Du er på kino, se på filmen for faen!

Thor Ragnarok

Jeg dristet meg til å dra på kino med Marius. Vi skulle se Thor Ragnarok. Jeg hadde blitt tipset om en spesifikk personlighet som skulle dukke opp i filmen (Korg) og hvor fantastisk den var og at filmen var verdt en titt. Noe den også var. Den var ustyrtelig festlig. Marvel-filmer er ikke noe man finner frem for å finne ny livsmening eller filosofere over ens egen eksistens, de er noe man finner frem for å underholde seg selv i to timer før du går tilbake til hverdagen.

Men så har det seg sånn at det er andre mennesker i kinosalen med deg. Og det er så vanvittig frustrerende noen ganger. Tidligere erfaringer medførte at vi ikke gikk en eneste gang på kino siden 2009 og hvertfall 5 år etter det. Alle filmer vi hadde et ønske om å se ble endten sett ved hjelp av streamingtjenester i ettertid eller rett og slett ikkk sett i det hele tatt. Jeg orket ikke tanken på å måtte sitte i en kinosal med andre mennesker hvor man betaler for at andre skal ødelegge opplevelsen for deg. Å gå på kino er dyrt. Ikke nok med at billettene er over 100kr per sete, men man kjøper seg jo noe å drikke og tygge på i tillegg. Plutselig har man brukt mer penger på å se film enn enkelte bruker på et enkelt måltid på en restaurant.

F. eks. blant de jeg stadig husker.

Da vi så Stardust (2007) var det et eller annet bertekrek i andre enden av salen som satt og skravlet sinnsykt høyt i begynnelsen av filmen helt til ei sørlandsjente fra MOTSATTE side av salen sa klart og tydelig ifra “Folk har faktisk betalt for å se denne filmen, kan du holde kjeft nå?” etterfulgt av en lattermild liten applaus og ei tomatrød vestfolding som sank i setet sitt.

Ved samme film var det en fyr som satt ved siden av Marius som forlot kinosalen FEM ganger for å snakke på mobilen. Ikke en, ikke to, men FEM ganger. Altså, har du ikke tid til å se filmen så la vær å møte opp. Hyggelig av deg å ha mobilen på lydløst og at du ikke tar telefonen I kinosalen, men det er minst like frustrerende og forstyrrende at du tar frem mobilen, ser på den og så reiser deg for å gå ut mens halve rekka må flytte på seg for å gi plass. Takk for den du.

Da vi skulle se den første Transformers (2007) filmen for moro skyld og vi ble sittende mellom moren til to unger som ikke kunne lese subteksten og måtte dermed oversette og forklare filmen (kom igjen, da er de ikke gamle nok til å se den) og de overhormonelle tenåringene som måtte diskutere autensiteten ved historien og figurene, begge MENS DE SER PÅ FILMEN. Altså, vi andre vil også se den, hold kjeft for faen.

Da vi skulle se Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer (2007) og det var en typisk vennegjeng med knapt ferske 18-åringer som måtte sitte og skravle og klappe på usakligheter mens vi så på filmen.

Da vi skulle se Watchmen (2009) som var “the last straw that broke the camel’s back”. 12-åringen som satt ved siden av oss som var der med sine foreldre som hadde lurt foreldrene sine til å ta ham med på filmen. De var helt klart uvitende til hva slags voldelig filmkavalkade dette kom til å være og de var alt annet en glade da de kom ut igjen.

Da vi skulle se Rogue 1 (2016) og det var tre gutter i 13-14 års alderen sittende bak oss som også skulle sitte og være “urolige”. Etter en stund kom det heldigvis noen og flyttet dem til en annen del av kinosalen så de kunne bli holdt bedre øye med.

Og idag. Hvor jeg vil se Thor Ragnarok og den jævla tenåringen som satt ved siden av meg som ikke bare skulle snappe halve filmen, men også sitte og lese avisa på mobilen. For den skrikende hvite mobilskjermen din trakk selvsagt ikke til seg oppmerksomhet mens du satt ved siden av meg.

Syntes du filmen er kjedelig? Da GÅR du! Du sitter ikke og fikler med mobilen din mens vi andre prøver å følge med på det vi syntes er en morsom og god film.

Du er på kino for faen. Hva med å legge fra deg mobilen og faktisk se på filmen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *