Kom deg ut!

Bøkeskogen

Livet forandrer seg uten at man selv merker det noen ganger. I vårt tilfelle endret det seg slik at vi ble latere og latere og gjorde mindre og mindre. Det startet da vi kjøpte den første bilen. Plutselig gikk vi aldri noen steder lenger, vi kjørte lange turer i bilen istedet. Før vi visste ordet av det lå brått vekta til Marius på 150 kg og holdt seg der siden. Jeg hadde også gått opp et par kilo. De første 15 kg hadde jeg egentlig bare godt av da jeg tidligere var så tynn at skjelettet mitt stakk ut både her og der. Det var de siste 10 kg i tillegg som ikke gjorde meg noen tjenester akkurat.

Etter en lengre samtale hvor jeg formentlig setter ultimatum “gå til legen og få snakka med noen eller så gjør jeg det for deg!” kom han seg endelig ned til legen og fikk testet seg for det meste og hadde lengre samtale med ham. Ingen diabetes, utrolig nok, men vekttap er nødt til å skje gradvis og ikke for fort eller så legger han bare på seg igjen senere.
Taktikken vi har kommet fram til for at vi begge skal klare å gå stille og rolig ned i vekt igjen består av å gå. Gå masse. Gå hver dag. Og det gjør vi. Hver eneste dag går vi en tur. Vi går en time, enten det er nabolaget eller en tur i Bøkeskogen.

Ifjor sommer da vi var på Langeland gikk vi rundt halve øya den ene dagen, bare sånn fordi vi kunne. Kondisjon og styrke har fått seg en oppsving. Marius har blitt tynnere i ansiktet og rundt magen, men har enda ikke gått ned noe særlig i kg. Vi har ikke vært flinke nok til å endre kostholdet enda. Ikke at det skulle endres drastisk med strenge slankekurer, men at vi skal ha mindre fet mat og mer grønnsaker på tappllerkenen. Det har kommet mer grønt på tallerkenen, men vi mangler stadig litt. Og is lever farlig i fryseren hos oss. Vi koser oss for mye rett og slett.

Første steget dog var også det viktigste. Å begynne å gå. Og fortsette med å gå selv om han kanskje føler at det går for sakte og at han burde gjøre noe annet mer drastisk. Men drastisk skaper bare problemer. Det er bedre å endre livsstilen som gjorde en overvektig enn å gå drastisk til verk for noe man knapt kommer til å orke i to uker for så å gi opp. Noe som er klassisk Marius. To uker, så gidder han ikke mer. Det er et av grunnene til at jeg er med ham og går og passer på at vi kommer oss ut hver dag. Å gå tur kan være dritkjedelig når man er alene, da er det kjekt å ha en turpartner som er med og pusher litt.

Også leker vi pokemon go samtidig selvsagt. Viktig det også.

Lever du et litt for avslappet liv? Kom deg ut og gå deg en tur. Hver dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *