Ikke fordi han kom sent hjem visstnok

Planen var at han skulle komme hjem halv fem. Han hadde ringt meg etter at han hadde bestått eksamen og vi snakket om hvor utrolig deilig det var at det endelig var over og at han skulle være hjemme til middag om så verden stod i brann.

I firetiden går jeg igang med å koke poteter. Forvarmer ovnen på 200°C og klargjør et gåsebryst. Vi kjøpte ikke flere gåsebryst i år tror jeg, disse ble plukket opp i vinter da vi var nedover for julefrokosten ifjor.

Jeg skjærer opp hakk på skinnsiden som det skal ligge på når det seker og smører på med litt honning, hvit pepper og til slutt vaniljestand mellom hakkene.
På andre får den også litt honning med hvit pepper, umami, hvitløkspepper, LITT chili og vanlig salt/pepper før jeg legger det i ovnen .
Det får steke på 200°C i ca en halvtimes tid før jeg tar det ut og lar kjøttet hvile.

Ved dette tidspunktet var det jo egentlig meningen at Marius skulle ha kommet hjem. Han er sikkert bare litt sen på grunn av trafikk tenker jeg da og ordner med grønnsaker og litt saus i tillegg. Klokken blir så fem og han er her stadig ikke. Merker et øyeblikk at jeg er litt irritert for dette er klassisk Marius. Han er aldri til tiden når han skal hjem.

Så jeg tar en telefon for å se om han er på vei i det minste. Det var han jo selvsagt ikke, stadig på kontoret i Stokke hvor det har vært problemer med en spesifikk storkunde og han måtte ta seg av det. Men han skulle kaste seg i bilen og kjøre som et svin hjem og hente meg!

Hente meg? Hente meg til hva?

Viser seg at han fjerde dagen på rad har fullstendig glemt resepten min og tenkt at vi kunne kanskje ordne det nå. Nei, sier jeg da, det tar vi imorgen. Middagen er tross alt klar.

Det tok ham en halvtime å komme hjem. Da hadde maten klart å dampe fra seg det meste. Han stod der i døren med en pose med 2 colaflasker og en stor bukett med roser.

“Det er ikke fordi jeg er sent hjemme til middag!” var det første han sa før han rakk meg buketten. Og for ordens skyld slik at jeg ikke skulle spekulere så gjentok han den setningen utover middagen hvertfall 5 ganger til.

bukett med roser

Jeg fikk visstnok roser fordi han syntes jeg hadde vært så snill og flink de to ukene hvor han nesten hadde bodd på jobben. Fordi jeg hadde støttet ham til det. Hadde jeg visst at alenetid gir meg blomster som sluttresultat hadde jeg kanskje oppmuntret ham til å gjøre det mer.

“Så det er ikke fordi du kom sent hjem til middag altså?”
– Neida, det var definitivt ikke det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *