Home Hverdagsliv Livet med hjemmekontor

Livet med hjemmekontor

11. mai 2017
Livet med hjemmekontor

Sommeren 2006 reiste jeg til Danmark for å jobbe som kundesupport for et webhotellfirma som trengte noen som kunne skrive og snakke norsk. Ved dette tidspunktet hadde Marius og jeg akkurat blitt sammen igjen etter hans midtlivskrise-pause endelig var over. Jeg reiste alikevel fordi jeg visste at hjemme i Norge ville det være enda vanskeligere for meg å få jobb ettersom jeg ikke hadde høyere utdanning og et stort hull i jobbsøknaden min fra tiden hvor jeg freelancet design og programmering for småpenger.
I denne tidsperioden hadde jeg bokstavelig talt søkt på hundrevis av jobber innad i Norge, Danmark, til og med Island og Grønland. Da dette var før smarttelefoner og Post-i-Butikk skal jeg godt love deg at dama på postkontoret måtte lete lenge for å finne ut av hva portoen til Grønland faktisk var.

Jeg bodde på Sjælland i nesten et år. Sjefen lånte meg en enebolig jeg kunne bo i som han hadde planer om å selge uansett (men aldri fikk gjort viser det seg). Der bodde jeg sammen med to katter, Molly og Felix. Marius reiste og besøkte meg en gang i måneden eller så hvor vi prøvde å passe på å gjøre mest mulig sammen mens vi hadde sjansen.

I denne tidsperioden hadde jeg prøvd å overtale ham til å flytte til Danmark. Jeg likte meg veldig godt der og jeg falt inn i den sjællandske rytmen uten større problemer. Men Marius hadde dessverre ingen interesse av å flytte til Danmark og hadde enda større problemer med å finne en jobb hvor han ikke var overkvalifisert eller MÅTTE kunne snakke dansk. For han er stadig ikke helt stødig der og sliter av og til å forstå.

Så dagen kom på våren i 2007 hvor jeg fortalte sjefen min at jeg ville flytte hjem til Norge igjen ettersom jeg savnet å bo med noen, at jeg var veldig alene ettersom jeg ikke hadde fått noen venner utenfor jobben og at til tross for at jeg flyttet så ville jeg fryktelig gjerne ta med meg jobben min slik at han slapp å finne en ny. Heldigvis er sjefen en grei kar og sa at det var greit. Så lenge jeg oppfylte kravene om fast ip adresse å jobbe fra og opprettet et enkeltmannsforetak jeg kunne sende ham regning fra hver måned så var dette absolutt ikke noe problem. Han betalte til og med for opprettelsen av foretaket og momsregistreringen for at jeg ikke skulle sitte skadelidende økonomisk på grunn av det.

Den første tiden med hjemmekontor var ganske spesiell. Jeg satte jobbmaskinen på samme rom som jeg sitter nå, men det var stadig bare en bod på den tiden med strietapet og dårlig gulv. Den andre maskinen min som jeg brukte for å spille og gjøre andre ting på hadde jeg ikke engang montert opp der inne, den satt inne på soverommet.
Hver morgen våknet jeg opp og satt og halvsov i stolen sittende foran jobbmaskinen fordi jeg følte at jeg MÅTTE sitte der HELE tiden eller så passet jeg ikke jobben min. Selv om jeg kanskje hadde svart all epost, det var ingen som ringte og det ikke var annet jobbmessig jeg behøvde å gjøre. Idag har jeg et langt mer avslappet forhold til jobben min og vet at jeg tross alt får betalt utifra tiden jeg skal være tilgjengelig, ikke for å sitte og niglo på en tom innboks hele dagen.

Jeg har for lengst innsett at jeg er heldig som har så mye tid til overs selv om jeg er “på jobb”. Jeg hadde tid til å starte nettbutikk og holde den gående en periode, til og med under oppmuntring fra sjefen min, mye av oppussingen, maling, diy og annet gjøres på dagtid mens jeg er “på jobb”. Og det er fordi jeg gjør det i perioder hvor det rett og slett ikke er noe annet å gjøre. Det er ingen kunder som sender epost eller ringer for å få hjelp, alt fungerer som det skal. Da gjør det vel ikke noe at jeg tar med meg telefonen og stikker ut på verdandaen for å male en stol i en halvtime.

Jeg har også begynt å systematisk rydde hver eneste dag om det så er klesvask, oppvask, kjøkkenvask eller utsette støvsuginga bare en dag til. Jeg hater å støvsuge, sånn er det bare. Hybelkaninen Gerta med familie i hjørnet på soverommet får bare finne seg i å bli der litt lenger.

Alikevel er det alltid liggende bakerst i hodet mitt. Jeg er begrenset til hva jeg kan gjøre i leiligheten min, for jeg kan ikke gå noen steder i tilfelle noen prøver å kontakte meg over epost eller telefon. Da må jeg flytte meg rett til jobbmaskinen for å hjelpe vedkommende. På grunn av det så er nok hjemmekontor for en person som ikke plages av å være hjemme i lengden. Som takler mye alenetid uten noen å prate med uten å plages av det. (kjefting på katten teller ikke)

I det lange løp ville jeg ikke hatt det noe annerledes. Jeg er takknemlig for jobben jeg fikk ta med meg fra Danmark og all tiden jeg har for meg selv. Livet mitt hadde sett veldig annerledes ut hvis ikke.

Kanskje du også vil like disse

Leave a Comment