen meg ikke.

Spekulasjonene kjørte høyt etter en stund hvor vi gikk igjennom besøkene de siste par ukene før vi reiste på ferie, hvor vi VET at vi har hatt passet, til vi kom hjem. Jeg tok ikke med noen av våre pass ettersom hans er gammelt og mitt har feil navn (skal fikse det, lover!) og ettersom vi reiser innad skandinaviske land så får de finne seg i å se bankkortet mitt som id. Jeg husker vi hadde vist passbildet hans til min brors samboer for så å flanke med hans militærbildet hvor alt hår er barbert bort og vi lo godt som man alltid gjør. Jeg husker at passet ble lagt i samme skuff som militærbildet, men når jeg har sjekket igår så fant jeg kun militærbildet og ingen tegn til passet.

Broren min kom innom ved et tidspunkt rundt midnatt mens vi stadig lette etter at vi hadde ringt og hørt om “Har Cornflakes lekt med det og fått det med seg kanskje?” men det var heller ikke tilfellet. Og ettersom vi ikke finner det har Marius nå booket time hos politiet for å ordne med et nytt pass.

Og før broren min reiste hjem igjen snakket vi litt om årets julefrokost. Hvert år reiser halve familien min ned til Sjælland for å være med på familietreff med den resterende halvdelen som bor der. Broren min pleier å overlate biten med å finne overnattingssted til meg av forskjellige grunner. Rimelig sikker på at latskap er noe av det også. Men vi spleiser også mellom to familier så overnatting en langhelg på et feriehus blir dermed også langt billigere for begge parter.

Første året bestilte jeg et feriehus i Skaverup som er langs kysten utenfor Vordingborg. Familien vår bor ved Sallerup som ligger utenfor Vordingborg. Huset i seg selv var greit nok, men det var litt lytt og pissekaldt. Vi fikk det liksom aldri helt varmt. Det var også dårlig mobil dekning som gjorde ting litt småkomplisert for oss.

Andre året bestilte jeg via danland på feriehusene de har i Karrebæksminde. Også litt kaldt, men varmet seg greit nok. Det var mindre hus enn første året, hadde færre tv kanaler og ikke noe internet med i huset. I tillegg var det noe galt med komfyren så vi sleit med å lage egen mat. I tillegg hadde broren min midlertidig mistet førerkortet sitt og vi måtte organisere oss på en helt annen måte enn før som gjorde det meste komplisert.

I år ser jeg på Karrebæksminde (og Enø) igjen. Jeg har funnet en ferieleilighet til under 4000 kr for tre netter hvor det er tre soverom og to separate bad. I tillegg er det internett, skandinaviske tv kanaler og parkering rett ved siden av huset. Jeg skal bare dobbeltsjekke med broren min om han liker det han også.

Gull og Rot – et konsept jeg kunne tenkt meg å se i Norge

“Gull og Rot” er noe vi ved en tilfeldighet oppdaget da vi kjørte gjennom Hjørring. For ordens skyld heter det også egentlig “Guld og Rod” på dansk.

De har et brilliant konsept jeg syntes virker utrolig flott som jeg håper ved et tidspunkt også vil spre seg til Norge. Dette er konseptet; En geskjeft leier butikklokale, setter opp hyller som du kan leie, Du leier en hylle til X pris i uka/måneden, setter opp varene, priser dem og går. Geskjeften stiller med egne butikkansatte som håndterer alle spørsmål og salg for deg. Når tingene dine er solgt overfører de pengene til deg direkte til din konto.

Et loppemarked, en brukthandel og finn.no på mange måter smokket sammen i samme lokalet.

GENIALT! Hvorfor har vi ikke dette i Norge?

Vi har funnet tre forskjellige butikkjeder som følger dette konseptet.

Det første er selvsagt Guld og Rod som har butikk i følgende byer

  • Hjørring (var der)
  • Aalborg (var der)
  • Viborg (var der)
  • Ringkøbing
  • Esbjerg

Den neste er TakeNOW som har butikk i følgende byer

  • Aalborg (var der)
  • Aarhus
  • Randers (var der)

Den siste er 117ting (var der) som befinner seg i Randers (rett ved siden av TakeNOW Randers)

Samtlige anbefales et besøk for det er aldri det samme i hver eneste butikk ettersom det er forskjellige folk tilknyttet de lokale områdene som har tatt dem i bruk for å selge tingene sine.

Ferien over for i år

Danmarksferien er over for i år. Vi kom hjem med båten igår ettermiddag og begynte umiddelbart å losse av bilen som var fullstappet.

Etter at jeg ble syk orket jeg ikke tanken på å skrive noe særlig, men jeg var heldigvis ikke syk lenge. Jeg var satt ut fra Onsdagen til og med Fredagen. Men så kombinerte jeg Zomig med Panodil og vips var feberen i det minste borte.

På lørdagen var det full rulle igjen. Vi tilbrakte dagen i Ålborg by og stoppet innom en tur på Pilegaard Antikvariat hvor jeg brukte nesten 1000 DKK på broderibøker.

Søndag reiste vi til Aqua i Silkeborg. Det tok oss litt over to timer å kjøre dit, men vi var der bare i en time. Det er selvsagt mange forskjellige fiskearter der og økosystemet i seg selv er interessant nok, men det er et ganske lite sted egentlig og av uvisse grunner blir vi alltid stående ekstra lenge ved andedammen. Vi har visst en ting for ender.

Mandag reiste vi til Århus for å gå litt rundt. Jeg vet ikke helt hvorfor men Århus er en by vi aldri tilbringer så mye tid i. Jeg tror det kanskje er fordi vi føler den er litt for stor. Men vi var innom to forskjellige antikvariater der (av fem mulige) og ingen av dem hadde broderibøker så vi tuslet litt rundt, spiste litt mat og spilte litt Pokemon Go.

Tirsdag kjørte vi rundt til forskjellige bruktbutikker i Nordjylland og så på en masse fantastiske møbler. Marius fant i tillegg en masse World of Warcraft bøker han ikke hadde fra før som han plukket med seg.

Onsdag reiste vi inn til Randers og gikk en tur. Kikket som vanlig rundt på forskjellige bokbutikker, bruktsjapper og antikvariat. Spiste ved en cafe som hadde en utrolig god sandwich, men husker dessverre ikke navnet på stedet. På veien hjem fra Randers stoppet vi innom Hadsund som har en antikvariat vi har vært i før for en del år siden. Der var det i tillegg salg så jeg plukket med meg så mye av interesse som jeg kunne og gikk derfra med en pose full av bøker og mønstre.

Torsdag kjørte vi en tur til Thisted litt sånn for moro skyld. Etter Thisted skulle vi ned mot Nykøbing Mors, Skive, Viborg og så hjemover inn mot Ålborg og videre opp til Sæby. Men vi glemte å svinge av mot Nykøbing Mors og endte opp med å ta en ferje over Nees Sund på en gammel trebåt fra 60-tallet som nå er vernelistet. Overfarten tar knappe 5 minutter og koster 60 DKK med bil + passasjer. De har til og med en liten taxfree! Mest fantastiske resultat av feilkjøring noensinne.

Fredag var den “oh store kjøpe-masse-kjøtt-på-Bilka” dagen. Men før vi kjørte til Bilka stoppet vi innom Skørping først til en brukthandel vi har vært innom før for en god del år siden. Der fant Marius en bokserie på 7 av 14 bøker som han plukket med seg. Og siden brukthandelen hadde bursdag var det 50% rabatt på alt. Så totalt gav han 17,50 DKK for syv bøker på over 400 sider hver. Bedre blir det liksom ikke. Så kjørte vi videre til Bilka og brukte rundt 1100 DKK på kjøttdeig, benfrie nakkekoteletter, nakkefile, andelår, andebryst og hel gårdsand før vi kjørte tilbake til somerhuset og begynte å pakke sammen tingene våre slik at vi var klare til å bare dra når vi stod opp dagen etter.

Lørdag morgen gikk fort unna og vi kjørte rett til Hirtshals og parkerte bilen på fergekaia og gikk til Lille Heden for å spise litt morgenmat mens vi ventet på at ferja skulle komme. Maten var knall, overfarten gikk greit og moren min leverte kattene våre kort tid etter at vi hadde kommet hjem. De ser ikke ut til å ha lidd noen nød mens vi var borte, men man merktes at de var glade for å være hjemme igjen ettersom de endelig fikk gå ut igjen.

Jeg sov utrolig dårlig natt til idag og våknet opp med et forferdelig migreneanfall, den siste energiboosten jeg hadde igår med å rydde omkring etter at vi har kommet hjem er fullstendig borte og jeg vil egentlig ikke noe annet enn å sove. Jeg har allerede lagt meg ned et par ganger på senga og kost med katten. Vaskemaskinen går for fullt og kommer nok til å gjøre det i et par dager fremover så vi får rent tøy igjen. Typisk ferieslutt.

Med feber og forkjølelse i Danmark

Og igår skjedde det jeg var redd skulle skje ettersom det var det som skjedde sist ferie. Jeg har blitt syk.

Igår våknet vi litt senere på formiddagen og ettersom det var overskyet vær bestemte vi oss for å ta turen til de to bruktbutikkene ute på Svenstrup utenfor Ålborg. Den første butikken er i regi av Danmission og er kjempestor. Jeg tok et par bilder av stedet jeg blir nødt til å legge ut senere. Jeg kjøpte et par bøker om håndarbeide der før vi reiste videre til en Kirkens Korshær som lå like ned i veien. Det spesielle ved denne KK-butikken er at de også tar inn gammelt byggemateriell, så om du trenger fliser, dører, vinduer osv så har de det også. Butikken i seg selv er direkte enorm. De har så utrolig mye jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg og peker rundt på de forskjellige hundrevis av tingene jeg kunne tenkt meg å ta med hjem, men som jeg selvsagt ikke har plass til overhodet.

Jeg dykker ned i noen kurver med gamle blader og finner en god del broderimateriell jeg kunne tenkt meg, deriblant fullt mønster til Dronning Ingrids navneduk. Når jeg skal betale for det ser mannen på det og sier “Det er til… strikking..?” Etter at jeg påpeker det er broderi blir tøylene til kassa pent overlatt til en dame som sier at jeg kan få det hele for 20 kr. En ytterst god handel.

Ettersom den tredje bruktbutikken vi ønsket å reise til dessverre ikke var der lenger bestemmer vi oss heller for å stoppe på Bilka for å se oss litt omkring etter forskjellige ting vi har på listen som skal med hjem. Greit å gjøre litt rekognisering før den store “let’s buy all the meat ever” dagen før vi reiser hjem.

Jeg merker at jeg føler meg virkelig ikke opplagt, selv etter en tur i Bistroen for å spise. Tidligere på dagen hadde jeg merket at halsen min føles vond og vi kjøpte inn litt Zyx som jeg har tatt godt i bruk. Etter hvert kommer vi oss ut og vi reiser tilbake til sommerhuset hvor min tilstand har endret seg fra “lite opplagt” til “faen, jeg har feber og snørr”.

Resten av dagen og kvelden ble jeg liggende på sofaen og spise kjeks og se på tv. Det var alt jeg hadde ork til. Feber har jeg stadig idag, og snørret har blitt verre. Iløpet av denne bloggposten har jeg måttet gå og snyte meg 5-6 ganger. Forhåpningsvis blir jeg fort bedre da vi tross alt skal være her i to uker og kan ikke dra hjem tidlig på grunn av badrenovasjonen som pågår der.

På plussiden så er den solbrente nakken min mye bedre.

Marius skal ut og kjøpe Kleenex til meg som jeg skal bruke istedetfor det superbillige toalettpapiret vi har. Så slipper jeg å raspe opp nesa mi i tillegg. Ette hvert som jeg forhåpentligvis forbedrer meg angående feber og snørr så skal vi ta en liten kjøretur rundt på landevejene så vi ikke blir sittende inne hele tiden. For jeg orker ikke å sitte still på en plass hele tiden på ferie. Jeg må bevege meg litt rundt, selv når jeg er syk og har feber.

Brukthandel i Nordjylland

Idag har vi forsøkt å finne på innendørsting ettersom jeg klarte å bli helt forferdelig solbrent på halsen og nakken igår på bagasjeromsmarkedet. For å gjøre vondt verre fikk jeg heller ikke smurt meg med noe Aftersun-gel da det viste seg at flasken jeg hadde tatt med som jeg TRODDE var aftersun gel var egentlig… solkrem.

Så huden er illsint, illrød, stram som dårlig lær og gjør vondt. Så jeg hat plukket med meg mer enn en type aftersun gel som jeg smører på i hytt og pine.

Så da ble det til at vi tok for oss et par bruktbutikker rundt omkring på Nordjylland istedet. Vi startet med Kirkens Korshær (Frelsesarmeen i Norge) ute ved Ålbæk. Der hadde de mange flotte møbler jeg kunne tenkt meg å ta med meg hjem, men som jeg selvsagt ikke har plass til. Over gaten for Kirkens Korshær i Ålbæk ligger Meretes secondhand, men den er stengt på mandager så der fikk vi dessverre ikke sett mye annet enn det som stod utenfor. Inkludert et helt bordsett med forgylte bladskjæringer. Helt nydelig!

Men jeg fant to plakater som jeg ga ti kroner for som jeg har tenkt å ramme inn som jeg er veldig fornøyd med
skagen plakater

Videre kjører vi til Hirtshals og stopper innom Kirkens Korshær og Røde Kors butikken som er der. I klesbutikken til KK plukker jeg med meg et enkelt lite sjal med litt glitter på til 25 kr som jeg slynger rundt halsen. Det har begynt å gjøre enda mer vondt dessverre og jeg må gjøre noe for å unngå sollys rundt halsen. Møbelbutikken til KK er dessverre ikke åpen enda så vi bestemmer oss for å kjøre videre til Hjørring.

I Hjørring er vi godt kjent med en brukthandler som kalles “Tidernes Ting”. Vi har vært der mer enn en gang før og for et par år siden kjøpte jeg tre forskjellige skrivemaskiner av ham. Alle disse har jeg solgt videre i Norge, men det trenger ikke han å vite.
Han har masse flotte møbler som jeg har lyst til å ta med meg, men som alltid er det ting jeg virkelig ikke har plass til. Men han har også masse andre ting som glass, emaljerte bruksting, krigsmemorabilia og jeg vet ikke hva. Han holder til i en sidegate i Hjørring, det står skilt i gågaten hvor han hører til.

På vei ut av Hjørring bestemmer vi oss for å hurtig stoppe ved en brukthandel vi har sett tidligere, men aldri stoppet hos. Det er møbelbutikken til Folkekirken. De har så mye flott og det er både hyller, reoler og lenestoler som skriker etter å komme hjem. Midt i det hele ser jeg noe helt fantastisk. Minikommoder, tre stykk! Ikea har sluttet å lage disse av mystiske årsaker og jeg har vært på utkikk etter noe lignende i små evigheter. Jeg nesten lapper til Marius, så opprømt er jeg og vi plukker dem med oss og kjøper dem øyeblikkelig!

minikommode
Alle tre for 175 kr totalt!

Vi kjører videre til Sindal og stopper ved bruktbutikken til Misjonskirken. Der kikker jeg litt gjennom det de har av gamle broderitråder og hefter og plukker med meg et mønster som minner sterkt om Skovbosying som jeg har nevnt tidligere. Den kostet meg en femmer.
skovbosying

Da klokken ble tre kom vi tilbake til sommerhuset for å lage litt mat og slappe av. Vi har ikke gjort så alltfor mye egentlig, men jeg er alikevel kjempetrøtt. Og glad!

Men som alltid, husk:

Bruk solkrem!

Bagasjeromsalg i Ålborg

Igår formiddag ankom vi endelig Danmark. Været idag kunne ikke vært bedre. Masse sol, lite skyer og deilig vind for å holde temperaturen til et nivå man kan leve med. Jeg våknet tidlig av meg selv og lot Marius sove litt ut. Vi hadde lagt oss tidlig, så jeg var ikke overrasket over at jeg også våknet tidlig. I halv ni tiden vekket jeg Marius. Kan ikke ligge og dra oss hele dagen heller.

Han stakk avgårde for å hente rundstykker hos bakeren mens jeg ryddet litt omkring dekte bord. Beste morgenmaten jeg har hatt på lenge. På grunn av forskjellige jobber og når vi begge starter spiser vi sjeldent morgenmat sammen, som oftest kun på søndager.

Vi prøvde å finne ut hva vi skulle bruke dagen på. Skal vi stikke opp til Grenen og gå oss en lengre tur i sanden? Skal vi kjøre ned til Løkken og gå en tur der? Skal vi finne en eller annen park å besøke? Hva gjør vi?

Jeg viste ham en infolapp jeg hadde skrivd ut før vi reiste angående et “bagasjeromsmarked” som visstnok foregår i Ålborg et par ganger i året. Vi digger jo sånne type loppemarked, så vi bestemte oss for å ta turen ned. Neste gang dette markedet foregår er i september og det er jo litt lenge til.

Markedet holdes på Dyrskueplassen på Skalborg rett utenfor Ålborg bare et steinkast unna Bilka. Det var også der vi valgte å parkere ettersom det var helt proppfult ved plassen + kø. Og det var boder så langt øyet rekker og simpelthen helt nydelig. Halve byen var på plass virket det nesten som. Trenger du en lenestol? Den finner du her. Trenger du forskjellig nipsnaps? Det finner du her. Leter du etter sinkbaljer og melkespann? Det finner du her. På utkikk etter gamle bøker og tegneserier? Det er definitvt her.

bagasjeromsalg

Jeg fant ikke noe til meg selv, for mye av det jeg kunne ha tenkt meg er ting som vi ikke har plass til. Men Marius fant to modellsett av gamle japanske krigsskip som han fikk kjøpe for 200 kr. Han har planer om å selge dem videre når han kommer hjem.

Men midt i det hele fikk jeg øye på en skrivemaskin jeg aldri har sett maken til. Da jeg senere søkte rundt på nett fant jeg heller ikke noe særlig informasjon om den annet at det var en tysk sak fra 20-tallet og gikk under flere forskjellige navn. I dette tilfelle en “Scripta”, men opprinnelig het de visstnok “Grundka”. Jeg forstår hvorfor de endret navn…

Scripta 7

Veldig flott maskin, men jeg har nylig solgt unna to skrivemaskiner for å få plass og det siste jeg trenger da er å kjøpe inn flere.

En uke igjen til ferie i Danmark

De siste forberedelsene er igang før vi reiser på ferie. Badet skal renoveres mens vi er borte og vi ikke bare gleder oss til ferie, men nytt bad å komme hjem til i tillegg.

Årets ferie har lenge vært booket og betalt. Jeg bestilte sommerhus i Sæby via Folkeferie. De sommerhusene ligger midt mellom Nordstranda og havnen. De koster litt mer, men er lettere å booke og kommer med flest fasciliteter. I tillegg ligger de langs strandpromenaden, så om kvelden når man skal gå seg en rolig tur kan man bare gå ned til promenaden, tusle i retning av havnen og stoppe innom Havnekiosken. Den har vært der så lenge jeg kan huske, og jeg har reist til Sæby siden jeg var liten.

Ettersom vi bor i Larvik er overfarten til Danmark en no-brainer. Vi reiser selvsagt med Superspeed-båten fra Larvik til Hirtshals. Jeg bestiller ikke Business-class på veien ned, kun når vi skal hjem igjen. For da kan jeg garantere at vi er såpass trøtte og slitne at vi vil ha minst mulig bråk rundt oss.

Det har vært overfarter tidligere på hjemreisen at vi har kun bestilt Voyager, dessverre hadde samtlige barnefamilier det samme på begge områder hvor Voyager sitter. Med såpass små barn som de hadde så kan man ikke be dem om å dempe seg heller, foreldrene prøver jo allerede ganske desperat å få ungene til å være stille de også. Da hjelper det ikke at personalet tilbød seg å gå opp og snakke til folk (hvor en velmenende det var), barna er simpelthen for små til å forstå. Så vi endte opp med å oppgradere til Business så vi kunne få litt ro vi også.

Men hvis du er faren som ga en ipad til 5-åringen sin med barnetv på fullt volum så hele Voyager måtte høre på, fuck you! 5-åringer tåler øreklokker de også. Bare så det er sagt.

Men vi kommer nok mest antagelig til å oppgradere til Business sekundet vi kommer ombord når vi skal nedover. Vi er for late og bedagelige når det gjelder ferie og vi vil ha internett.

Uavhengig av badet som må renoveres, hadde jeg alikevel bestilt ferie tredje uken i August. For det er da høysesongen er avsluttet, prisene har droppet betraktelig og samtlige nordmenn med skoledyktige barn har reist hjem igjen. Også er været stadig helt fint.

Hvis man gjerne vil ha sommerhus i Sæby, altså selveste Sæby og ikke helt nede i Lyngså, kan det noen ganger være litt utfordrene å finne noe. Sol og Strand er et godt sted å begynne og lete, eller via turistkontoret til Sæby. I tillegg har jeg også ved tidligere anledning benyttet meg av et mindre sommerhusfirma som heter Seestern. De har et antall sommerhus langs Nordstranden i Sæby som også er veldig flotte (inkludert i Hou og Lyngså).

Jeg kan ikke påpeke nok hvor utrolig viktig det er å bestille plass tidlig. Som i “6 måneder før du reiser” tidlig.

Vi skal være borte i to uker. Det er allerede ordnet med at kattene skal være hos moren min i den tidsperioden. Planen hennes er nok at hun tar sine egne katter og stikker på hytta mens min søster tar hånd om mine i mors hus. Jeg lurer på hvor bra/dårlig det kommer til å gå ettersom Felix aldri har vært særlig til innekatt og har ikke brukt kasse på årevis. Men det er heldigvis ikke noe jeg behøver å stri med ettersom jeg er på ferie 😛

Den siste reisen til Sverige

(Bildet er fra en annen tur, det var egentlig fantastisk flott vær igår)

Min svigerfar døde i vår. Han var bosatt i Sverige og under verge som medførte noen utfordringer når begravelsen skulle ordnes og boet skulle skiftes. Han ble fraktet til Sarpsborg og begravd ved siden av sin kone nr 2 ved Tune kirke. Jeg har allerede en venn som ligger der, så jeg var godt kjent med stedet.

Igår tok vi reisen over fjorden og inn i Sverige for å avslutte bankkontoer som har stått i svigerfars navn og for å trekke ut de siste kronene han hadde for å kunne betale for hans begravelse. Det hadde allerede vært ganske varierende informasjon vi hadde fått når det gjaldt boet etter svigerfar, det så ikke helt ut som den svenske kommunen var helt enig med seg selv om hvor mye penger mannen satt på. Eller ikke satt på.

Først hadde vi fått vite at han hadde over 50 000 kr på sin konto, så fikk vi tre uker senere et brev om at Det var litt over 10 000 kr. Det er jo to ganske forskjellige summer, men med tanke på at hverken Ed i Sverige eller Sarpsborg kommune hadde kunne gi nok økonomisk støtte for frakt og begravelse så satte vi egentlig pris på det meste for å kunne dekke de resterende utgiftene som vi betalte fra egen lomme.

Svigerfar var en mann som hadde brent sine broer med både det ene og det andre, så det var med relativt nøktern holdning vi hadde gått gjennom med dette.

Da vi kom til banken i Sverige og forklarte situasjonen og viste frem fullmaktene fikk vi først høre at det hadde vært best om vi booket et møte i forveien, noe som var ganske uaktuelt for oss ettersom det tar oss tre timer å kjøre til denne banken fra Larvik. Heldigvis kom det en eldre ansatt på plass og var behjelpelig med å ordne opp med hvilke kontoer mannen har hatt og få dem stengt ned.

Og idet vi går ut og jeg spør hvordan det hadde gått, ettersom jeg satt og ventet i en stol et stykke unna for at de skulle få plass til å jobbe ifred, så sa Marius bare “forteller deg det i bilen”. Vi kommer til bilen, han låser dørene og gir meg konvolutten. Med 36 800 kroner… i cash. Svenske kroner riktignok, men jeg har aldri sett så mye penger før i mitt liv. Og utifra hva begravelsen og stenen har kostet så går vi faktisk i null og kan fjerne lånet som ble tatt opp for å kunne betale for det.

Bare et bittelite problem. Visste du at banker ikke lenger veksler valuta for deg? Visste du at for å veksle valuta i Vestfold, så må du reise til Torp flyplass til den ENE veksleautomaten de har? Den ENE veksleautomaten i HELE Vestfold.
Vel, da har ihvertfall mannen lært at neste gang banken spør om du vil ha store summer i cash så sier man “nei takk, overfør til kontoen min du”.

Men vi slipper å reise til Sverige og styre med boskifte noe mer ihvertfall!