Home HverdagslivKjæledyr Felix forstår definitivt ikke hint

Felix forstår definitivt ikke hint

14. mai 2017
Felix forstår definitivt ikke hint

Felix har vært en del av familien de siste ti årene siden jeg skaffet ham da jeg bodde i Danmark. Bare noen måneder tidligere hadde jeg fått beskjed om at katten som ble omplassert før jeg reiste, Bliss, dessverre hadde dødd etter akutt sykdom.

Han var 14 uker gammel da jeg først besøkte damen som hadde ham. Hun eide moren hans som hadde vært en tidligere villkatt og til tross for sin nåværende tiltro til mennesker hadde alikevel lært ungene sine å ta avstand. Han hadde visstnok allerede da blitt en dreven jeger og kom hjem med mus og fugl titt og stadig. Det var ikke mulig å klappe ham og han ville ikke komme opp til deg, men han viste interesse via moren sin at han kunne nok bli en trygg og god katt.

De første ukene jeg hadde ham fikk jeg nesten ikke sove. Han satte virkelig ikke pris på å bli flyttet fra et søvning lite sted langs en landevei til midten av Køge ved siden av den travleste veien inn mot København. Det var dessverre ikke snakk om å slippe ham ut, ikke bare fordi jeg var redd han skulle bli påkjørt, men fordi jeg også var redd han ikke ville komme tilbake igjen ettersom han ikke var helt tam.

Den første nærkontakten vi hadde var at han klatret opp på meg mens han trodde jeg sov i sengen og bet meg forsiktig i albuen. Jeg skvatt fordi jeg var ikke forberedt på det og dermed skvatt han også.

Før jul var foreldrene mine på besøk for de skulle på julefrokost med resten av den danske familien som bodde i nærheten. Forholdet til Felix bedret seg den perioden for faren min brukte et triks som var så enkelt at jeg virkelig burde ha tenkt på det selv.

Skinkepålegg…

Så kom tiden hvor vi flyttet tilbake til Norge og selv om det var en travel hovedvei et steinkast unna lot vi ham alikevel få gå ut. Han har vært lykkelig siden virker det som. Han kommer hjem med fugl og mus som før, og noen ganger med kloremerker og sår etter å ha forsvart sitt revir. Jeg har også måttet løpe ut midt på natten opptil flere ganger gjennom årene for å skille ham og et av grendas mange hannkatter. Tanken er at om jeg våkner av hylinga dems så gjør nok en god del andre naboer det også, og da er det viktig at jeg som hans eier kommer ut og får det til å slutte.

Han har blitt en fantastisk sofagris og kan finne på å ligge ved siden av meg i sengen i flere timer mens jeg ser på tv eller har en dårlig dag. Han snorker heldigvis ikke noe særlig og ber om ikke så mye. Han har i tillegg vist seg å være kjempetrygg når det gjelder trafikk. Han nekter nemlig å krysse veien, han går heller rundt og i undergangen enn over veien. Noe jeg lærte den harde måten da jeg prøvde å bære ham hjem en gang og jeg prøvde å gå over veien. Han ble illsint og skulle slippes ned øyeblikkelig. Over tiden har jeg til og med klart å lære ham å sitte på kommando!

Men når det gjelder den faste soverutinen fra kl 10 til 16 i senga er han nesten ikke til å rokke. Commands be damned! Ikke tar han et hint heller når jeg begynner å fjerne dyner og puter for å bytte sengetøy. Da blir det til at man må løfte ham forsiktig og legge ham på en dyne i sofaen eller så får man aldri fred i huset.

Kanskje du også vil like disse

Leave a Comment