Da regnet tok fra meg hjernen min

Jeg har slitt med migrene de siste femten årene, men selve diagnosen kom for ti år siden. Blant tingene jeg reagerer på er høyt sukkerinnhold, alkohol, hormonendringer, stress og trykkendringer i været. Sistnevnte er sykt irriterende, for det betyr at jeg er følsom for at været endrer seg. For å si det på en annen måte; jeg har lært å hate regn.

Det har regnet de siste par dagene uten at hodet mitt har reagert noe særlig på det. Og jeg var kjempefornøyd for jeg håpet det betydde at dette var endelig en trigger som hadde “gått over”. (Men jeg drakk ikke kaffe idag.. hmm..) Der tok jeg visst grøsselig feil og jeg endte opp med å måtte ta Zomig idag for å klare meg gjennom dagen. Den slår til raskere enn tidligere migrenemedisin jeg har gått på tidligere (sumatriptan), men den har to uheldige bivirkninger som slår ut på meg.

Tar jeg en Zomig på dagtid blir jeg dødstrøtt og vil ikke annet enn å sove. Jeg blir så tung og slapp i kroppen at det er umulig å motstå å legge seg nedpå litt. Noe som fort blir et par timer før man klarer å våkne igjen. I mitt tilfelle pleier det å være at jeg legger meg nedpå i tretiden og blir vekt av Marius når han kommer hjem fra jobb nesten to timer senere. Til tross for det tar det alikevel et par timer til før jeg har hentet meg inn igjen og er klar nok i hodet og kroppen.

Tar jeg en Zomig på kveldstid får jeg søvnløshet og får ikke sove uansett hvor avslappet jeg tror jeg er. Jeg tar Zomigen fordi jeg har tidligere hatt et ikke alltfor ille anfall, men ille nok til at den hindrer meg i å falle i søvn. Og tar jeg pillen får jeg ihvertfall ikke sove. Så uansett hva jeg velger så kan jeg glemme å sove den natten. Og de hersens fuglene begynner å synge allerede i halv fire tiden. Det er halv fire om morgenen, hva faen er det du synger for?!

Jeg har heldigvis sjeldent aura (synsforstyrrelser, sanseforstyrrelser o.l.). For meg er aura et varsel om at anfallet kommer til å bli ekstra ille, det er nok slik mange andre oppfatter det også. Så jeg er selvsagt takknemlig for at jeg har det såpass sjeldent.

Men nå er vi altså i Juni og det har regnet de siste par dagene. Var det ikke meningen at det skulle være sommer akkurat nå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *