Navneduk med hjort: Forhåndsarbeidet gjort

navneduk med hjort

I min iver etter å komme igang glemte jeg noe jeg tross alt hadde lovet meg selv. At jeg skulle måle opp en bit med aida opp mot en passepartout jeg har liggende slik at jeg kan sy opp en telletråd slik at jeg vet hvor mye plass jeg har til rådighet så jeg slipper og stå på Clas Ohlson og synse på hvilken rammestørrelse som fungerer best til det jeg har tegnet og brodert.

Først la jeg stoffbiten ned, passepartouten over, klippet ut stoffbiten utifra ytre ramma til passepartouten, og så markerte opp inni på endene. Så satte jeg passepartouten tilbake (okey, jeg innrømmer det. Jeg digger å skrive ‘passepartout’) i hylla mi.

Med andre ord har jeg preppet en stoffbit for en gangs skyld FØR jeg har tegnet ferdig mønsteret slik at alt forhåpentligvis passer helt nydelig. Jeg sydde først på en “bord” rundt ytterkanten slik at stoffbiten ikke får frynser. Og etterpå sydde jeg opp en telletråd i svak blå som knapt er synlig slik at det er lettere å plassere og brodere i etterkant.

prepping er viktig

I tillegg har jeg også funnet ut hvilket motto jeg skulle sette på. Jeg ville jo gjerne ha litt tekst der, det blir så kjedelig med alfabetet og diverse tallrekker. Jeg vet det er slik det tradisjonelt er med navnekluter, men akkurat denne kommer til å være “bryllupskluten” vår og da vil man gjerne ha noe personlig.

I første omgang tenkte jeg litt på latinske motto. Marius sitt eget motto er “Semper Iratus” som betyr “alltid sint”. Jeg for min del tenker tilbake da jeg så Addams Family for første gang med Angelica Houston og Raul Julia og dems latinske motto (som egentlig er på røverlatin); “Sic Gorgiamus Allos Subjectatos Nunc” som de liker å påstå betyr “We Gladly Feast on Those Who Would Subdue Us”. Men kjenner jeg har vokst litt fra det med alderen.

Så hva gjør man da? Jo, man googler litt latinske credos og finner fram til “semel in anno licet insanire” som betyr ‘en gang i året kan man være gal’, etterfulgt av datoen da vi giftet oss. Jeg luftet forslaget til Marius og han lo så godt at han nesten fikk saft ut av nesen. En vinner, med andre ord!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *