Home Hverdagsliv Hjelp, vi er barnevakt!

Hjelp, vi er barnevakt!

25. mai 2017
Hjelp, vi er barnevakt!

Broren min ble far for 4 år siden. Han er den eneste av tre søsken som har fått egne barn. Nøyaktig hva min søsters plan for livet er skal du for all del ikke spørre meg om, men jeg ihvertfall proklamerte ganske tidlig og bestemt ovenfor min mor at det kom ikke på tale at hun fikk barnebarn fra min kant. Marius føler heller ikke at det er aktuelt med egne barn og det er helt greit.

For en uke siden satt jeg hos moren min og snakket litt med henne angående ferie. Ettersom huseier skal pusse opp badet mens vi er på ferie så trenger vi noen til å passe kattene. Så mens vi snakker sammen om løst og fast nevner moren min dette med Cornflakes (vi kaller henne det akkurat nå) og barnevakt. Moren min har tre store katter og når Cornflakes skal være hos henne så liker moren min å passe på at det har blitt vasket over gulvet ettersom kattene bruker kattekassa som står inn og så vandrer rundt på gulvet med de samme potene. Så kommer Cornflakes etterpå og skal leke på samme plassen hvor kattene har gått. Jeg sa meg rimelig enig i at det var en god måte å ordne det på, for man trenger ikke gi ungen toksoplasmose med vilje akkurat. «Men!» som jeg da klarte å melde, «Broren min vet bedre enn å ringe meg for å sitte barnevakt ettersom han vet jeg ikke er spesielt interessert i barn.»

Han måtte jo selvsagt ringe igår og høre om jeg kunne passe Cornflakes i to timer.

Han skulle på jobb klokken halv seks og mor er ikke ferdig på jobb før klokken syv, samt moren min var dessverre utilgjengelig i tillegg. Kunne Cornflakes være hos oss fra klokken fem til syv ? Neste gang jeg snakker med moren min skal jeg tydeligvis passe på hva jeg sier når det gjelder barnepass. Men okey, hun kan vel være her i to timer, sier jeg da.

Med en gang Marius stod opp idag så var det rett inn i stua for å støvsuge og vaske gulv. Vi rydder unna ting vi er redde for at hun kan potensielt skade seg på og tar en liten «babyproofing» av leiligheten. I tillegg setter Marius en deig for å lage rundstykker, han har nemlig funnet ny oppskrift igjen…

Klokken blir fem og min bror ankommer med småtrollet. Huseieren har en datter på samme alder og han har satt opp trampolina for sommeren så det tar ikke lange tiden før hun hopper rundt glad og fornøyd. Gidder ikke engang vinke ha det til far. Helt til far setter seg i bilen selvsagt, da må vi løpe bort til trappa og vinke mens han kjører. De neste 20 minuttene går til å hoppe rundt i trampolina, ved et tidspunkt er til og med jeg og hopper litt rundt mens hun ler og spretter høyt og lavt.

Til slutt er det ikke så gøy med trampoline lenger. «Jeg må tisse!» Shit… Det er mest antagelig fordi jeg ikke har barn selv som gjør at jeg syntes det er utrolig kleint å hjelpe små barn når det gjelder toalett. Jeg vil slippe å fomle med tøy og jeg vil aller minst tørke. Hadde det vært opp til meg i skapelsesverket hadde det blitt «Du kan ikke tisse og bæsje før du er 6 år og finner ut av toalettet og dopapir selv!» Men jeg må hjelpe for hun er bare fire og vi har ikke noe krakk som hun kan klatre opp på. Det var av med bukse og truse og mens jeg heiser henne opp på doen sier hun «Æsj, her lukter det ille!» mens hun holder seg for nesen. Jada, svarer jeg. Det er fordi Marius har gjort rent her inne det. «Hvorfor lukter det da?» Fordi Marius vasker som en mann, sier jeg og flirer. Ihvertfall helt til Marius roper fra kjøkkenet; «Øy! Den hørte jeg, din pøbel!»

Trampolina blir glemt til fordel for innetid så da finner vi fram lego. Marius sin lego, som jeg kunne ha sverget på vi hadde mer av. Her slenges det ut et sengelaken foran tv’en for det er «legoland» og det er der legoen skal være. Jeg har stadig julekuler under sofaen helt inn til veggen etter besøket hennes i November. Jeg orker ikke tanken på legojakt etterpå for å finne alt. Marius blir sittende med henne og bygge litt og si «ja» og «oida» ved noe vi ANTAR var de rette øyeblikkene. Skravla går fort og ikke alltid om det samme. Det merkes at Marius er langt mer avslappet rundt små barn enn det jeg er. Mens de sitter og leker med lego tar jeg et bilde og sender det over snapchat til far og mor for å bekrefte at «so far so good».

Så har lego utspilt sin rolle litt og hun vil vise meg tøyet sitt som hun har med i bæreposen. Nøyaktig hvorfor broren min haddet med seg tre skift med tøy til en fireåring for to timer forstår jeg ikke helt, men hva vet vel jeg? Så leker vi litt med grisen. Som egentlig er en hundeleke vi hadde kjøpt til svigersøsters dobermann men aldri fikk levert og blitt stående ved dekoderen siden. Den nøffer når man trykker på den og hun løper fram og tilbake mens hun hyler av latter. Hundeleke, hvorfor ikke?
Hun går tilbake til å vise meg tøyet og finner fram en boks rislunsj med jordbær. DEN skulle hun spise (selv om hun spiste pannekaker før hun kom). Mens hun unnlater å spise den blir hun sittende og skravle. Om at vi hadde stor tv og at pappa var den som brukte den store tven hjemme og det var en liten tv som mamma så på eller pc’en og da var det ingen tv som Cornflakes kunne se på! Tror jeg…

Også vil vi ikke late som om vi spiser lenger, og trampolina blir interessant igjen mens hun får på seg skoene. Jeg vet ikke hvordan vi havnet der, men vi ble sittende ved et steinbed ved siden av trampolina for å bygge pyramider av småstein. En nabo kommer forbi med et Lambi-kosedyr og Cornflakes blir kjempeglad. Den skulle hun ihvertfall ha med hjem! I ytterligere 20 minutter blir vi sittende og lage småpyramider. Men Cornflakes klarer ikke pyramide, hun skal lage mur! Det tok heldigvis ikke lang tid å rydde det på plass igjen etterpå så ikke huseieren lurer på hvorfor i all verden det er en miniatyr kinesisk langmur langs inngangstrappa.

Skal vi gå inn å se på tegnefilm? spør jeg optimistisk etter å bli lei av å sitte på bakken. «Nei, jeg vil ikke se på tegnefilm.» Dette lille vesenet kan umulig være i slekt med meg! Men til slutt går vi inn igjen og det skal lekes litt mer med lego. Ved dette tidspunktet har ikke Marius flyttet seg, han sitter stadig og leker med legoen sin. Men han har fått slått på tven og jeg skynder meg med å finne fram Disney Channel og setter på filmen «Bolt». Hun følger halvveis med de første 10-15 minuttene helt til vi innser at klokken har blitt syv.

Jeg må spørre en god del ganger om at hun skal finne skoene sine for hun har fått øye på skrivemaskinen min og enser ikke verdenen rundt seg. Hun fikler litt med den og spør meg et par ganger om hva jeg bruker den til før jeg får henne til å våkne ut av transen hennes og får henne i retning av gangen. Da er det på med sko og ned trappa. «Hvorfor er det så mange trapper?» Fordi vi bor i andre etasje. «Hva er der oppe?» En leilighet til. «Hvem bor der?» Det gjør han som eier hele huset. «Så mange trapper det er!» Jepp, det er det.

Vi får barnesetet på plass og spent fast ungen før vi kjører mot Sandefjord. Det var viktig å forklare oss et par ganger gjennom Sandefjord at vi kjørte feil vei. Eller kanskje det var riktig vei og den andre veien hun pekte på var egentlig den som var feil. Også synger hun en sang til Lambi kosedyret. På engelsk. Så blir det mistenkelig stille, men heldigvis lekeprater vi litt med Lambi kosedyret kort tid etter.

Cornflakes blir avlevert hos mor, men vil ikke vinke ha det eller gi klem. Hun gjemmer seg bak en dør når vi kjører og mor står og ler litt. Vi småprater litt sammen på kjøreturen hjem og har blitt ganske enige. Hun er veldig søt, MEN vi skal ikke ha egne og fy flate vi er slitne i hodet akkurat nå.

Memo til selv, kjøpe mer lego.

Kanskje du også vil like disse

Leave a Comment