Redesign – fra kjole til skjørt

For to år siden kjøpte jeg en stripete kjole fra Asos.  Den var asymmetrisk, hadde striper og litt mer kroppsnær enn hva jeg var komfortabel med for øyeblikket.  Etter utallige runder i vaskemaskinen er den blitt sliten den også som mye annet av tøyet mitt. Men jeg liker den selv om jeg ikke er begeistret for toppdelen.

Jeg klippet liksågodt toppen av slik at jeg kunne sy den om til et skjørt. Strikk hadde jeg selvsagt ikke liggende, så jeg maltrakterte et par leggings for å “låne” strikken fra den. De leggingsene passet uansett ikke lenger, de har blitt for store. Eller jeg har strengt tatt blitt mindre heter det vel.

Den passer bra og lengden ble heldigvis riktig så jeg er godt fornøyd med at som skjørt har jeg utvidet levetiden på et plagg som kostet meg 275kr. Også fikk jeg endelig dratt frem symaskinen for en gangs skyld.

Jeg liker veldig godt stripete klær, som selvsagt forklarer hvorfor iløpet av to år jeg gikk fra 0 plagg med striper til tre kjoler, en tskjorte og tre gensere. Og nå er det en kjole mindre riktignok, men jeg har nå også et skjørt!

Ikke kast, reparer istedet

Jeg har en stor genser jeg kjøpte på H&M for mange år siden. Den ligner litt på en collegegenser, men den er lang som en tunik og har foret hette. Jeg liker den utrolig godt og bruker den ofte. Når man først har gått til innkjøp av koseklær så skal de helst se litt ordentlige ut slik at jeg kan gå med det ute blant mennesker også.

Men mange års flittig bruk har medført at den har blitt sliten, deriblant et stort hull på albuen på ene ermet. Jeg hadde prøvd å reparere dette tidligere ved å bare sy sammen kantene. Men ettersom det er på albuen hvor det er utrolig mye slitasje holder det selvsagt aldri lengden. I tillegg føltes det også nesten som om ermet ble kortere som resultat fordi den ikke hadde samme fleksibilitet. Og jeg liker ikke å gå rundt med hull i tøyet. Jeg kjøper ikke slitte jeans engang. Helt siden den moten dukket opp på midten av 90-tallet har jeg rynket på nesa og gått videre.

Så er det selvsagt det pinlige øyeblikket hvor det går opp for en at man har nærmest forkynt de fantastisk løsningene og mulighetene man har med sashiko i flere dager i strekk uten at man selv bruker det.

Så jeg fant fram min deilige kosegenser fra H&M, en liten lapp med blå stoff og satte igang med å reparere den. Mens jeg alikevel var i gang var det jo denne gamle vesken som lå “lagret” i kottet fordi den hadde revnet i stoffet den også. Da kunne jeg liksågodt reparere den også mens jeg var igang. Jeg holdt det enkelt med løpesting, jeg trengte ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Det skal bare fungere. Og det gjør det!

The Ultimate Sashiko Sourcebook av Susan Briscoe

Denne boken kjøpte jeg på Amazon(.co.uk) for litt over hundrelappen (+frakt). Og om du har lyst til å prøve deg på Sashiko og lære mer om det er den helt perfekt!

Den forklarer i detalj historien til Sashiko og hvilken nytte man har hatt av teknikken opp gjennom århundrende og hvordan den har utviklet seg. Den tilbyr mange forskjellige prosjekter man kan prøve seg på. Om du så er totalt nybegynner og aldri har tatt i nål og tråd eller for de som er litt mer avanserte.

I tillegg har den nesten alle mønstrene tilgjengelig med illustrasjoner om hvordan man syr dem, hva de heter og hva de betyr. Og ikke minst hvordan man tegner seg fram til dem når man skal overføre dem til stoffet. Her er mønsterkartoteket delt i to mellom Moyozashi og Hitomezashi mønstre.

Helt til slutt avslutter boken med et galleri med eksempler på hvordan du kan bruke sashiko. Deriblant helt nydelige bilder av quiltetepper med sashikobroderier for å legge til mer dybde og symbolikk.

Når jeg er ferdig med de prosjektene jeg allerede har utsatt kommer jeg til å finne fram denne boken igjen og tegne opp noe til en pyntepute som skal ligge ved siden av Biscornuputen min i sofaen.

DSC_1506
DSC_1507
DSC_1508
DSC_1509

Motivasjonsduken – innrammet øyeblikksvisdom

Jeg nevnte litt om grunnlaget for denne motivasjonsduken som Marius skal ha med seg på kontoret sitt. Han trenger en påminnelse om at forandring er noe man selv må stå for og at motivasjon er en heller flyktig følelse. Man er sikkert fantastisk motivert når man tenker på tingene man vil forandre eller gjøre, men når man skal opp kl. 6 om morgenen for å utføre planen om forandring så ender det med at man konstant utsetter det til “neste mandag”. Og det er noe jeg tror vi alle har veldig lett for å gjøre. “Jeg starter på mandag” tenker vi ofte og utsetter forandringen i livet vårt enda litt til slik at vi ikke behøver å forholde oss til det. Selv om vi vet at forandringen er der for å bedre vår egen livskvalitet.

Ofte er vi nesten som slaver for våre dårlige vaner, hva enn de vanene måtte gjelde. Man vil aller helst bare gjøre de morsomme og lette tingene, eller i det minste de som krever minst ubehageligheter.

I Marius sitt tilfelle er det et ønske om vekttap til et sunt nivå og gjøre et klarere skille mellom jobb og privat slik at han ikke konstant er hyperstresset og overarbeidet. Jeg håper den hjelper ham med å huske det, eller i det minste gi ham en liten glød med motivasjon når han trenger det de gangene han lener seg mer og mer mot å utsette X ting.

motivasjonsduken

Personlig har jeg begynt litt i det små jeg også. Jeg står opp tidligere enn når jeg strengt tatt må. I årevis har jeg kost meg med å kunne sove lenge og dra meg i sengen til langt på formiddagen, men det er det for tiden slutt på. Jeg startet stille og rolig med å stå opp en halvtime tidligere enn når jeg må. Så utvidet jeg det til en time osv osv osv.

Planen var at jeg skulle få mer tid og brukt mer av dagen. Jeg føler ikke nødvendigvis at jeg gjør det enda, men jeg har fått et ganske bra sovemønster som resultat og ligger ikke lenger våken til 4 om morgenen og hører på snorkingen til Marius.

Så ved å stå opp tidligere om morgenen og tvinge meg selv opp av sengen uten at det er noen spesiell grunn til at jeg behøver det, så har jeg bedret livskvaliteten min fordi jeg sover bedre om natten som resultat.

win-win

Motivasjonsduken – til min mann

For et par år siden så jeg en TED-talk jeg syntes var interessant. Ikke nødvendigvis så mye for min egen del, selv om jeg tar i bruk det ene verktøyet den lærte meg, men mest for Marius sin del. Han sliter veldig mye med høy vekt og vi er igang med en lang prosess med å få ham ned på et betraktelig sunnere nivå. Det spiller ingen rolle hvor høy man er, 150kg kommer aldri til å være et sunt nivå.

Først begynte vi å gå sammen en time hver eneste dag. Seriøst, hver. eneste. dag. Jeg hadde selvsagt ikke vondt av det heller og det er kjedelig å gå tur alene. Turene gav oss også en sjanse til å snakke om og planlegge hvordan vi ville gjøre ting. Alt fra hva vi vil gjøre i ferien og hvor vi skal booke til hvordan penger skal sorteres utifra hva som har kommet inn av regninger og gjeld. Vi gjorde dette i hvertfall halvannet år, men ikke noe mer enn det. Vi kikket aldri nærmere på hva slags mat som ble spist og hvor mye av den som ble slengt på tallerkenen.

Det gjorde vi i Januar. Vi hadde ikke gått på et par måneder over den verste vinteren ettersom jeg har haltet siden August. Det er ihvertfall min unnskyldning for at jeg ikke har gått, Marius sin unnskyldning er noe i retningen med mye jobb, ingen lyst og ingen å gå turen med.

Min halting viste seg å være en betennelse i akillessenen. Så der blir helbredet saktegående med strekkøvelser og ekstra såler i skoene. Om to uker skal jeg på sykehuset i Tønsberg og sjekke senen med ultralyd for å se hvor galt det virkelig har gått.

Men siden vi ikke gikk tur med med min halting og dårlig vær som unnskyldning så har jeg ordnet abonnement i et treningsstudio. Ettersom det også er jeg som betaler for det så tør ikke mannen annet enn å trene tre ganger i uka. Jeg passer også på at han ser en personlig trener 1 gang i måneden (minimum) slik at hvis han føler han vil gjøre endringer på oppsettet sitt eller begynner å kjede seg, så er det noen der klar til å fange ham opp og gi ham noe nytt å gjøre.

Samtidig med treningsstudio kikket vi også nærmere på maten. Slik det var før spiste vi et kyllingbryst hver, med poteter,saus og gjerne med et par glass med cola i tillegg. Svært lite til ingen grønnsaker og samtidig var porsjonene enorme med det vi faktisk spiste. McDonalds var også et sted som ble alltfor hyppigt besøkt de gangene vi ikke gadd å lage mat.

Nå har vi testet matplan i et par måneder og det har fungert utrolig bra. Matplanen er ikke trykket på fancy papir og dekorert for å se stilig ut. Det er et vanlig ruteark hvor det er markert opp om vi skal ha kylling/svin/and/kjøttdeig/ku/lam akkurat de og de dagene.

matplan

Matplanen er enkelt satt opp og vi setter kun en uke av gangen. Noen ganger legger vi til en ny rett og ser om vi liker den. Noen ganger gjør vi virkelig ikke det(*host* miso *kremt*) og har det aldri igjen etterpå. Noen ganger liker vi det utrolig godt og legger det til i gruppen med faste retter vi roterer.
Og istedetfor at vi spiser et helt kyllingbryst hver så spiser vi et kyllingbryst på deling. Matøkonomien vår har ryddet opp seg selv takket være det og vi bruker ikke lenger horrible summer på mat hver måned hvor halvparten av det blir kastet uansett.

Det var veldig viktig for meg at når vi endret på maten, så endret vi for oss begge og ikke bare ham. For vi lager mat sammen og vi skal ikke ha noe av at vi må lage to forskjellige måltider til middag hvor den ene spiser hva pokker de vil og den andre sitter og sutter på ris og kokte erter.

Men tilbake til denne TED-talken.

Mel Robbins snakker om motivasjon. Og motivasjon er ikke en vedvarende følelse. Ingen i verdenshistorien har noensinne våknet av seg selv kl. 5 om morgenen, glad og fornøyd, for så å danse mot treningsstudioet for å ta en treningsøkt før jobben. (Skulle dette skje krever jeg bedre dopingkontroll.)

Motivasjon er flott og vel, men det er ikke noe som hjelper deg opp av sengen. Du kommer aldri noensinne til å føle for det. Man tenker på alle tingene man burde gjøre. Tingene som trengs for å nå et mål man har satt seg eller endringer man ønsker seg i livet. Nyttårsforsettene vi setter fordi det er ønsker vi har for endringer i hverdagen, men vi føler aldri for å gjøre dem. “Jeg starter på mandag” sier man ofte. Som om mandagen er bedre enn idag eller nå. Vi utsetter de tingene vi VET vi bør gjøre, for vi føler ikke for det. Og når mandagen endelig kommer har vi enten heldigvis glemt hele løftet, eller vi føler ikke for akkurat denne mandagen.

Så jeg er igang med å brodere en frase fra TED-talken jeg viste til Marius som han kan ha hengende på jobb. Så han husker at motivasjon er vanskelig, at man aldri føler for det og man er nødt til å tvinge seg selv for å få det bedre for å bryte ut av det dårlige mønsteret man har lagt seg i.

Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)

Det finnes en alternativ måte å sy sammen en biscornu med 15 sider. Dette er den alternative måten. Hvis du vil lese mer om den tradisjonelle/vanlige måten å sy en biscornu med 15 sider, vennligst klikk her. Eller du kanskje vil lage en helt vanlig biscornu laget av to sider, vennligst klikk her.


Broder ditt mønster

Start med å brodere opp ditt mønster slik du vil ha det. I denne veiledningen har jeg brodert 15 forskjellige firkanter i størrelsen 20×20. De grønne lappene har forskjellige variasjoner av et Sashiko mønster som heter Kaki no Hana som du finner her. De rosa lappene er vanlige firkanter med litt fargevariasjon.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Klipp og sorter

Klipp løs de forskjellige firkantene. Pass på at det er et par ruter til overs slik at det ikke frynser for kraftig og ødelegger for deg. Sorter dem i tre grupper. En gruppe er topp, en bunn og en midten.
biscornu med 15 sider alternativ versjon


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider (alternativ versjon)»

Sashiko – en japansk broderiteknikk

Sashiko (刺し子) er en tusenårig broderiteknikk fra nordre Japan. Uttales ‘sash(i)ko’ hvor i-en er nærmest stum og ordet betyr “små stikk”. Sashiko er ikke bare ment som dekorativ men har også en viktig funksjon ved reparering av tøy. Tradisjonelt gjøres sashiko med hvit tråd på indigoblå tekstiler, men i de senere årene har mange forskjellige fargerike variasjoner kommet.

Illustrering av tøyreparasjon

Sashiko kan deles inn i to typer;

Moyōzashi

Mønstre lages av løpesting (stikksøm) i frihånd.

Hitomezashi

Mønstre lages utifra et rutenett, men er stadig en del frihånd. Bølger er f. eks. veldig vanlig å se blant mønstrene.

Fortsett å lese «Sashiko – en japansk broderiteknikk»

Slik lager du en biscornu med 15 sider

Hvis du ikke er kjent med biscornu (nåleputer) så kan du se her hvordan de enkle lages og hvorfor de heter som de gjør.
Her vil jeg etter beste evne forsøke å vise hvordan du lager en biscornu med 15 sider.


Broder ditt mønster

Først broderer du dine 15 firkanter. Jeg har valgt å brodere litt forskjellig for moro skyld med sashiko-, blackwork- og vanlig korsstingmønster. Pass på at de alle har samme størrelse. Her er alle 22×22. Husk at jo mindre de er, jo mer knot blir det når man prøver å lage den for første gang.
broder ditt mønster


Fortsett å lese «Slik lager du en biscornu med 15 sider»

Nytt miniprosjekt på gang (biscornu)

Ettersom det har blitt bestemt at heretter skal alle biscornu være små har jeg begynt på det som senere vil være en veiledning på hvordan man lager en 15-siders biscornu. Den er hakket mer avansert enn vanlig biscornu.

Planen er at fem av sidene vil ha sashikomønster. Sashiko er en japansk broderiteknikk som har eksistert siden 1600-tallet hvor det er mange flotte mønsterutviklinger som jeg liker svært godt. Hovedsaklig tar jeg i bruk de jeg kan justere for hvitsøm på aida. Noe som viste seg å være litt kronglete til tider.
Rekke nummer to av fem sider vil ha blackworkmønstre fra Blackwork Journey sitt prosjekt som kalles “Save the Stitches”. Mens siste rekke av fem sider vil ha vanlige korsstingsmotiver.

Aidastoffet jeg broderer på har jeg farget selv tidligere, det er først nå jeg endelig har funnet noe å bruke det til.

Jeg har ikke verdens raskeste tempo, for hver gang jeg reiser meg for så å komme tilbake så har katten tatt stolen min. Og hver gang jeg vil sette meg vurderer jeg om det faktisk er verdt å flytte katten ettersom hun mest antagelig kommer til å sirkle rundt meg og så legge seg på første og beste papiret jeg leser mønster av. DET slår ihvertfall aldri feil!

Carmen i stolen

Heldigvis har den andre funnet godplassen i senga.

Biscornu pyntepute

Igår natt ble jeg endelig ferdig med å brodere side 2. Jeg hadde vondt i hendene, stiv i nakken og da jeg våknet til morgenen idag hadde jeg en forferdelig hodepine (har den stadig) ettersom spenningen i nakken og skuldrene stadig ikke har gitt seg. Men jeg SKULLE bli ferdig om det så var det siste jeg skulle gjøre. Og jeg er kjempefornøyd!

Jeg har også bestemt meg for å sløyfe knappen i midten, puten er fin nok som den er. Skal jeg pirke på noe som helst så må det nesten være hjørnene, men ærlig talt. Det heter biscornu, det betyr tross alt “skjev”.

biscornu pyntepute side 1

biscornu pyntepute side 2

Jeg har herved sverget at det skal gå et par måneder før jeg begir meg ut på flere store prosjekter og heretter skal alle biscornu være små.

Biscornu pyntepute – fremgang på side 2

Med tunga rett i munnen viser det seg at jeg har klart å brodere på den ytre rammen som skal være der. Spesielt siden jeg har brodert den helt ferdig med alle fargene så betyr det også at hvis jeg hadde klart å gjøre noe feil her, så er det over og ut. Jeg har også vært kjempenervøs og talt opp et par ekstra ganger før jeg begynte å brodere neste steg. Så langt har det gått opp i opp og jeg begynner endelig å se for meg at jeg blir ferdig snart.

Jeg hadde opprinnelig tegnet opp en ramme helt ytterst ved kanten, men jeg ombestemte meg (ihvertfall inntil videre) og syntes den vil se bedre ut uten. Nå er det heldigvis snart påske med masse fri som gjør at jeg bare kan knokle i vei uten forstyrrelser og herlig krim på tven i bakgrunnen.

Biscornu pyntepute side 2

Hverken Marius eller jeg er friluftsfolk eller hytteentusiaster så vi kommer til å slappe av hjemme og kose oss med god mat.

Biscornu pyntepute – side 1 endelig ferdig

Da var jeg endelig ferdig med den første av to sider. Jeg husker jeg skrev for et par uker siden at jeg ville gjerne unngå å havne i en situasjon hvor jeg blir sittende i flere uker og brodere den samme greia akkurat som jeg gjorde med duken jeg laget. Ironisk nok har det tatt meg nesten like lang tid å bli ferdig med denne. Så nettopp det jeg håpet å unngå hendte.

Men nå er jeg endelig ferdig med den første siden. Jeg har stryket den og skal nå endelig begynne på side to. Som skal broderes på hvit aida i samme farger som jeg har brukt på denne. Men mønsteret er uendelig mye lettere å jobbe med så antar at hele puten vil være ferdig om …. tja.. skal vi si kanskje to uker? Forhåpentligvis en gang innenfor Mars ihvertfall.