Når varmen tvinger døren åpen

Carmen

Det var nesten skrekkelig hvor varmt det skulle bli igår kveld, selv etter solen gikk ned. I tillegg var det ingen vind så vi fikk ikke ordnet med gjennomtrekk av leiligheten eller noen ting. Før vi skulle legge oss spurte jeg Marius om vi kunne kjøre en kort tur med vinduene nede så jeg fikk kjølt meg ned litt.  Det var ikke noe problem.

På kjøreturen så vi rådyr. Bukken vi så var definitivt rådyr for geviret hans lignet ikke slik et hjort har. Han stod ute i en kornåker og passet sine egne saker. Men hunnen vi så var en vanlig hjort tror jeg. For alt jeg vet kan det ha vært et rådyr. Akkurat de to er jeg på ingen måte god til å se forskjell på.

Da vi kom tilbake, og til tross for gjennomtrekk, var leiligheten varmere enn ute. Og som resultat orket jeg ikke ha døren lukket for å holde Carmen ute av senga. Men før jeg i det hele tatt fikk lagt meg måtte jeg ut og hente Felix som hadde bestemt seg for at han skulle hyle med nabokatta.

Han stod nede i veien med Sortis (navn på nabokatta) og jeg orket ikke gå så langt. Så jeg gikk halvveis og sa “Kom!” Motvillig og sakte kom han til slutt mens han flere ganger skulle sjekke om Sortis hadde våget å røre seg i hans retrett.
“Det der er Sortis, du liker Sortis! Kom!”
Stakkars Felix, det må være flaut å prøve å hevde seg som hannkatt og gjenetablere territoriet når mennesket hans kommer og avbryter det hele. Men klokken er halv tolv om natten og det er ingen som orker å høre på to gamle katter hyle.

Carmen hadde løpt rett inn på soverommet når jeg kom opp trappen igjen, Hun hadde helt klart fått med seg at det er leggetid. Og hun gjør dette nesten hver kveld. Styrter inn på soverommet i forhåpninger om at hun får bli. Og hver gang plukker vi henne opp, koser masse med henne før vi lukker henne ut av soverommet. Hvorpå hun står og skraper på døren og vræler litt i 10 minutter før hun legger seg et annet sted.

Men denne gangen var det så varmt vi ikke orket å ha døren lukket, og Carmen hadde i tillegg gjemt seg strategiskt under sengen. Jeg kunne stadig kose med henne, men hun var akkurat langt nok under til at jeg ikke klarte å gripe tak. Etter rundt en time hvor vi prøver å sove legger jeg merke til at hun har flyttet seg ut fra under sengen til veggen ved nattbordet. Så sovner jeg endelig til tross for varmen.

Fem om morgenen klarte jeg å våkne av meg selv. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg hater det.  Og Carmen ligger krøllet sammen ved siden av meg og er kjempefornøyd! Og snorker. Selvfølgelig snorker hun.

Jeg tar en tur på do, sjekker mobilen etter klokkeslett, dytter litt på takvinduet for å gjøre det mørkere i rommet og legger meg igjen. Carmen har selvsagt våknet og justert seg utifra “hvordan kan jeg best være i veien så du ikke ligger behagelig?”
Til slutt sovner jeg på nytt

Jeg er stadig delvis i dus et par timer senere om morgenen, men jeg hører den irriterende lyden av snorking. Jeg sukker litt, tenker det er Marius som har klart å legge seg på ryggen igjen og trenger en dytt. Det jeg dyttet på hadde pels.
Viser seg at da Marius endelig stod opp  hadde Carmen bestemt seg for å ta plassen hans og fortsette snorkingen.
Når varmen tvinger døren åpen Superheldige meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *