Jakten på passet og julefrokost i November

dahlia

Mens vi var på ferie kom det brev fra Sverige angående skattepenger og Marius sin avdøde far. I brevet lå det en giro som må løses ut i en Nordea bank i Sverige innen Oktober.

Igår ringte jeg svenske Nordea og spurte pent på halvdårlig svensk (jeg er litt rusten) hvor nærmeste tilgjengelige filial til dette var. Fikk et syrlig svar om at “det spørs jo hvor du er”. Vel, smarten, vi er i Norge. Howbow dah? Ikke at jeg sa det selvsagt, men nevnte at vi er sørøst i landet og enkleste er den nedre norskegrensa som f. eks. Strømstad og deromkring. Fikk adressen til bankfilial i Strømstad og spurte tilfeldigvis om id fra Marius holdt med norsk førerkort. Niks, må ha pass i så fall.

Så i flere timer igår endevendte vi hele leiligheten etter passet til Marius som vi VET er her et sted. Det SKAL være her et sted, men vi finner det simpelthen ikke. Vi har vært igjennom hele bokhylla, og samtlige bøker i bokhylla, alle skuffer, under og bak alle møbler og alle vesker. Vi finner det simpelthen ikke. Passet i seg selv er mest antagelig ikke gyldig lenger ettersom det er fort har gått 20 år siden han har fått det og pass egentlig kun er gyldig i opptil 10 år uansett hvilken dato som står i den boka, men det er noe utrolig frustrerende med å vite at du har det et sted men du finner det faen meg ikke.

Spekulasjonene kjørte høyt etter en stund hvor vi gikk igjennom besøkene de siste par ukene før vi reiste på ferie, hvor vi VET at vi har hatt passet, til vi kom hjem. Jeg tok ikke med noen av våre pass ettersom hans er gammelt og mitt har feil navn (skal fikse det, lover!) og ettersom vi reiser innad skandinaviske land så får de finne seg i å se bankkortet mitt som id. Jeg husker vi hadde vist passbildet hans til min brors samboer for så å flanke med hans militærbildet hvor alt hår er barbert bort og vi lo godt som man alltid gjør. Jeg husker at passet ble lagt i samme skuff som militærbildet, men når jeg har sjekket igår så fant jeg kun militærbildet og ingen tegn til passet.

Broren min kom innom ved et tidspunkt rundt midnatt mens vi stadig lette etter at vi hadde ringt og hørt om “Har Cornflakes lekt med det og fått det med seg kanskje?” men det var heller ikke tilfellet. Og ettersom vi ikke finner det har Marius nå booket time hos politiet for å ordne med et nytt pass.

Og før broren min reiste hjem igjen snakket vi litt om årets julefrokost. Hvert år reiser halve familien min ned til Sjælland for å være med på familietreff med den resterende halvdelen som bor der. Broren min pleier å overlate biten med å finne overnattingssted til meg av forskjellige grunner. Rimelig sikker på at latskap er noe av det også. Men vi spleiser også mellom to familier så overnatting en langhelg på et feriehus blir dermed også langt billigere for begge parter.

Første året bestilte jeg et feriehus i Skaverup som er langs kysten utenfor Vordingborg. Familien vår bor ved Sallerup som ligger utenfor Vordingborg. Huset i seg selv var greit nok, men det var litt lytt og pissekaldt. Vi fikk det liksom aldri helt varmt. Det var også dårlig mobil dekning som gjorde ting litt småkomplisert for oss.

Andre året bestilte jeg via danland på feriehusene de har i Karrebæksminde. Også litt kaldt, men varmet seg greit nok. Det var mindre hus enn første året, hadde færre tv kanaler og ikke noe internet med i huset. I tillegg var det noe galt med komfyren så vi sleit med å lage egen mat. I tillegg hadde broren min midlertidig mistet førerkortet sitt og vi måtte organisere oss på en helt annen måte enn før som gjorde det meste komplisert.

I år ser jeg på Karrebæksminde (og Enø) igjen. Jeg har funnet en ferieleilighet til under 4000 kr for tre netter hvor det er tre soverom og to separate bad. I tillegg er det internett, skandinaviske tv kanaler og parkering rett ved siden av huset. Jeg skal bare dobbeltsjekke med broren min om han liker det han også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *