Da brød forsvant fra menyen

dahlia

Marius har ved to anledninger fått beskjed av legen at han MÅ ned i vekt og han MÅ stresse ned. Siden Januar har jeg sendt ham til treningsstudio tre ganger i uka som jeg betaler for slik at han ikke kan prøve å lure seg unna. Hvis magen hans gjør opprør og han ikke klarer trening, så går vi en tur istedet. Her er det ikke snakk om unnasluntring.

Matplanen har også vært en stor del av det hvor vi har fått kontroll på hva vi spiser, hvor mye og ikke minst, hvor mye den kostet.

Etter 6 måneder har han blitt mindre i størrelse. Man kan faktisk se at han har nakke, tynnere i ansiktet og magen har blitt mindre. Buksene hans må også kjøpes nye da de har blitt for store og han kan dra dem av lett uten å kneppe opp. Alt dette er kjempeflott, men vekta har ikke rørt seg.

Vel, den har rørt seg litt. Vekten vi bruker har en begrensning på 150kg. Veier du over dette sier den bare “error”. Så vi vet ikke helt nøyaktig hvor mye over 150kg han veide tidligere, men de siste par månedene har det vinglet mellom 150 og 147kg. Og jeg vet han er litt frustrert over at vekta ikke har endret seg mer, og at han ikke har blitt enda mindre på 6 måneder. Men den andre delen av problemet hans med stress og konstant jobb er der stadig og på mange måter ødelegger.

Dette vil heldigvis endre seg til høsten da han har fått ny jobb som er vanlig 8-16 jobb med arbeidsplass 8 minutter med bil fra hvor vi bor.

Men det var dette med brød da.

Igår var vi som vanlig i butikken for å handle mat til neste uke. Han sier vi må ha med mer brød da det siste som er igjen begynner å skifte farge. Neida, sier jeg, vi har knekkebrød. Og jeg mente det!

På veien hjem fra Obs nevner jeg at vi må stoppe på Rema for å kjøpe den Lerumsafta vi liker, som jeg ikke forstår hvorfor ikke selges på Obs med alle de andre Lerumsaftene de har. Han nevner igjen at vi også må ha brød.

“Husker du den samtalen vi hadde forrige uke angående brød og småspising?
– Nei?
“Husker du jeg sa at det brødet var det siste vi kom til å kjøpe, at vi går over på knekkebrød og du sa det ikke var et problem?”
– Nei?
“Vel, nå vet du det.”

Superfornøyd er han kanskje ikke, men han spiser knekkebrødet.  Han er fæl til å ta med seg mer enn 3-4 brødskiver på en gang, gjerne med masse syltetøy. Og det fungerer dårlig når man skal ned i vekt.
Den eneste måten jeg kan se for meg å få slutt på det er å fjerne brødet og erstatte det med noe som er litt kjipere. Noe han stadig kan spise når det er tid for kveldsmat, men som han ikke overspiser på.

Jeg har også kjøpt inn grove rundstykker (frosne) som jeg kan ta frem hver gang vi har laksesandwich eller kartoffelpandekager til middag. Men ellers blir det knekkebrød gitt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *