Jeg sover ikke alene i det minste

dahlia

Før vi reiste på ferie ble Marius sendt på et kurs fordi arbeidsplassen vil gjerne han skal bli sertifisert. Nøyaktig hva sertifiseringen gjelder har jeg ikke helt fått med meg, bare fått med meg at det er viktig fordi hele kjeden han jobber for kan miste sin platinum-avtale som resultat om han ikke blir sertifisert i tide.

Så reiste vi på ferie i to uker, og han leste ikke noe. Vi kom hjem og han har ikke fått lest noe etter tre uker. Vi gikk et av våre vanlige turer på kveldstid hvor jeg spurte ham hvor lang tid han hadde igjen å lese og når han må ta eksamen. Han hadde til 1ste Oktober. Hadde han fått lest noe da ? Nei, han slet litt med å komme inn i det og holde seg fokusert. Noe jeg ikke har problemer med å forstå, iløpet av dette blogginnlegget vil jeg mest antagelig å gått på do minst en gang, stoppet innom youtube, etsy og et par aviser og ha fiklet en del i spotify for litt musikk som passer humøret. Og hentet meg litt kakao. Og før jeg vet ordet av det sitter jeg og spiller Mini Metro fordi jeg har fullstendig glemt hva jeg holder på med.

Hos ham er det verre. Brått sitter han på youtube mens han sitter på skype med noen venner mens han samtidig fyrer opp et eller annet spill som han skal spille med de andre og der blir de sittende i flere timer. Det er vanskelig å holde seg konsentrert når kompiser spør/maser om å gjøre noe.

(Fikler litt med spotify)

Så jeg foreslo at han heller skulle sitte på jobben på kveldstid for å lese og kjøre lab mens det lot seg gjøre. Hvis det betydde at han ikke kom hjem før sent på kvelden, så fikk det bare være sånn. Han har også satt seg opp til å ta eksamen inne i Oslo slik at han har et stille og godkjent sted hvor han kan være.

Nå har det gått en uke hvor han har vært på jobben hver eneste kveld. Han har kommet seg et stykke gjennom materialet og har stadig litt igjen. Det betyr at jeg har vært alene hjemme fra 7 om morgenen til 11 om kvelden siden lørdag og jeg merker at jeg sliter med å komme inn i en god rytme ved å være så mye alene. Jeg rydder, vasker tøy, støvsuger litt gulv, passer på at det ikke er noe oppvask og ser på tv (endelig oppdatert The Killing på Netflix). Jeg sliter med å finne roen til å gjøre ting jeg egentlig skal. Som å tegne broderimønstre eller faktisk gidde å spille en av de 30+ spillene jeg har kjøpt på steam men aldri åpnet.

(Og der henta jeg kakaoen ja…)

Og ettersom det også kun er meg så gidder jeg heller ikke å lage full middag. Så jeg varmer litt kylling og spiser det og tar et par brødskiver senere skulle jeg bli sulten igjen. Jeg får ikke gått noe særlig, fordi det er dritkjedelig å gå alene. Men har vært nede på Rema en tur i går hvor jeg peiset nedover på 15 minutter og peiset hjem igjen på 16 minutter i oppoverbakke, en vei som vanligvis tar meg en halvtime å gå i rolig tempo. Så kondisjonen min har ikke fått seg en merkbar knekk av at jeg har tatt livet med ro denne uka.

Ikveld er det meningen at han skal komme hjem fra jobb til vanlig tid. Vi skal spise middag sammen (pasta & brokkoli, hans favoritt) og se en film og slappe litt av for på lørdag er det full rulle igjen fram til eksamen den 28nde.

Jeg gleder meg til det er over. For hans skyld også, han ser vanvittig sliten ut. Som en zombie som sleper seg rundt på dagtid. Han ser ikke noe bedre ut om kvelden når han endelig kommer hjem heller.

Oppdatering kl 16
Og han må jobbe sent alikevel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *