Det kan være kleint å være brodøse også

broderihylle

Kom tilfeldigvis over en tittel på blogglisten idag hvor en tenåring forteller at hun syntes det er til tider flaut å innrømme at hun liker å strikke. At håndverkshobbyer vanligvis er relatert til gamle bestemødre. Strikking altså. Den mest eksponerte hypa hobbyen i Norge idag som samtlige 145 hobbyblogger på blogglisten driver med. Strikking, som man finner dusinvis av bøker om i bokhandelen (uavhengig av hvilken bokhandel man går til) uten å måtte anstrenge seg.
Og ikke engang få meg til å blande pinterest inn i dette.

Vet du hva som er kleint i strikke-Norge? Å innrømme at du hater strikking.

Misforstå meg rett. Jeg kan strikke og har gjort det ved enkelte anledninger. Det er en praktisk hobby å kunne. Dessverre syntes jeg også den er dørgende kjedelig og jeg får et smertehelvete uten like i hendene skulle jeg finne på å prøve meg.

Strikking tar også veldig mye plass. I bokhylla hos bokhandelen når du prøver å finne bøker om broderi. I garnbutikken når du bare vil ha litt tråd til å brodere med. På kafè når du gjerne vil møte andre med samme hobby, men arrangeres kun for strikkere. Gjerne på dagtid, sånn at vi normale med jobb uansett ikke har muligheten til å komme. Kurs er nesten ikke-eksisterende. Fru Storlien er blant de svimlende få i Norge som holder broderikurs. Ihvertfall av det jeg har klart å finne. Man må til Sverige eller Danmark om man ønsker seg muligheter innenfor broderikurs. Er du litt ekstra ambisiøs, så må du faktisk helt til England ved Royal School of Needlework.
Strikkekurs derimot, er å finne i nesten hver eneste by og bygd i Norge.

Jeg har spilt dataspill siden jeg var liten. I 2006 begynte jeg å spille World of Warcraft og gjort det siden. Forskjellen på WoW og andre spill er at i WoW er du interaktiv med andre spillere og jeg har med årene fått mange venner gjennom dette spillet. Noen er jevnaldrende, andre ikke. Til tider, når vi snakker om tingene vi gjør utenom spillet kan det nogen ganger være kleint å innrømme at man broderer. At man er brodøse. For broderi er et såpass utdøende fenomen som virkelig kun gjøres av selektive få. Eller i det minste; selektive få som er synlige. Min engelske venn pleier å si at det ikke er noe å være flau over. Han syntes det er flott at jeg har en hobby. Men det er noe kleint med det. Å sitte der i midten av tredveårene og forteller gamerkompisene dine at du liker å sitte med nål og tråd. For man får ikke hørt “get back in the kitchen and make me a sandwich” vitsene nok liksom.

Samtidig syntes jeg det er enda mer kleint å innrømme at jeg liker fargelegging. Til tross for at det har tatt av som det har. Unnskyldningen jeg bruker ovenfor Marius, som virkelig ikke bryr seg om hvilken hobby jeg har, er at mye av det jeg finner i fargeleggingsbøker kan også brukes til broderi. Derfor var det greit å bruke de 300 kronene på den ringpermen jeg så i Danmark med japanske fargeleggingsmotiver. /kremt

Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn at man blir flau over det man har som hobby og liker å gjøre. At vi har kommet til en tidsalder hvor det å ikke drive med noe trendy og moteriktig brått er flaut. Hva så om bestemødre er assosiasjonen folk har til strikking og brodering? Stereotypen er der fordi vi ikke gjøre noe for å motbevise den.

Så si det som det er. Skamløst og freidig. Du strikker. Jeg broderer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *