Julemiddagen og annet fjas

Jeg skulle egentlig hatt masse tid til å sitte og skrive om hvordan familiens julemiddag var i helgen som var og hvor hyggelig det var. Hvor god maten er og det hele gikk uten problemer. Om hvor billig jeg hadde dekket bordet med nervøs fløyel og en rull med glitter-løper fra Jysk og fjorårets “juleskål” med kalenderlys og det hele. Samt servietter plukket opp i forbifarten på Meny da vi kjøpte med oss delikatessepoteter til 20kr bakken (på salg og greier). Og selv om jeg egentlig har hatt all den tiden egentlig, har jeg klart å sløse den på andre meningsløse ting som å spille Project Highrise og se på Netflix.

På søndagen var vi ute hele dagen. Marius lot meg øvelseskjøre med Volvoen på Borgerskogen slik at jeg kan friske opp på kjøringen min (har liksom ikke kjørt på hvertfall 15 år) og bli litt kjent med bilen. Bortsettfra et massivt panikkanfall da jeg møtte en stillestående lastebil og “lugging” på bremsen gikk det ganske greit i seg selv. Men jeg kjørte i sirkler i en time til det ble mørkt og jeg gikk lei.

Og akkurat idag spesielt er vi enda mer klemt for tid. Marius kom med en kollega tidligere idag og hentet alt skrap som stod i gangen pluss et skrivebord som stod i boden som han vil ha på jobb når de flytter inn i de nye kontorene. Vi ryddet ut av boden igår slik at det står klart med soveseng. For nettopp idag, rett etter jobb og middag skal vi kjøre som gærninger opp til Gardermoen og hente Dhruve som kommer med fly idag. Vi kommer ikke til å være hjemme igjen før midnatt. Om vi er heldige.

På torsdag kommer Junior med toget. På fredag har Dhruve bursdag. Så er det Lille Juleaften med alt det innebærer. Så er det selvsagt JUL! Og så skal vi se Star Wars første Juledag. En eller annen gang etter 27nde når de begge har reist igjen vil jeg kanskje senke skuldrene litt. Det er kjempehyggelig at de kommer, men merker det stresser meg litt for jeg vil at alt skal være “perfekt” når de kommer og er her. Selv om jeg vet det ikke er nødvendig å være uberstressa på perfeksjon, er vel et av de mange ting jeg har arvet etter moren min. Hun stresser uansett hun også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *